thumb|Drammensveien 82 (oppført i 1930, huser nå Kroatias og Venezuelas ambassader) thumb|Tidligere stasjonsmesterbolig ved Bestun stasjon thumb|Den tidligere stasjonsmesterboligen ved Skøyen stasjon
Eivind Gleditsch (født 24. mars 1885 i Mandal, død 28. juli 1943 i Oslo) var en norsk arkitekt. Han var bror til Ellen Gleditsch og Kristian Gleditsch.
Utdannelse og virke Gleditsch tok avgangseksamen fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt 30. juni 1908.Trondhjems Adresseavis, 1. juli 1908 Han arbeidet deretter en periode som assistent på arkitektkontoret til Gustav Guldbrandsen.
I 1912 etablerte Gleditsch egen praksis, og fra 1913 var han lærer for bygningsklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Omtrent fra samme tid arbeidet han som jernbanearkitekt. Da hadde han allerede deltatt i flere arkitektkonkurranser om utforming av jernbanestasjoner.Se f.eks. Dagbladet, 8. november 1912. Gleditsch var dessuten tegnelærer ved Norsk Korrespondanseskole og utarbeidet kursopplegg for dem.Se f.eks. annonser i Aftenposten 29. juli og 12. august 1922 samt skolens jubileumsbok og Skoleplan med driftsberetning 1942–1943.
I sitt virke som arkitekt tegnet Gleditsch bygårder og villaer, hovedsakelig i nybarokk, men det er som jernbanearkitekt han har satt mest spor etter seg, skjønt et par av stasjonsbygningene er revet. Gleditsch involverte seg også i spørsmålet om jernbanens trasé gjennom Oslo.
Gleditsch er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Verker i utvalg Årstallet angir ferdigstillelsen hvis ikke annet er oppgitt. 1913: Stasjonsmesterbolig ved Bjørgeseter stasjon – sammen med Gudmund Hoel 1913: Enkle vokterboliger ved Nordagutu stasjon – dels sammen med Gudmund HoelNSB Arkitektkontoret, s. 66. 1913: Detaljer på Ådalsbruk stasjonNSB Arkitektkontoret, s. 116. 1913: Detaljer på Charlottenlund stasjon – sammen med Gudmund HoelNSB Arkitektkontoret, s. 118. 1916: 2 vokterboliger ved Øysteinstul stasjon på Sørlandsbanen (tegnet 1913, oppført 1916; nr.1 er fredet)Hartmann et al, s. 195. I forbindelse med utvidelsen og elektrifiseringen av Drammenbanen: 1916: Ny bygning og plattformhus ved Skøyen stasjon Hartmann et al, s. 126. 1917: Skarpsno stasjon (senere revet) 1918: ny bygning ved Bestun stasjon 1919: ny stasjonsbygning ved Blommenholm stasjon ca. 1917: Stasjoner på Bratsbergbanen – sammen med Gudmund Hoel: Tinnegrend stoppested (brant 2012) Dalsvatn stoppested Valebø stasjon Nisterud stasjon Hoppestad stoppested Borgestad stasjon 1920: Murvilla i Schiøtts vei 8 på Bygdøy, for M.O. Schøyen ca. 1920–1923: Stasjoner på Nordlandsbanen mellom Sunnan og Grong (tatt i bruk noe senere) Stod stasjon (revet 1989) Valøy stasjon Jørstad stasjon ca. 1920: Tilbygg på Kiellands dropsfabrikk (revet og erstattet med nytt bygg 1938–39) 1921: Bygdøy allé 26, Oslo ca. 1923: Transformatorstasjoner ved Katterat og Narvik stasjon (sammen med Gudmund Hoel) til Ofotbanens elektrifisering i 1923Hartmann et al, s. 180. 1926: Innredning av lokaler for «De døves forening», Nordstrand i OsloHenning Dahl: De døves forening 1878–1928 (Oslo, 1928), s. 45–46. 1930: Murvilla i Drammensveien 82, Oslo, oppført for J.B. Bakke (nå Venezuelas og Kroatias ambassader)
Litteratur Norges statsbaner Arkitektkontoret ca. 1850–1913 (Riksarkivet, 1996)
Referanser Arne Vesterlid og Eivind Gleditsch: Jernbanen gjennom Oslo, i Byggekunst 1935, s. 32–33.
Kategori:Norske arkitekter Kategori:Alumni fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt