Hermine «Minka» Grønvold, født Hermann (1862–1931) var en østerriksk kunstner. Hennes verker var svært populære i samtiden. miniatyr|Bernt og Minka Grønvold tegnet av Erik Werenskiold i 1898.
Liv og virke Hun var født Hermine Hermann som datter av den velstående fabrikkeieren Friedrich Carl Hermann og Bertha Schöner. Blant bekjente gikk hun under kallenavnet "Minka". Faren eide tekstilfabrikken "k.k. privilegirte Spinnerei und Weberei F.C. Hermann" i Reutte. Minka var gift med den norske kunstneren og kunstsamleren Bernt Grønvold. Hennes søster Hedwig Hermann giftet seg med Marcus Grønvold, bror til Bernt Grønvold, i 1881. Bernt og Minka må også ha giftet seg tidlig i 1880-årene. På grunn av Minkas formue kunne de to bygge en omfattende kunstsamling og støtte sine norske kunstnerkolleger, blant andre Erik Werenskiold. Deres hjem i Berlin, Max Klingers tidligere atelier, var en yndet møteplass for norske kunstnere og tysk kulturelite, og var frekventert av blant andre Max Liebermann, Walther Rathenau, Gerhard Hauptmann, Erik Werenskiold og Bjørnstjerne Bjørnson.
Minka Grønvold studerte ved kvinneakademiet i München i 1883. Hun arbeidet mest som tegner og foretrakk pastell og akvarell. Hennes motiver er ofte kvinner og barn, gjerne i poetiske, drømmeaktige situasjoner, der en tilknytning til symbolismen er tydelig (for eksempel Under gjøketreet, Mor og Barn og Venninner). Hennes tegnestil er typisk for 1890-tallets dekorative flatestil og antagelig influert av japanske tresnitt som paret også eide en betydelig samling av.
miniatyr|Minka Grønvold, «Engel med glorie på kne ved elvebredden», oktober 1897. Kull, pastell og akvarell på papir. Nasjonalmuseet
Utstillinger og ettermæle I 1898 stilte Minka Grønvold ut sammen med sin ektemann på Blomqvist i Kristiania. Hennes arbeider på utstillingen ble godt mottatt og Nasjonalgalleriet kjøpte 10 tegninger.Nasjonalgalleriets forhandlingsprotokoll 1893-1905, okt.-nov. 1898. Nasjonalmuseets dokumentasjonsarkiv NMFK/NG-1000/A/Aa/L0003 Hun var også representert på en kollektivutstilling i Berlin, igjen sammen med sin ektemann, i 1899.
Kunstneren Christian Skredsvig skrev om Minka Grønvold og hennes kunst:"Kunst skal hverken vække Sorg eller Glæde, men få os til at drømme. Disse Ord passer så godt til fru Minka Grønvolds skjønne Billeder hos Blomquist. For hennes Kunst vækker blålige Erindringer om fjerne Lande og Folk vi aldrig så, men som derfor bedårer os mest.
Ti hvad er vel Dagens Trær og Mennesker, Blomster og Græs? Alt visner i et Sekund. Vor Drøm lader det visne, for den vil. Og ubønnhørlig skaber den ny Jord og ny Himmel. Jeg fattes de fagre Ord som kunde give et Begreb om dette fine, enestående Kunstnertemperament, og vil derfor bare sige: Gak, se og fryd Dere alle sammen!"Etter sin manns død i 1923 skjenket Minka Grønvold en betydelig samling på 6 malerier av Bernt Grønvold (1924) og 11 verk av Erik Werenskiold (1926) til Bergen Billedgalleri. I sine senere år ble hun svært opptatt av okkultisme, spiritisme og teosofi. I forbindelse med hennes bortgang i november 1931 ble det skrevet og spekulert i norsk presse om at hun skal ha vært offer for svindel i okkulte kretser, og at dette var en medvirkende årsak til hennes død. Referanser
Litteratur
Hannover, Emil (1906). Politiken, 1906, nr. 102. København, JP/Politikens hus. Hannover, Emil (1907). "Weibliche Kunst. Minka Grönvold". Kunst und Künstler, bind V, s. 397–404. Berlin, Bruno Cassirer Jordan, Sverre (1973). Fra et langt kunstnerliv. Bergen, John Grieg. Nordhagen, Per Jonas (1982–1986). «Minka Grønvold». Norsk kunstnerleksikon. Oslo, Universitetsforlaget. Steinmetz, Wiebke (2009). «Grönvold, Minka (Hermine; geb. Herrmann)». Allgemeines Künstlerlexikon. München/Leipzig: K.G. Saur. Østby, Leif (1982). Den store tradisjon: essays om billedkunst. Oslo, Gyldendal.
Eksterne lenker
Minka Grønvold i Nasjonalmuseets samling.
Kategori:Østerrikske malere