Amphiscolytini Bothrosternini Cactopinini Carphodicticini Coptonotini Corthylini Cryphalini Crypturgini Cylindrobrotini Diamerini Dryocoetini Ernoporini Hexacolini Hylastini Hylesinini Hylurgini Hyorrhynchini Hypoborini Ipini Micracidini Phloeosinini Phloeotribini Phrixosomatini Polygraphini Premnobiini Scolytini Scolytoplatypodini Trypophloeini Xyleborini Xyloctonini Xyloterini
thumb|left|Eggtunneler og larveganger, under bark, fra stor granbarkbillen Ips typographus.
Barkbiller (Scolytinae) er en gruppe av biller, og systematisk utgjør de en delgruppe av snutebillene (Curculionidae).
En av de mest kjente i Europa er stor granbarkbille, Ips typographus, en vanlig art i granskog.
Utseende Gruppen barkbiller består av mange ganske like, små brunsvarte arter. Det finnes 68 arter i Norge, og de er mellom 2-8 millimeter lange. Kroppen er mer eller mindre sylindrisk. Hodet er stort og bredt, med relativt store fasettøyne som oftest er innskåret i framkanten, av og til helt delt i en øvre og en nedre del. Noen arter (for eksempel i slekten Hylastes) har en markert, kort snute, andre ikke. Antennene er knebøyde og ganske korte, og ender i en kraftig kølle. Brystkjoldet (pronotum) er oftest omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Dekkvingene er parallellsidige, og ender tvert. Mange grupper har bakerst i midten en stor grop som er kantet med kraftige tenner. Beina er nokså korte. Larvene er bleke og C-formede med ingen bein og en markert hodekapsel.
Levevis thumb|left|180px|Duftfelle for barkbiller Barkbiller flest lever under barken på døende eller døde trær. De regnes derfor ikke som et alvorlig skadedyr. I Skandinavia er det kun stor granbarkbille (Ips typographus) som kan opptre i så store mengder at de i ekstreme tilfeller kan angripe og drepe levende trær ved selve billeangrepet. I tillegg er det noen arter som sprer sopp eller virus som kan drepe trær, som almebarkbiller (se under).
Hunnen hos barkbillene har små fordypninger bakerst på sine dekkvinger, disse brukes som en «øse» når hun graver ganger under barken på trær. Øsen brukes til å transportere boremelet vekk.
I gangene barkbillehunnen har gravd ut, legges eggene. Barkbillehunner lager et fast mønster av ganger under barken. Hver art har sitt eget mønster. Hos de fleste arter av barkbiller brukes feromoner (luktstoffer) til å tiltrekke det andre kjønnet. Hos stor granbarkbille skiller hanner ut feromoner når de er klare til å ta i mot hunner. Dette har man utnyttet i bekjemping av disse billene ved å sette ut feller agnet med feromoner, som fanger tusenvis av begge kjønn. Dessverre blir billenes naturlige fiender (blant annet maurbiller) også tiltrukket av feromonene og omkommer ofte i store mengde i fellene.
Et variert kjønnsliv Barkbillene oppviser en rekke forskjellige strategier for formering og yngelpleie. En del arter er haplodiploide: hunnene er diploide, men hannene er haploide, som vil si at de har bare halvparten så mange kromosomer som hunnen. I slike arter utvikler hannene fra ubefruktede egg. Hos de haplodiploide barkbillene er innavl reglen, med paringer mellom søsken eventuelt mor og sønner. Noen hunner i den skarptannete barkbillen formerer seg klonalt via partenogenese. De fleste andre har mer konvensjonelle mønstre med paring mellom ubslektede individer. Noen tropiske barkbiller som lever i bladstilker har uvanlig lav fruktbarhet til insekter å være – hver hunn kan legge kanskje bare fem-seks egg i løpet av levetiden. Dette kompenseres med at overlevelsen er uvanlig høy på grunn av billenes utpregede yngelpleie.
Ambrosiabiller De fleste barkbiller lever av det saftige sevjelaget (kambiet) mellom barken og veden, men noen borer også innover i veden. En slik gruppe er ambrosiabillene, som ikke ernærer seg av selve veden, men av sopp som de dyrker på veden. I Norge, finnes denne levemåten hos løvtrebarkbille og andre arter av Xyleborus. Tunnelene går gjerne dypt inn mot kjernen i treet. Soppene de dyrker er beslektet med gjærsopp, og de skiller ut en gjær- eller øl-lignende lukt som tiltrekker andre ambrosiabiller til treet. Ved er ganske næringsfattig, men soppene som vokser på den er derimot næringsrike, og det gjør at ambrosiabillene kan fullføre utviklingen sin ganske raskt (3 – 14 uker) i kontrast til andre vedlevende biller som gjerne bruker flere år på utviklingen. De nyklekte billene tar med seg sporer av soppene i spesielle lommer (mycangia) når de flyr ut for starte nye kolonier. Ambrosiabillenes tunneler og deres assosierte sopp kan forringe vedens verdi som tømmer, og ambrosiabiller er derfor regnet som skadedyr på tropiske tømmertrær.
Almesyke Noen av artene i slekten splintborere (Scolytus) angriper alm, der hunnen legger egg på svekkede trær. Hun gnager en rett morgang og legger en rekke egg der. Larvene gnager først i rett vinkel ut fra morgangen og sprer seg så utover slik at larvenes ganger radierer ut fra morgangen. Det store problemet er at disse billene sprer soppen Ceratocystis ulmi, som dreper almetrærne. Sykdommen kalles almesyke, og har nesten utryddet modne almetrær i store deler av Europa; den har også spredt seg noe på Østlandet i Norge. Rotskudd kommer fortsatt opp, men alle de store trærne er drept av soppen. I Norge er det trolig for det meste almesplintborer (Scolytus laevis) som sprer sykdommen.
Systematisk inndeling thumb|300px| Pityophthorus pityographus thumb|300px| Dryocoetes autographus thumb|300px| Stor granbarkbille (Ips typographus) thumb|300px| Scolytus mali, en splintborer thumb|300px| Stor margborer (Tomicus piniperda) thumb|300px| Stripet vedborer (Trypodendron lineatum) Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi). Oppgitte arter er de som finnes i Norge.
Vingede insekter Orden biller (Coleoptera Linnaeus, 1758) Underorden Polyphaga Emery, 1886 Gruppe Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilie snute- og barkbiller (Curculionoidea Latreille, 1802) Familien snutebiller (Curculionidae Latreille, 1802) Underfamilie barkbiller (Scolytinae Latreille, 1804) delgruppe Amphiscolytini Mandelshtam & Beaver, 2003 delgruppe Bothrosternini Blandford, 1896 delgruppe Cactopinini Chamberlin, 1939 delgruppe Carphodicticini Wood, 1971 delgruppe Coptonotini Chapuis, 1869 delgruppe Coriacephilini Johnson, 2020 delgruppe Corthylini LeConte, 1876 Pityophthorus micrographus (Linnaeus, 1758) Pityophthorus lichtensteinii (Ratzeburg, 1837) Pityophthorus pubescens (Marsham, 1802) Pityophthorus glabratus Eichhoff, 1878 Pityophthorus tragardhi Spessivtseff, 1921 delgruppe Cryphalini Lindemann, 1877 Cryphalus abietis (Ratzeburg, 1837) Cryphalus saltuarius Weise, 1891 delgruppe Crypturgini LeConte, 1876 Slekten dvergbarkbiller, Crypturgus Ericshon, 1836 Crypturgus subcribrosus Eggers, 1933 Crypturgus cinereus (Herbst, 1793) Crypturgus pusillus (Gyllenhal, 1813) Crypturgus hispidulus Thomson, 1870 delgruppe Cylindrobrotini Kirejtshuk, Azar, Beaver, Mandelshtam & Nel, 2009 delgruppe Diamerini Hagedorn, 1909 delgruppe Dryocoetini Lindemann, 1877 Lymantor coryli (Perris, 1855) Dryocoetes villosus (Fabricius, 1792) Dryocoetes alni (Georg, 1856) Dryocoetes autographus (Ratzeburg, 1837) Dryocoetes hectographus Reitter, 1913 Taphrorychus bicolor (Herbst, 1793) delgruppe Ernoporini Nüsslin, 1911 Ernoporicus caucasicus (Lindemann, 1876) Ernoporus tiliae (Panzer, 1793) delgruppe Hexacolini Eichhoff, 1878 delgruppe Hylastini LeConte, 1876 Hylurgops glabratus (Zetterstedt, 1828) bleik barkbille Hylurgops palliatus (Gyllenhal, 1813) fururotbille, Hylastes brunneus Erichson, 1836 granrotbille, Hylastes cunicularius Erichson, 1836 Hylastes attenuatus Erichson, 1836 Hylastes angustatus (Herbst, 1793) Hylastes opacus Erichson, 1836 delgruppe Hylesinini Erichson, 1836 stor askebarkbille, Hylesinus crenatus (Fabricius, 1787) Hylesinus oleiperda (Fabricius, 1792) flekket askebarkbille, Hylesinus fraxini (Panzer, 1799) flekket askebarkbille Hylesinus varius (Fabricius, 1775) delgruppe Hylurgini Gistel, 1848 Xylechinus pilosus (Ratzeburg, 1837) Hylurgus ligniperda (Fabricius, 1787) liten margborer, Tomicus minor (Hartig, 1834) stor margborer, Tomicus piniperda (Linnaeus, 1758) kjempebarkbille, Dendroctonus micans (Kugelann, 1794) delgruppe Hyorrhynchini Hopkins, 1915 delgruppe Hypoborini Nuesslin, 1911 delgruppe Ipini Latreille, 1807 sekstannet granbarkbille Pityogenes chalcographus (Linnaeus, 1761) Pityogenes trepanatus (Nördlinger, 1848) firtannet barkbille Pityogenes quadridens (Hartig, 1834) totannet barkbille Pityogenes bidentatus (Herbst, 1783) Orthotomicus longicollis (Gyllenhal, 1827) rundtannet barkbille Orthotomicus proximus (Eichhoff, 1868) Orthotomicus suturalis (Gyllenhal, 1827) Orthotomicus laricis (Fabricius, 1792) skarptannete barkbille, Ips acuminatus (Gyllenhal, 1827) tolvtannet barkbille Ips sexdentatus (Börner, 1776) dobbelttannet barkbille Ips duplicatus (Sahlberg, 1836) Stor granbarkbille Ips typographus (Linnaeus, 1758) delgruppe Micracidini LeConte, 1876 delgruppe Phloeosinini Nuesslin, 1912 delgruppe Phloeotribini Chapuis, 1869 Phloeotribus spinulosus (Rey, 1883) delgruppe Phrixosomatini Wood, 1978 delgruppe Polygraphini Chapuis, 1869 Polygraphus subopacus Thomson, 1871 dobbeltøyet barkbille Polygraphus poligraphus (Linnaeus, 1758) Polygraphus punctifrons Thomson, 1886 delgruppe Premnobiini Browne, 1962 delgruppe Scolytini Latreille, 1804, splintborere Scolytus scolytus (Fabricius, 1775) bjørkesplintborer, Scolytus ratzeburgi Janson, 1856 almesplintborer, Scolytus laevis Chapuis, 1873 eikesplintborer, Scolytus intricatus (Ratzeburg, 1837) frukttresplintborer, Scolytus rugulosus (Ratzeburg, 1837) delgruppe Scolytoplatypodini Blandford, 1893 delgruppe Trypophloeini Nüsslin, 1911 Trypophloeus alni (Lindemann, 1875) Trypophloeus bispinulus Eggers, 1927 Trypophloeus asperatus (Gyllenhal, 1813) Trypophloeus grothii (Hagedorn, 1904) delgruppe Xyleborini LeConte, 1876 løvtrebarkbille, Xyleborus dispar (Fabricius, 1792) Xyleborus cryptographus (Ratzeburg, 1837) Xyleborus monographus (Fabricius, 1792) – trolig utdødd i Norge Xyleborinus saxeseni (Ratzeburg, 1837) delgruppe Xyloctonini Eichhoff, 1878 delgruppe Xyloterini Lindemann, 1876 lauvvedborer Trypodendron domesticum (Linnaeus, 1758) Trypodendron proximum (Nijima, 1909) stripet vedborer, Trypodendron lineatum (Olivier, 1795) Trypodendron signatum (Fabricius, 1792)
Referanser
Kilder Olberg, S. 2007. Agrilus cyanescens Ratzeburg, 1837 (Buprestidae) and Xyleborus monographus (Fabricius, 1792) (Curculionidae) – two new but probably extinct Norwegian Coleoptera. Norwegian Journal of Entomology 54: 115-116.
Eksterne lenker
Scolytinae - Fauna Europaea American and Mexican Bark and Ambrosia beetles (engelsk) Southern Pine Beetle on the Forest Encyclopedia Network Ips, engraver beetles (engelsk) Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Kategori:Snutebiller
Kategori:Skadedyr Kategori:Biller formelt beskrevet i 1807 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille