Friedrich Jeckeln (1895–1946) var en tysk SS-offiser som hadde en ledene rolle i gjennomføring av holocaust i de okkuperte delene av Sovjetunionen. Han var ansvarlig for drap på over sivile, hovedsakelig i Ukraina og Latvia.
Jeckeln ble etter andre verdenskrig dømt til døden for krigsforbrytelser av en sovjetisk domstol i Riga og straks hengt offentlig 3. februar 1946 i Riga i Latvia i Sovjetunionen.Bennett, G. H. (2011). Exploring the World of the Second and Third Tier Men in the Holocaust: The Interrogation of Friedrich Jeckeln: Engineer and Executioner. Liverpool Law Review, 32(1), 1.
Han beskrives som fanatisk tilhenger av nazistenes utryddelsespolitikk. Jeckeln kjente Adolf Hitler personlig og var en av Himmlers mest betrodde medarbeidere. Han var en sentral person i gjennomføring av holocaust i de erobrede områdene av Sovjetunionen. Til sammen ledet eller organiserte han massedrap ved skyting på over 100.000 mennesker. Legen i Jeckelns stab beskrev ham som en ekte psykopat. Ved rettsoppgjøret i Riga innrømmet Jeckeln alt og svarte klart og presist på alle spørsmål uten å vise følelser.
Liv og virke Bakgrunn Friedrich Jeckeln ble født 2. februar 1895 i Hornberg i Schwarzwald i Storhertugdømmet Baden i Det tyske keiserrike der faren var fabrikkarbeider. Han tok Oberrealschule i Freiburg im Breisgau, og fortsatte med yrkesrettet utdannelse i Anhalt. Han avbrøt studiene i tekniske fag i Köthen for å slutte seg til militæret.Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO.Bennett, G. H. (2013). The Nazi, the Painter and the Forgotten Story of the SS Road. Reaktion Books. Han tjenestegjorde i hæren under første verdenskrig; under stillingskrigen i Champagne i 1916 ble han alvorlig såret. Deretter fortsatte han i FliegertruppeReinhard Bein: Juden in Braunschweig. 1900–1945. Materialien zur Landesgeschichte. 2. Auflage, Braunschweig 1988, s. 51. ved Flieger-Ersatz-Abteilung 5 frem til krigens slutt.
Deretter tilhørte han Grenzschutz Ost til han ble dimittert 20. januar 1919.Joachim Lilla: Leitende Verwaltungsbeamte und Funktionsträger in Westfalen und Lippe (1918–1945/46). Biographisches Handbuch, Münster 2004, s. 186. Under tjenestetiden ble han tildelt Jernkorset av andre klasse for sin innsats, og hadde løytnants grad da han ble dimittert.
Jeckeln slo seg etter første verdenskrigen ned ved Danzig som godsforvalter. Han var misfornøyd med Weimarrepublikken og var medlem av et Freikorps.
Ekteskap og antisemittisme Han giftet seg der med Charlotte Hirsch som hadde jødisk far og en ikke-jødisk mor. Jeckeln hevdet senere at han etter hvert oppdaget at Hirsch-familien var jødisk. Etter at paret hadde fått tre barn sammen, forlot han Charlotte, og nektet å betale det barnebidraget som retten påla ham. Charlotte klaget til NSDAPs leder Adolf Hitler i 1932. Til dette svarte Heinrich Himmler at Jeckeln tjente for lite til å betale barnebidrag. Jeckeln fremstilte senere dette som at han var god tysker, lurt i en felle av jøder. Han fremstilte Charlottes far som særlig grisk. Det mislykte ekteskapet medvirket trolig til å styrke Jeckelns antisemittisme. Barna ble av nazistene ansett som Mischlinge.
I 1929 giftet Jeckeln seg med Annemarie Wienss fra Danzig. Hun var velstående nok til å kunne forsørge familien. Paret fikk fem barn sammen.
NSDAP-politiker, SS-offiser
Jeckeln meldte seg inn i nazipartiet NSDAP i 1929 og ble medlem av SS i desember 1930. Han spilte en viktig rolle i nazifiseringen av Braunschweig tidlig i 1930-årene og ble valgt inn i Riksdagen i 1932. thumb|Minnesmerke over Rieseberg-mordene. Da Hitler kom til makten i 1933, fikk Jeckeln ansvar for SS-gruppe sør og rang som SS Gruppenführer. Samtidig var han politikommissær. Han ble forfremmet til Obergruppenführer i 1936..
Rieseberg-mordenehttp://www.vernetztes-gedaechtnis.de/rieseberg.htm i 4. juli 1933 var nazistenes første terrorhandling etter at de kom til makten. Elleve kommunister og sosialister ble drept i småbyen Rieseberg utenfor Braunschweig. Jeckeln sørget i rollen som politikommissær for at drapene ikke ble etterforsket og hadde trolig selv beordret drapene. Jeckeln kritiserte åpent nazistenes besatthet av forestillingen om blonde og blåøyde «ariere». Han medvirket til trakassering av jøder, blant annet i Braunschweig fra 1933, og var sentral i organiseringen av Krystallnatten i Braunschweig og Hannover. Ifølge vitnemål etter krigen gikk Jeckeln i brutalitet og effektivitet lenger en ordren krevde.
Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 ble Jeckeln overført til Waffen SS. Hans enhet, annet regiment av Totenkopf-divisjonen, ledet an i angrepet på Nederland i 1940. Enheten rykket raskt frem, og divisjonen kom ikke til kamp før den var inne på fransk område.
Holocaust
Før invasjonen av Sovjetunionen i 1941 ble Jeckeln, Erich von dem Bach-Zelewski og Hans-Adolf Prützmann utpekt til øverste ledere for SS og politi (HSSPF) henholdsvis i sør, i midten og i nord av de okkuperte sovjetiske områder. SS-toppsjef Himmler innkalte 11. juni 1941 et firedagers møte i Wewelsburg med Heydrich, Kurt Daluege, Karl Wolff, Bach-Zelewski, Prützmann og Jeckeln. På møtet ble ideen om demografisk omorganisering Øst-Europa og Himmler antok at dette ville medføre omtrent 30 millioner døde. Utnevnelsen innebar at de var blant Himmlers nærmeste og mest betrodde medarbeidere. De hadde ansvar for orden og sikkerhet i de erobrede områdene. Sammen med Einsatzgruppene A, B, C og D hadde de ansvar for masseskytinger som sommeren og høsten 1941 utviklet seg til systematisk massedrap særlig på jøder, senere kjent som holocaust.
Einsatzgruppene var i utgangspunktet sikkerhetsstyrker som skulle eliminere alle som ble ansett som en trussel mot tyskerne sikkerhet og mot oppbygging av det tyske herrevelde i øst. Med Jeckelns oppfordring reiste Einsatzgruppene rundt i Ukraina og på Krim og drev massedrap fra august til desember 1941. Enheter fra Wehrmacht støttet og medvirket i massakrene på jøder. I månedsskifet juli-august 1941 drepte Jeckelns styrker 7000 menn, kvinner og barn. Himmler kalte 12. august Jeckeln til sitt hovedkvarter og forklarte irritert at tempoet var for lavt. Etter møtet trappet Jeckeln opp drapstakten.Longerich, P. (2011). Heinrich Himmler: A Life. Oxford University Press, Oxford. Jeckeln og hans mannskap skal i løpet av august eller sent juli 1941 ha trappet opp drapsarbeidet til å inkludere jødiske kvinner og barn; noe som innebar en fullstendig utslettelse av den jødiske befolkningen. Ordren om opptrapping skal ha kommet fra Himmler.
Jeckeln utviklet blant annet «sardinmetoden» (Sardinenpackung) mens han arbeidet i Ukraina. Ved sardinmetoden måtte ofrene legge seg med hodet mot føttene på likene nede i massegraven før det ble skutt ovenfra. På denne måten ble det mindre tomrom mellom likene i massegraven enn når ofrene ble skutt på kanten og falt uryddig ned i grøften. Jeckeln skrøt av at han på denne måten sparte plass og dermed gravearbeid. Etter at store deler av Ukraina høsten 1941 ble beskrevet som jødefritt, byttet Prützmann og Jeckeln område.
Fra midten av juli 1941 ble radiomeldinger om pågående massedrap ved østfronten fanget opp av britisk etterretning og dekodet i Bletchley Park. Blant annet fremgikk det av en melding dekodet 23. august 1941 at Jeckeln var travelt opptatt med å drepe jøder. Basert på meldingene fra østfronten holdt Churchill en radiotale der han understreket at hele distrikter i øst ble «exterminated» uten å nevne at ofrene stort sett var jøder.
Jeckeln ble utnevnt til HSSPF for de nordlige okkuperte områdene tidlig i november 1941, til erstatning for Prützmann. Høsten 1942 og vinteren 1943 drepte Dirlewanger-brigaden, på oppdrag av Jeckeln, titusenvis av jøder i Hviterussland blant annet fra gettoene i Baranavitsjy og i Slutsk.
Annen virksomhet i de nordlige områdene I 1942 fokuserte han på bekjempelse av sovjetiske partisaner og gjennomførte store aksjoner i Ostland og Nord-Russland. Den norske legion sto under Jeckelns kommando i Kampfgruppe Jeckeln og medvirket ved kampene om Leningrad.Emberland, T. (2012). Himmlers Norge. H. Aschehoug & Co. På oppdrag av 18. tyske arme dannet Jeckeln 17. februar 1942 en stridsenhet av blant annet SS-folk, politibataljoner, estiske og latviske styrker (Schutzmannschaften). Disse deltok i strid og avlastet regulære hærstyrker ved beleiringen av Leningrad i 1942; dette var en av få tilfeller der vanlige SS-mannskap deltok i vanlig strid ved frontlinjen.
Ukraina I juli 1941 var det rundt 170 000 jøder i og omkring Zjytomyr og Vinnytsia, innen november 1941 var halvparten av disse drept av enheter under Jeckelns kommando: 1. SS brigade, flere politibataljoner, Einsatzgruppe C og Wehrmacht-soldater. Jeckeln hadde selv oppsyn med massakrer blant annet på 800 menn og kvinner 27. juli 1941. I Dnepropetrovsk ledet Jeckeln massakrer på 15.000 jøder sommeren 1941. I løpet av august 1941 ledet Jeckeln massakrer på 44.000 mennesker.
Kamenets-Podolsk
Sommeren 1941 ble 22 000 jøder fra selve Ungarn og fra annekterte områder deportert over grensen til Galicja som da hadde blitt erobret av tyske styrker. Jeckelns stabskompani med bistand fra Ordnungspolizei bataljon 320 drepte de fleste av disse sammen med noen lokale jøder fra 27. august. Jeckeln meldte direkte til Himmler at 23 600 personer var drept i løpet av to-tre dager ved Kamenets-Podolsk. På andre dag av massakren ble 11 000 henrettet og dumpet i et stort bombekrater som tjente som massegrav.
Massakren var planlagt på et møte mellom tyske sivile og militære (Wehrmacht) myndigheter 25. august og var den mest omfattende så langt i krigen. Massakren i Kamenets-Podolsk var på tiden en massakre uten sidestykke og var den første massakren med femsifret antall ofre. Av de 18.000 deporterte fra Ungarn overlevde omkring 2000. Jeckeln la opp massedrapene for at de skulle skje raskt og ordnet. Ved Kamenets-Podolsk observerte han drapsprosessen fra en liten høyde. I forbindelse med massakren skal han holdt en teatralsk tale der han pekte på et av ofrene og uttalte "Se på denne mannen. Han er en typisk jøde som må utryddes for at vi tyskere kan leve."
Babij Jar På et møte den 26. september 1941 besluttet de tyske okkupantene at alle jøder i Kyiv skulle henrettes som gjengjeldelse for sabotasjeaksjonene utført av NKVD. Tilstede på møtet var SS-Obergruppenführer Friedrich Jeckeln, befalhavende for Einsatzgruppe C, SS-Brigadeführer Otto Rasch, befalhavende for Sonderkommando 4a i Einsatzgruppe C, SS-Standartenführer Paul Blobel og bykommandant generalmajor Friedrich Georg Eberhardt.Av Harald Welzer benämnd Kurt Eberhardt, se Welzer, Harald, Gärningsmän, s. 154. Henrettelsen ble utført av Blobels Sonderkommando («spesialkommando») 4a forsterket med reservepoliti fra Hamburg (bataljon 45) og politi fra Bremen (bataljon 303). På to dager 29. og 30. september 1941 ble det i Babij Jar myrdet 33 771 ukrainske jøder ifølge Einsatzgruppens egen rapport. Etter massakren holdt Jeckeln en stor fest med ekstra alkohol for mannskapet som hadde medvirket og talte der om nødvendigheten av å avrette jødene.
Latvia
miniatyr|Sovjetisk minnesmerke over Rumbulamassakren.
Jeckeln overtok høsten 1941 ansvaret for Ostland fra Prützmann noe som forverret situasjonen for jødene i Latvia.