Koronapandemien, koronaviruspandemien eller covid-19-pandemien var et verdensomspennende utbrudd av luftveisinfeksjonen covid-19. Sykdommen ble første gang konstatert i desember 2019 i millionbyen Wuhan i den kinesiske provinsen Hubei. Den utviklet seg i løpet av januar 2020 til en epidemi i deler av Kina, og bredte seg deretter til hele verden som en pandemi. Utbruddet ble utløst av det til da ukjente koronaviruset Sars-CoV-2.
Pandemien har forårsaket en økonomisk stagnasjon i både Norge og verden, og fått omfattende sosiale og sosioøkonomiske konsekvenser for samfunnet. thumb|Offisiell plakat fra Helsedirektoratet med informasjon om koronaviruset SARS-CoV-2 som forårsaker den farlige og smittsomme luftveisbetennelsen covid-19. Koronaviruspandemien begynte med et utbrudd av koronaviruset SARS-CoV-2. Viruset dukket opp i Wuhan i Kina seint i 2019, og det første smittetilfellet under virusutbruddet i Norge ble kjent 26. februar 2020.
Oppdagelse i Wuhan Utbruddet ble først oppdaget i Wuhan, en millionby i provinsen Hubei i Kina. Viruset ble påvist hos personer i Wuhan som hadde pådratt seg en lungebetennelse med uklar opprinnelse. Flere av dem jobbet i og rundt bodene på Huanan sjømatmarked, der det blant annet ble solgt levende dyr. Personer som blir smittet kan få sykdommen covid-19, som er en form for luftveisinfeksjon. Mange av personene som ble smittet, hadde vært på dette markedet som drev engroshandel med levende og døde dyr og fisk – ye wei. Varene var blant annet kyllinger og fasaner. Det ble ikke solgt flaggermus på dette markedet. Én hypotese er at viruset oppstod i flaggermus fra slekten rhinolophus som er naturlig reservoar for et virus (SARSr-CoV RaTG13) svært likt SARS-CoV-2. Skjelldyr er også naturlig reservoar for koronavirus, og fylogenetiske analyser indikerer at pangolinen er en potensiell reservoar-vert snarere enn en mellomvert for SARS-CoV-2. Flaggermusviruset ligner mest på SARS-CoV-2 men det smitter neppe mennesker, mens skjelldyrviruset vil lettere smitte mennesker. Det spekuleres derfor om de to virusene på et tidspunkt kan ha rekombinert, da begge dyrene er insektspisende nattdyr og finnes i samme områder. Alternativet er at kilden til viruset hos mennesker ser ut til å være skjelldyr.
Den 15. januar 2020 opplyste kinesiske myndigheter at viruset kunne ha spredt seg mellom familiemedlemmer, og at det var mulig at viruset kunne smitte mellom mennesker.
Inkubasjonstiden, perioden fra en er smittet og til sykdommen bryter ut, kan variere fra én til 14 dager, sa Kinas helseminister 26. januar 2020,. Videre sa han at viruset kan smitte også i den symptomfrie inkubasjonstiden. I slutten av januar vurderte kinesiske myndigheter utbruddet som en kategori B-sykdom på linje med AIDS, SARS og polio. Ikke desto mindre håndterte myndighetene det som en kategori A-sykdom – som Kina ellers bare har to av: kolera og byllepest.
15. mars 2020 var over mennesker rapportert smittet i 141 land og territorier verden over. Omkring mennesker var bekreftet døde.
2. april 2020 var over mennesker rapportert smittet av viruset ifølge worldometer. Den 3. april er over mennesker døde av viruset og over mennesker er friske fra viruset.
Den 27. desember ble en mann innlagt på Hôpital Avicenne i Bobigny nær Paris i Frankrike og testet for influensa; testen var negativ. Den 3. mai 2020 meddelte imidlertid Yves Cohen, leder for gjenoppliving (resuscitation) ved hospitalet, at en senere gjentatt testing av prøvematerialet fra desember hadde vist at mannen hadde hatt covid-19. Cohen sa at det var for tidlig å si om mannen hadde vært Frankrikes «pasient null».
I Europa (per 15. mars) var Italia, Island, Norge, Spania og Sveits de hardest rammede landene etter bekreftede smittede per innbyggere. I Lombardia døde 113 pasienter av viruset i løpet av ett døgn 7. mars 2020. Per 15. mars 2020 har italienere blitt bekreftet korona-positive eller døde av viruset. I Norge er bekreftet smittet og døde av viruset.
Verdens helseorganisasjon erklærte 11. mars 2020 virusutbruddet som en pandemi. 5. mai 2023 erklærte Verdens helseorganisasjon slutten til virusutbruddet som en internasjonal folkehelsetrussel; organisasjonen har ikke erklært slutten til selve pandemien.
Smitteoverføring, syke og døde
Døde Viruset hadde ifølge Verdens helseorganisasjon per smittet personer, hvorav er bekreftet døde pr. . Barn blir i svært liten grad syke, men det var ved inngangen av mars 2020 uklart om det er fordi de ikke smittes, eller fordi de ikke blir syke av viruset. Ingen barn i Kina var i mars 2020 rapportert døde som følge av viruset.
Financial Times sammenlignet dødstall i områder hvor viruset ble spredd med dødstall for samme måneder i et normalår. For Lombardia var det eller 155 % flere døde enn et normalt år og Bergamo hadde 464 % over normalen noe som er det høyeste i verden. New York hadde 200 % over normalen og den nest høyeste økte dødeligheten i verden etter Bergamo. Avisen anslår en underrapportering av dødstall på rundt 50 % noe som innebærer at det til midten av april var 318 000 døde, og ikke 201 000 døde slik de enkelte lands myndigheter til sammen har rapportert. The Economist anslo i midten av mai at Sverige, Frankrike, Spania og Belgia hadde registret dødsfall av covid-19 på 90-100 % av antall dødsfall over det normale for årstiden. Mens Italia hadde en underrapportering ved at omkring 50 % de unormale dødsfallene i perioden ble relatert til viruset. Istanbul hadde i april omtrent 40 % av tilfellene i Tyrkia og de 1 900 registrerte døde i Istanbul per slutten av mai anslås å være halvparten av det reelle tallet. I midten av juni anslo The Economist at Storbritannia og Spania hadde størst antall unormale dødsfall (excess deaths) med nær 1000 flere døde per 1 million innbyggere enn normalt (regnet fra det tidspunktet der de første 50 døde var registrert). Italia over 700, Sverige hadde 400 flere døde, USA nær 400, Tyskland under 100 og Danmark rundt 50 flere døde per 1 million innbyggere.The Economist, 20. juni 2020, s. 24
Ifølge analyser gjengitt i The Economist har pandemier de foregående 60 årene vært mindre dødelig i demokratiske land enn i andre land. Dødeligheten av covid-19 (regnet som døde per 1 000 smittede) i perioden mars–mai har vært klart høyere i demokratiske land (som USA) og The Economist mistenker at mindre demokratiske land (som Kina og Saudi-Arabia) har manipulert statistikken. I mai 2021 anslo The Economist at det for verden under ett har vært 7 til 12 millioner flere dødsfall enn normalt. Dette er omtrent tre ganger så mange som bekreftet døde i offisielle tall. Underrapporteringen skyldes blant annet at det kreves en positiv test på viruset for å regnes med i de offisielle tallene. Sør-Afrika har offisielt nær 100 døde per 100.000 innbyggere, det høyeste sør for Sahara, The Economist tror også dette tallet er klart lavere enn realiteten. The Economist anslo 2. september 2021 de samlede dødstallene så langt til 15 millioner, noe som er minst 3 ganger flere enn offisielle tallene. The Economist anslår at det riktige tallet med 95 % sikkerhet ligger mellom 9 og 18 millioner.
I 2020 går covid-19 trolig forbi brystkreft og malaria som dødsårsak globalt. I april 2020 var covid-19 vanligere dødsårsak enn diabetes og trafikkulykker, og var blant de hyppigste dødsårsakene i verden. På det meste var covid-19 bare forbigått av lungebetennelse som dødsårsak globalt.
Tyskland har et velfungerende statsapparat og offentlig administrasjon og lyktes i stor grad med å bremse spredning av viruset. Den 17. april ble det erklært at viruset var under kontroll (seks uker etter det første dødsfallet). Landet tok tidlig i bruk smittesporing for å hindre spredning av viruset og hadde noen av Europas minst strenge restriksjoner under epidemien (skoler og restauranter ble stengt, forsamlinger ble forbudt, mens fabrikker og annet næringsliv fortsatte som normalt). Helseministeren satte tidlig i gang tiltak ved utsette alle ikke-akutte behandlinger og utvide intensivkapasiteten (som allerede var stor) på sykehusene. Omfattende testing (opp til 360 000 hver uke) gjorde at syke ble identifisert og innlagt i en tidlig fase av sykdommen. Hver enkelt smittet person ble fulgt opp av en kontaktperson i lokaladministrasjonen. De første tilfellene ble registrert på Webastos hovedkontor nær München og ble raskt sporet til en kinesisk medarbeider som hadde deltatt på seminar der. En annen medarbeider hos Webasto ble trolig smittet da en syk kollega sendte ham en saltbøsse. Sør i Bayern kom det inn smitte med personer som hadde vært på skiferie i Tirol, og en tredagers ølfestival tidlig i mars var en effektiv virusspreder.Financial Times, 6. juni 2020.
Forventet levealder gikk ned i de fleste rike land under pandemien, unntatt i Norge og Danmark der den gikk litt opp.
I USA var 13 % dødsfall over 65 år relatert til covid-smitte, som dødsårsak bare overgått av kreft og hjertesykdom. Blant personer over 65 døde 1 av 100 av epidemien, totalt 600.000 dødsfall. Høsten 2021 var det rundt 1000 dødsfall daglig i USA.
Internasjonal spredning thumb|Informasjon til togpassasjerer om utbruddet av coronavirus
Viruset spredde seg i løpet av noen få måneder til alle verdens kontinenter.
Per 24. januar 2020 hadde følgende asiatiske land smittede personer: Japan, Nepal, Singapore, Sør-Korea, Taiwan, Thailand og Vietnam. I tillegg var det påvist smittede personer i de to administrative regionene Hong Kong og Macao. Det første smittetilfellet i Europa ble registrert i Frankrike 25. januar.Slik har myndighetene styrt etter virusutbruddet. Dagens Næringsliv, 12. mars 2020, s.10.
Japan var et av de første landene utenom Kina som registrerte smitte. Myndighetene i Japan innførte begrensede restriksjoner 7. april og 15 % av landets sykehussenger ble reservert til smittede. Spredningen i Japan har vært langt mindre enn ventet og i slutten av mai var det registrert 850 dødsfall og 16 500 smittede. Det er uklart hvorfor det har vært så lite smittespredning. Frivillige tiltak hos befolkningen, tradisjon for bruk av munnbind, lite tradisjon for klemming og det er ikke vanlig at eldre bor sammen med yngre familiemedlemmer er lansert som mulig forklaringer. Utbredt bruk av BCG-vaksine siden 1952 er en forklaring det forskes på. Helsemyndighetene fikk informasjon om smitteveier mens «Diamond Princess» lå i karantene i Yokohama havn fra tidlig februar.Dagens Næringsliv, 26. mai 2020, s. 20.
Vietnam hadde ved utgangen av mai 328 registrert smittede og ingen døde. Det er litt usikkert hvor troverdige disse tallene er. De første smittetilfellene ble oppdaget 23. januar etter at landet flere uker tidligere hadde innført streng grensekontroll og karantenebestemmelser. Områder i landet med påviste smittetilfeller ble helt stengt, og Vietnam var det første landet utenom Kina med slike tiltak. Med få smittede har landets helsevesen vært i stand til å spore smitten.
26. februar 2020 fikk Norge og Danmark sine første smittede. Sør-Korea, Japan, Iran og Italia hadde på det tidspunktet mer enn 100 smittede, og hadde også dødsfall forbundet med viruset. 43 land hadde i slutten av februar smittede personer, over halvparten av disse hadde fem eller færre kjente tilfeller. Algerie og Egypt fikk også sine første tilfeller, slik at viruset hadde nådd alle kontinenter.
Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyste 30. januar 2020 at spredningen førte til at den ble oppgradert til en internasjonal folkehelsekrise. 11. mars 2020 ble virusutbruddet erklært en pandemi på grunn av omfanget av spredningen og at spredningen var ute av kontroll. WHO opplyste 13. mars 2020 at Europa nå utgjorde pandemiens episentrum.