Einar Nilsen Sigstad (1891–1976) var en norsk gårdbruker og politiker som var Bondepartiets første ordfører i Biri kommune og NS-ordfører under andre verdenskrig. Etter krigen ble han dømt for landssvik.

Privatliv og gårdsdrift Einar Sigstad ble født 3. mars 1891 på Sigstad i Biri kommune, som sønn av gårdbruker Nils Evensen Sigstad og Julie Evensen (f. Homb Suttestad). I 1912 ble han uteksaminert som agronom fra Haave landbruksskole på Lillehammer, og i 1916 overtok han farsgården Sigstad. I 1931 kom den første traktoren til gards.

Han giftet seg med Irene Elisabet von Enzberg (født 1892 i Kristiania – død 1967). Irene Enzberg hadde tysk familiebakgrunn og ble norsk statsborger i 1910. Sigstad døde 16. september 1976 i Gjøvik kommune.

Virke

Styreverv i lokalsamfunnet Sigstad hadde mange posisjoner i bygdesamfunnet i årene etter han tok over farsgården og fram til andre verdenskrig. Han var også aktiv i en rekke selskaper, og var blant annet med i komiteen som etablerte Fischer Bruk.

Han var også aktiv i Mjøsdistriktenes Skogeierforening, og var formann ved Biri Meieri i flere år. Fra 1923 til 1934 satt han i styret for Biri Sparebank.

Politikk

Før andre verdenskrig Sigstad ble aktiv i Landmandsforbundet og senere i Bondepartiet, allerede fra oppstarten av partidriften. I 1927 var Sigstad nominert på 9. plass på Bondepartiets stortingsvalgliste.

Einar Sigstad ble Bondepartiets første ordfører i Biri kommune i 1932. Årene forut for dette hadde vært preget av Det radikale folkeparti/Arbeiderdemokratene, som fra 1914 og framover hadde hatt det politiske hegemoniet i Biri kommune. På slutten av 1910-tallet begynte det imidlertid å butte imot for partiet som hadde favnet både småbrukere, småkårsfolk og arbeidere i Biri. Kommunens store låneopptak i utbyggingen av elektrisitetsforsyningen og en svært vanskelig økonomisk situasjon i det generelle for kommunen, satte sitt preg på situasjonen. Fra 1920 til 1935 økte det kommunale skatteøre, altså skatten som folk måtte betale inn av sine inntekter, fra 10,9 til 18,7 prosent. Men økt skattetrykk til tross; det ble stadig færre kommunale inntekter som i perioden fra 1925 til 1935 stupte fra 2,049 millioner kroner til kroner. I 1928 gikk Biri kommune over ende økonomisk, og måtte søke om akkord og gjeldsforhandlinger med staten og sine kreditorer – i likhet med Biri Sparebank og Moelven Cellulose.

Sigstad var medlem av styret i Biri Sparebank da bankstyret måtte be om gjeldsordning for banken som følge av de lån som var gitt til Biri og Snertingdal kommuner samt Moelven Cellulose. Ved kommunevalget i 1931 ga biringene beskjed om at de ikke var fornøyd med den stilling kommunen var i. Dermed var veien duket for Einar Sigstad fra Bondepartiet som ny ordfører i kommunen. Det ti år gamle partiet vant gehør både blant store og små gardbrukere og deres arbeidere. Bondepartiet ble største parti i kommunestyret på Biri med sine åtte representanter ved kommunevalget. Arbeiderdemokratene ble redusert til en gruppe på seks, og det samme antallet fikk Arbeiderpartiet. Under Sigstads ordførerperiode ble det forsøkt å sette i gang flere tiltak for å få flere folk i arbeid. På denne tiden var det svært mange arbeidsledige i bygda, og blant de første oppdrag Sigstad tok på seg var å dra til Oslo for å møte Sosialdepartementet.

Sigstad ba om kroner i statlig bevilgning for å få til tiltak for å få ned arbeidsledigheten. Litt før han dro innover, hadde han også fått med seg formannskapet på å forsøke en ordning der mottakere av støtte fra fattigstyret – og arbeidsføre – ble satt i arbeid. Et utvalg ble i 1933 satt ned for å se på reglene for en slik ordning, under ledelse av Hagbart Wiklund, Henrik Brekke og Martinius Brovold. Men protokollen viste at det i hovedsak var ordfører Sigstad som hadde utarbeidet reglene.

NS-ordfører Sigstad meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) høsten 1940, noen måneder etter at Norge var blitt okkupert.

I januar 1941 utnevnte den «fylkesmannen» som NS hadde innsatt, Sigstad til varaordfører i Biri. Da ordfører Harald Bratberg – som også var medlem av NS – i løpet av 1941 ba seg fritatt fra vervet, tok Sigstad over som ordfører.

Landssviksdom Etter frigjøringen ble Sigstad arrestert den 10. mai 1945. Han ble deretter tiltalt for landssvik, og Toten herredsrett dømte ham i 1946 til ett år og ni måneder tvangsarbeid samt bot/erstatning på kroner. Dommen la vekt på medlemskap i NS og økonomisk støtte til frontkjempere. Justisdepartementet avslo i 1952 Sigstads søknad om å få ettergitt deler av beløpet; søknaden ble begrunnet med hans økonomiske forpliktelser på gården.

Kilder

Referanser

Kategori:Ordførere i Biri Kategori:Lokalpolitikere fra Bondepartiet Kategori:NS-ordførere i Oppland Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen