Frederik (født 2. februar 1651, død 7. oktober 1724) var den annen hertug av den sønderborgske hertugslekt Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg.
Han var eldste sønn av hertug Philip Ludvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg og Anna Margrethe, landgrevinne av Hessen-Homburg (1629–1686). Som sin far gikk han i østerriksk tjeneste, og endte som keiserlig feltmarskalk.
I 1672 inngikk han et økonomisk fordelaktig ekteskap med Charlotte von Liegnitz-Brieg-Wohlau (1652–1707), men da brudens mor, Luise von Anhalt-Dessau (1631–1680), ikke ville vite av ham, ble det inngått i hemmelighet. Det endte med at Frederik ble kastet i fengsel, men på forbønn fra hans far og kong Christian V av Danmark og Norge, slapp han ut igjen etter få uker, og kunne omsider feire bryllup med keiserens tillatelse.
Da vielsen var overstået viste Frederik ikke påtrengede interesse for sin kone. Han reiste tilbake til sitt regiment, og besøkte henne kun sjeldent i Schlesien. I 1674 fødte hun sønnen Leopold, og oppholdt seg med ham mest hos moren. På Wiesenburg, som Frederik hadde overtatt etter faren, satte hun ikke sine ben. I 1680 fikk hun innvilget skilmisse, mot at sønnen Leopold fikk oppholde seg hos Frederik på Wiesenburg.
Frederik levet videre på familiegodset med en stab på 36 personer. Hans ekskone gikk i kloster, og døde der i 1707. Selv døde han på Wiesenburg i 1724. Ikke lenge etter solgte sønnen Leopold familegodset til kurfyrsten av Sachsen.
Referanser
Kategori:Huset Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg Kategori:Riddere av Elefantordenen