Doctor Who er en britisk science fiction-serie som har gått på BBC siden 1963. Serien ble nedlagt i 1989, men gjenoppstod i 2005. Serien handler om en mystisk tidsreisende som kaller seg selv The Doctor («Doktoren»). Doktoren reiser i tid og rom sammen med sine følgesvenner i en tidsmaskin som utvendig likner en politiboks, men på innsiden er mye større.
Serien er ifølge Guinness rekordbok den science fiction-serien som har gått lengst på TV. Den er også en viktig del av britisk populærkultur.
Doctor Who er kjent for fantasifulle historier og banebrytende bruk av elektronisk musikk (først produsert av BBC Radiophonic Workshop og senere av andre komponister). Den er også kjent for oppfinnsomme lavbudsjettseffekter som ble brukt frem til TV-filmen i 1996. I Storbritannia og andre land har serien blitt en kultserie på linje med den amerikanske Star Trek og har hatt stor innflytelse på flere generasjoner britiske manusforfattere; mange av dem vokste opp med serien. Den har også blitt roset av både kritikere og publikum som et av de beste britiske TV-programmene.
Serien ble opprinnelig vist på fjernsyn fra 1963 til 1989, da den ble satt på pause av BBC. En TV-film ble laget i 1996 og serien kom tilbake for fullt i mars 2005. De nye episodene blir produsert av BBC Wales, mens den canadiske TV-stasjonen CBC bidrar med finansieringen. CBC er i rulleteksten listet opp som medprodusent selv om den ikke har noen innvirkning på serien. I Norge viste NRK2 sesongen fra 2005 fra og med 28. september 2005.
Historie
Doctor Who hadde premiere klokken 17.15 23. november 1963 på BBC One. Sydney Newman, som var sjefen for dramaavdelingen hos BBC, utviklet serien sammen med Donald Wilson, C.E. Webber, skribent Anthony Coburn, manusredigerer David Whitaker og Verity Lambert. Sistnevnte fikk også jobben som produsent for serien. Åpningsmelodien ble komponert av Ron Grainer og utført av Delia Derbyshire hos BBC Radiophonic Workshop.
Seriedelen hos BBCs dramaavdeling produserte programmet de neste 26 årene. Etter synkende seertall og dårlig sendetidspunkt ble serien suspendert i 1989 av Jonathan Powell, controller hos BBC One. Selv om serien praktisk talt var kansellert (skuespilleren Sophie Aldred sa i dokumentaren Doctor Who: More Than 30 Years in the TARDIS at hun ble fortalt at serien var kansellert), hevdet BBC at den var bare satt «på pause» og ville returnere.
Selv om produksjonen av serien var stanset hos BBC, håpte de at de kunne finne et uavhengig produksjonsselskap som ville fortsette serien. Philip Segal, en brite som jobbet for Columbia Pictures i USA, henvendte seg til BBC og foreslo at han kunne fortsette serien. Segals forhandlinger endte med at en TV-film ble vist på Fox Network i 1996, som en samproduksjon mellom Fox, Universal Pictures, BBC og BBC Worldwide. Selv om filmen var suksessrik i Storbritannia (den hadde et seertall på 9,1 millioner), var den ikke det i USA (muligens på grunn av dårlig sendetid). Dette gjorde at det ikke ble noen ny serie.
Mens serien var av lufta ble det laget hørespill og skrevet bøker hvor mange av skuespillerne fra serien medvirket. BBC annonserte i september 2003 at de hadde begynt med å produsere en ny serie. I mellomtiden hadde BBC Worldwide i flere år prøvd å finne finansiell støtte til å lage en spillefilm.
Den nye serien debuterte med episoden Rose på BBC One 26. mars 2005. Episoden fikk så gode seertall (10,81 millioner) at BBC allerede fire dager senere annonserte at en julespesial og en sesong til skulle lages. Den nye serien har etter 2013 hatt syv sesonger, med flere spesial-episoder.
I 2013 markerer serien sitt 50-årsjubileum. Dette blir markert på en rekke måter, både offisielt og uoffisielt. Sesong 7 av 2005-serien bestod utelukkende av enkeltstående epsioder og var fylt med referanser til tidligere Doktorer og episoder, flere eksklusive tilbakeblikk på seriens historie har blitt sluppet av BBC, og den 23. November 2013 klokken 19:50 GMT, på selve jubileumsdagen, sendes en 75-minutters spesialepisode som blant annet reintroduserer den tiende Doktoren, spilt av David Tennant, og en hittil ukjent Doktor, spilt av John Hurt.
Format I perioden 1963–1989 var hver episode en del av en større historie. Flesteparten av disse historiene var fire eller seks episoder lange. I de siste årene ble det også vanlig med historier som var tre episode lange. Det finnes tre nevneverdige unntak; The Daleks' Master Plan, som var tolv episoder lang; den ti episoder lange The War Games og The Trial of a Time Lord, som var fjorten episoder lang. Sistnevnte varte en hel sesong og bestod av fire underhistorier, hver med en separat tittel.
Serien var laget for å være delvis pedagogisk og en serie hele familien kunne se på på lørdagskvelden. Det var meningen at historiene skulle skifte mellom å finne sted i viktige perioder i historien (slik som den franske revolusjon, romerriket og slaget ved Culloden), noe som skulle lære den yngre delen av seerne om disse hendelsene, og historier som skulle finne sted i fremtiden. Disse skulle lære seerne om vitenskap. Dette var reflektert i den originale besetningen da serien begynte. En av dem var naturfaglærer og en annen var historielærer.
Det endte opp med at science fiction-aspektet tok over og de historiene som omhandlet en periode i jordens fortid ble faset ut etter The Highlanders (1965). Disse historiene var også upopulære blant de som laget serien. Serien fortsatte med å ha historier som foregikk i fortiden, men tidsperioden ble brukt som et bakteppe for science fiction-historier. Unntaket er Black Orchid som foregikk på 1920-tallet i Storbritannia og som ikke hadde noen science fiction-elementer, bortsett fra at Doktoren reiser i tid.
De første historiene var som føljetonger, hvor hver historie fortsatte der hvor den forrige sluttet og hver episode hadde sin egen tittel, selv om de ble produsert som atskilte historier med sine egne produksjonskoder. Etter The Gunfighters (1966)) gikk produksjonsteamet over til å bruke et navn på hele historien og episodene fikk et nummer. Hva man skal kalle de første historiene blir ofte debattert blant fans.
Doctor Who gikk på BBC i 26 sesonger, fra 23. november 1963 til 6. desember 1989. Noen av de mer fremtredende skribentene som skrev for serien var Terry Nation, Henry Lincoln, Douglas Adams, Robert Holmes, Terrance Dicks, Dennis Spooner, Eric Saward, Malcolm Hulke, Christopher H. Bidmead, Stephen Gallagher, Brian Hayles, Chris Boucher, Marc Platt og Ben Aaronovitch.
Siden 1963 har det blitt vist over 700 episoder av Doctor Who. Disse har variert i lengde fra 25 minutter (lengden brukt på de aller fleste episodene) til 90 minutter (The Five Doctors og TV-filmen).
Seriens format ble forandret da den begynte igjen i 2005. Episodene gikk over til å vare 45 minutter og hver episode var en separat historie, bortsett fra tre to-delere. Russel T. Davies er i dag produsent og hovedskribent for serien. Mark Gatiss, Paul Cornell, Robert Shearman og Steven Moffat bidrar også med historier. Etter 4 sesonger i den nye serien, har nå Doctor Who gått forbi Star Treks antall episoder (rundt 726). Skuespilleren som innehar tittelrollen for øyeblikket er kontraktfestet for tre nye sesonger.
Den nye serien blir filmet i 625-linjers PAL DigiBeta i 16:9. Sony tilbydde BBC et HD-kamera for den nye serien som en del av en sponsoravtale, men det var for sent til at det kunne brukes på den nye serien. På daværende tidspunkt kunne BBC heller ikke kringkaste i HD. Fra og med spesialepisoden The Waters of Mars, november 2009, spilles Doctor Who nå inn i HD.
Doktoren thumb|Mark 2 tardis av glassfiber. Brukt i perioden 1980–1989. I begynnelsen av serien var Doktoren en mystisk person fra en annen planet, som man visste veldig lite om. Alt man fikk vite var at han og hans barnebarn Susan levde i eksil og de reiste rundt i en maskin som ble kalt for Tardis (forkortelse for Time And Relative Dimension(s) In Space). Tardisen ser ut som en gammeldags politiboks på utsiden på grunn av en funksjonssvikt i kameleonkretsen. Den er også større på innsiden enn på utsiden.
Doktoren var i begynnelsen bråsint og skummel, men han mildnet etterhvert. Det ble senere fortalt at han var på flukt fra sin egen art som kaller seg for tidsherrene (Time Lords), og han kan også regenerere når han holder på å dø. En av bivirkningene er at han skifter utseende totalt. Dette gjorde det mulig å bytte ut skuespilleren som spilte Doktoren når han ville slutte i serien. Det har vært elleve forskjellige skuespillere som har spilt Doktoren på TV.
Hver inkarnasjon har hatt sin egen personlighet og særheter. Dette er en liste over alle de som har spilt Doktoren: Den første Doktoren, spilt av William Hartnell (1963–1966) Den andre Doktoren, spilt av Patrick Troughton (1966–1969) Den tredje Doktoren, spilt av Jon Pertwee (1970–1974) Den fjerde Doktoren, spilt av Tom Baker (1974–1981) Den femte Doktoren, spilt av Peter Davison (1981–1984) Den sjette Doktoren, spilt av Colin Baker (1984–1986) Den sjuende Doktoren, spilt av Sylvester McCoy (1987–1989, 1996) Den åttende Doktoren, spilt av Paul McGann (1996, 2013) Krigs-doktoren (vanligvis ikke oppgitt med nummer), spilt av John Hurt (50-årsjubileet for serien, 2013) Den niende Doktoren, spilt av Christopher Eccleston (2005) Den tiende Doktoren, spilt av David Tennant (2005–2010) Den ellevte Doktoren, spilt av Matt Smith (2010–2013) Den tolvte Doktoren, spilt av Peter Capaldi (2014–2017) Den trettende Doktoren, spilt av Jodie Whittaker (2017–høsten 2022) Den fjortende Doktoren, David Tennant som tidligere spillte Den tiende doktoren returnerer til serien, nå som den fjortende inkarnasjonen av Doktoren. Det var tidligere trodd at Ncuti Gatwa som ble introdusert som den neste Doktoren, skulle ta over etter Jodie Whittaker, men andre planer var lagt for serien videre. Ncuti Gatwa ble senere annonsert som Den femtende Doktoren.
Richard Hurndall spilte den første Doktoren i episoden The Five Doctors i 1983 siden William Hartnell døde i 1975. I 2017 spilte David Bradley rollen som den første Doktoren i Peter Capaldi’s siste episode Twice Upon a Time.
Tidsherrer kan regenerere tolv ganger, men i sesongavslutningen (julespesial) i 2013 avslørte doktoren at han hadde slått systemet og kunne regenerere enda en gang. I TV-filmen fra 1996 ble det avslørt at Doktoren er halvt menneske på morssiden (noe som var veldig kontroversielt blant en del fans) og i 2005 ble det avslørt at den niende Doktoren var den siste av sitt slag.
Regenereringen ble alltid skrevet inn i historien før 2005. Da serien begynte igjen i 2005, ble det ikke vist at den åttende Doktoren regenererte og ble til den niende Doktoren. Russel T. Davies sa i en episode av Doctor Who Confidential at å vise regenereringen etter en så lang pause ville ha forvirret mange av seerne og siden man ikke visste hvem den åttende Doktoren var så hadde man også mistet dramatikken. Den niende Doktoren kommenterer utseendet sitt i episoden Rose, noe som indikerer at regenerasjonen har skjedd nylig. Dette ble også plukket opp senere, ved 50-årsjubileet i 2013, da det ble skrevet inn en ekstra Doktor (Krigs-Doktoren) mellom den åttende og den niende Doktoren.
Christopher Eccleston valgte å slutte i serien etter bare en sesong og han regenerte til den tiende Doktoren i episoden The Parting of the Ways. Tennants første episode som den tiende Doktoren var The Christmas Invasion som ble vist 25. desember 2005. David Tennant spilte inn tre sesonger fulle sesonger. 2009 var et pauseår i Doctor Who og hadde ingen sesong. Det ble i stedet fire/fem spesialepisoder fordelt utover året;
The Next Doctor (desember 2008) The Dead Planet (april 2009) The Waters of Mars (november 2009) The End of Time, del 1 (desember 2009) The End of Time, del 2 (januar 2010)