Eiker-dialekta er ei dialekt som snakkes i Eiker-bygdene i Buskerud fylke. Mange av dialektens særegenheter finner man også i Drammens området. Modum-dialekta har også en rekke fellestrekk og like ord.
Som mange andre dialekter er den i ferd med å dø ut, fordi man slutter å bruke de spesielle dialekt-ordene.
Folk på Æiker (Eiker) er æikværinger (eikværinger).
Et eksempel på dialekten er for eksempe "Skarru værra me' på kino?" eller "De lå æin hæLv kæLv i æLva å fLaut".
Særtrekk Eiker-dialekta ligger i målføregruppen «Midt-østlandsk» med innslag av «Vikværsk» («viksk»). Dialekta kjennetegnes blant annet av følgende trekk:
Uttale, bøyningsmønstre, preposisjoner tjukk L – som i foLk, gåL (skrives gård) kløyvd infinitiv, dvs. noen infinitivsformer ender på -a og noen ender på -e, f.eks. å komma, å flyge hankjønnsord har bøyningsmønster som i en hest – hesten – hestær – hestane, ongær; ongane, guttane, lærerane og -ere, -est i gradbøying av adjektiv intetkjønnsord kan få flertallsendelser, som i et hus – huset – huser – husene jamvekt i substantiv – for eksempel i æin slea, en dråpa. Trykket havner gjerne på første stavelse, i likhet med andre dialekter på Østlandet og mange andre steder i landet.
Virru, skarru, mårru, harru er typiske eksempler på dialektas verb- og pronomensammentrekninger.
preposisjonen gjennom erstattes med mellom – eikværinger kjører mellom Drammen, går mellom døra, mellom skauen og mellom livet. spørreordet hvem erstatter hvilken/hvilket i mange sammenhenger: hvem tog skal vi ta , hvem side leste du det på man legger ofte trykk på første stavelse, som i frukten bannan.
Dialektord og uttrykk
i stedet for fot/føtter brukes nederst i beina i stede for å løpe fLyr vi Værra og gjørra: være og gjøre BæLmørt eller bekmørt: helt mørkt ute (mørkt som bek) Å snakke i et merrasig: å snakke mye og uten pauser Å mævle: å spise bare det beste (spise bare pålegget og ikke brødet) Å skromle: å skumre: i skromlinga: i skumringen Å hevLe seg: du sklir, men klarer å ta deg inn før du detter. Har opphav fra tømmerhengsler hvor "hevlegutter" sørget for at stokker som ikke skulle slippes ut fulgte med stokker som skulle slippes, hevlet at det skjedde. Å lesa i avisa: lese avisa SLøkk lyse: slå av lyset I mårra: i morgen Ikke en kjeft: ikke en eneste person Drasse på: bæra med seg eller ha med seg, dra med seg noe man ikke behøver eller helst ville vært foruten Jeg er i beit: jeg mangler noe eller er gått tom for ett elle annet Jeg drar over en tur: jeg går (eller kjører) til noen Han lå å kava: slå eller fekte rundt seg med armer og bein, ofte i vann, snø eller når man er i trøbbel, kave brukes også om å streve eller kjase, gjerne når man prøver å komme seg ut av en vanskelig situasjon Ligge andføttes: ligge i samme seng, med hode og bein hver sin veg
HøLjer ner: regner kraftig Speller ny (helt ny) Æi rake (en rake) Æi kjærring: er ei gift kone eller ei gammal dame (ikke noe negativt å værra kjærring) På varastyr: ha litt ekstra i bakhånd Æi hinketakke: steinen eller pucken man kaster når man hopper paradis Å være fulkint: utspekulert, en luring Detta her: Dette her Gubbevarremævæl: Gud bevare meg for vel, brukes som forsterkende utrop, eksempel gubbevarremævæl for noe tull man har Innaforr (innenfor), Utaforr (utenfor), Bortaforr (bortenfor), Oppaforr (ovenfor) og Nerraforr (nedenfor) Mårran (morgen), meddan (middag) og ettermeddan eller eftan (ettermiddag)
Uttale Stedsnavn Burru Darrbu Bærrsjø Høkksun eller i nyere tid Håkksun KråkkstæLva eller i nyere tid KråkkstaæLva Lerbærr Lossmon MjøndaLn/MøndaRn SkåsæLva Steinbærr SoLbæræLva Vestfåssn Ukedager og måneder
Mændan, tirsdan, onsdan, torsdan, fredan, lørdan og søndan. Jannuar, ferbuar, mars, april, mai, junni, juli, æugust, settæmber, åktober, november og dæsember.
Ordeksempler på Eiker-dialekt Ord i parentes er standard østnorsk.
Aksla (skulderen) Apal (epletre) Arbe, ærbe (arbeid) Atal (ekkel, umedgjørlig) Aure (ørret) ser at det har vært vanlig ut fra stedsnavn Avvis (avis) Baka (bake) Bannan (banan) Bein (rett) Beinste (korteste) Beinvei (snarvei) Bennsin (bensin) Bett (bitt) "de er dåli fiskebett" Bikkje (hund) Bilane (bilene) Bjønn (bjørn) BLeik (blek) Bole (bordet) Brei (bred) Brølløpp (bryllup) Brøst (bryst) Byting (tosk, idiot) Bælje (grine, brøle, raute, ule) Bælme (å drikke store mengder raskt) Bærj (berg) Bærje (redde) Bærme (folk som oppfører seg negativt eller skadelig) Børge (handle på krita) Bånn (bunn) Dass (toalett) DarN (dalen) Datt, Detta (falt, falle) Dems (deres) Drekke, Drekki (drikke, drukket) Drepa (drepe) Dråpa (dråpe) Dugurd (formiddagsmat) DæL (dal) Dønn (helt, aldeles, absolutt) Dåli (dårlig) Eftasvæl (måltid mellom middag og kveldsmat) Eta (spise) Fille (klut) FLaut (fløt) Flyafille (nedsettende om ung jente eller kvinne) FLøtta, FLøtt deg (flytte, flytt deg) FoLk (mennesker, personer) FoLka (folkene, menneskene) Fyllik (dranker, alkoholiker, drukkenbolt) FævvL, FugL (fugl) Førkje (jente eller kvinne, ofte nedsettende) Førr (førti) GaffaL (gaffel) GåL (gård) Grass (gress) Grava (grave) Grine (gråte) Gæent (galt, veldig uvanlig, ekstremt) skrives gærent GøLv (gulv) Haga (have) Hara (hare) Hau (haug) Hengslete (en som er litt mager og har dårlig kroppsholdning) Himat (hjem) Himbrent (hjemmebrent) Himmærn (himmelen) Hjemmat (hjem) Honkle (haltende ustø gange) Hu, Henner, A (hun) Hue (hode) Hurv (mengde, mange) "En hel hurv" Huse (huske) Huttre (fryse litt) Hæle (orke) Hælj, Halja (helg) HæLv (halv) Hærte (dele på) Hæsj (hals) Hæsse (hesje) Høgge (hugge) HøL (hull) Hønn (horn) I tor (ut av/fra) Jors (gjøre med vilje) Jugahærs (jughals) Jælaus (hjelpeløs, uten driv og kraft) Jæle (gjerde) Jørra (gjøre) Jørs (gjøre med vilje) Jåt (skrytete, prangende eller overdrevent) Kar (mann) Kaffi (kaffe) Kjakablakk (hyggelig betegnelse på en gutt) Kjakan (kinne) Kjeike (krangle) Kjingelvev (spindelvev) Kjælke (kjelke) Kjærka, Kjærke (kirken) Klea (klærne) KLeije (klø) Knabbe (stjele, rappe) Komma (komme) Kopa (å ikke gjøre noe) "Han satt nå der å kopa" Kryne (gni ansiktet med snø) KæLv (kalv) Laga (lage) Lauv (løv) Lesa (lese) Løst (lyst) Mala (male) Masa (mase) Me (med) MjæLk (melk) MjøL (mel) Mukke (protestere eller si imot) "Det var ingen som mukka" Mårken (ting som begynner å gå i oppløysing) Neggu (neimen) Neva (neve) Onga (ungene) Pelle (plukke) Pisse (urinere) Plæv (plog) Pløksle (plogfurer, pløyd mark) Potitt (potet) Pælme (kaste) Påk (kjepp) avkappet stykke av en gren, brukes til for eksempel å gjete kuer Påsa (pose) Rake, Høyrake, Løvrake (rive) Rakkarunge (rampete unge) Ramla (falt) Ræv (rev) Ræva (rompa) Røre (rote, si mye rart) Rørekølle (en som roter mye eller ikke har orden på ting) Saga (sage) Sitta (sitte) Ska (skal) Skrall (litt syk) Skauen, Skævven (skogen) Skjæi (skje) Skjul (uthus) Slea, Sleda (slede) Sia (siden) Starrinlys (stearinlys) Stega (stige) StjæLa, Stæle (stjele) Stønn (stund) Svara (svare) SykkaL (sykkel) SæLan (selen) Sætra (seteren) Såva (sove) Tel (til) Ti (tid) Tjue (tyve) Tor (av) Trøkke (dytte/trykke) TæLa (tele) Usel (elendig, dårlig, ekkel) Uvørn (uforsiktig, tar sjanser) Veitekake (hvetekake) Vetta (vite) VæLa (verden) Værra (være) Vønn (vånd) Vårs (oss) ÆLj (elg) ÆLva (elven) Æske (eske) Ævve, Ævva (øye, øynene) Åffer (hvorfor) Åffårno? (hva for noe?) Åkarn (åkeren) ÅkkLe (ankel) ÅLbåga (albue) Åmm (ovn) Årntli (ordentlig, virkelig, ekstremt) skrives ordentlig Åssen (hvordan)
Sang på eiker-dialekt Olav Aas har i 2021 gitt ut albumet Hjemmat tel Eiker hvor han synger på eiker-dialekt, det var et oppdrag fra Drammen og Eiker Mållag.
Se også
Flatbygdmål Midtøstlandsmål Vikværsk
Referanser
Kategori:Norske dialekter Kategori:Øvre Eiker Kategori:Nedre Eiker Kategori:Kultur i Drammen Kategori:Øvre Eikers historie Kategori:Kultur i Øvre Eiker