Denne delen av Europas historie er del av Tidlig moderne tid
Perioden med opplyst enevelde i Europa (1648–1789) er en periode der Europa beveger seg vekk fra overtro og religionskamp og mot et tankesett der rasjonelle og opplyste avgjørelser skulle styre. Store deler av denne perioden sammenfaller også med Opplysningstiden. I denne ble tredjestanden, det vil si alle som ikke var konge, kirkelige eller adelige, mektigere, mer belest og mer opptatt av politikk.
Mange intellektuelle mente at det ideelle styret i Europa var opplyst enevelde, et styre der en klok monark hadde all makt, og brukte den forsiktig for å styre nasjonen mot framgang. Verken kirken eller adelen skulle påvirke kongen. I realiteten eksisterte ingen slike styrer helt, men både Frankrike og Danmark kom nære i vest. I øst var det helt andre regler, og mye sto på kongens person. Sterke ledere hadde mye makt, mens svake ledere ble utnyttet av hoffintriger og sterke adelige.
Europa fulgte et mønster her som kom til å vare frem til 1870: Frankrike dominerte militært på landjorda, mens den britiske marine var overlegen på havet. Tidligere stormakter som Spania og Portugal var nå helt akterutseilt, og nasjoner som begynte som stormakter, som Polen, Sverige og Nederland, avsluttet perioden som annenrangs makter. Samtidig kom tre nye stormakter til: Østerrike, Preussen og Russland.
Borgerskapets makt begynte å vise seg. Forlagssystemet var et system der bondekoner serieproduserte varer ved å karre, spinne, veve eller gjøre annet håndarbeid systematisk. Dette var begynnelsen på den industrielle revolusjonen. Borgere som så seg lei av det økonomiske systemet som favoriserte kongens nærmeste, snakket om et friere system, som ga grobunn for Adam Smiths verk om en liberalistisk økonomi. Deres politiske avmakt førte til at det ulmet i visse kolonier, og til slutt lyktes det de britiske koloniene i Nord-Amerika å erklære selvstendighet.
Bakgrunn: Fra renessanse til religionskrig Tidlig moderne tid begynte med at Europa på en rekke punkter tok over dominansen i verden. Krutt ble brukt flittig i krigføring. Trykkekunsten gjorde at tekster ble lettere tilgjengelig for folk, og det økte også lesekyndigheten blant folk.Side 210, Finn Fuglestad: Fra Svartedauden til Wienerkongressen - Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globaltsammenliknende perspektiv, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo, 1999 Handelssystemet ble revolusjonert ved at store handelsselskaper hadde filialer og betalte med veksler, en form for gjeldsbrev, i stedet for store pengesummer. Utlån av penger ved banker ble også en stor aktivitet, noe som gjorde at eventyrlystne handelsmenn kunne låne penger til båt og mannskap for å tjene store penger på å selge krydder og silke.Side 286-88, Thomas H. Greer, Gavin Lewis: A Brief History of the Western World Sixth Edition, Harcourt, Brace Jovanovic, Orlando (Florida), 1992 Nyvinninger innen metallurgi, mekanikk, navigasjon og skipsbygging gjorde at europeere dro lange turer om Afrika eller til Amerika for å sikre seg direkte kontakt med områdene der de verdifulle råvarene ble til. Oppdagelsen av sølv i Joachimsthal i Böhmen i 1519 sikret at mynter ble lett tilgjengelig i hele Europa etter at det hadde vært en knapphetsvare i lang tid.Joachimsthaler - SNL.no
Tiden var også en periode med stor religiøs omveltning. I 1517 startet reformasjonen ved at Martin Luther argumenterte mot kirkens maktmisbruk og mot helgentilbedelser.Side 66, H. G. Koenigsberger: Early Modern Europe 1500-1789, Longman, London og New York, 1994 I Sveits hadde Ulrich Zwingli en annen religiøs protestantisk oppvåkning.Side 96-99, E.G. Rupp, «The Reformation in Zurich, Strassburg and Geneva» fra The new Cambridge Modern History Volume II Second Edition: The Reformation 1520-1559, G.R. Elton (red.). Cambridge University Press, Cambridge, 1990 Henrik VIII av England erklærte den anglikanske, det vil si engelske, kirken og kronen selvstendig fra Roma i 1533.Side 371-72, Greer, Lewis Etter en rekke kriger i Det tysk-romerske rike ble til slutt lutheranismen godkjent som religion i 1555.Side 355-56, Fuglestad
Samtidig dukket en ny protestantisk retning opp med Jean Calvin, kjent som kalvinismen (skottene kalte seg presbyterianere). Kalvinister ville ha en stelvstendig kirke, og mente at folks skjebne var forutbestemt, slik at kirkens enerett på tilgivelse og frelse ble uinteressant.Side 330-32, Fuglestad Kalvinismen og lutheranismen kom under angrep da Motreformasjonen samlet katolikkene i en retning som var mer dogmatisk innen både tro og levnet.Side 278, Greer, Lewis Forfølgelse av kalvinister, også kjent som hugenotter, i Frankrike medførte at landet gikk inn i en borgerkrig med flere blodbad før hugenottene fikk rettigheter i 1598.Side 99-112, Mark Konnert: Early Modern Europe The Age of Religious War, 1559-1715, Broadview Press, Peterborough, Ontario, 2009 I England var kampen mellom katolisisme og anglikansime utspilt fra monarkenes side, fra Henrik VIIIs brutale fremferd mot katolikker til eldstedatter Marias brutale fremferd mot ikke-katolikker kort tid etterpå. Under dronning Elizabeth I roet det seg.Side 280-287, G.R. Elton: «The Reformation in England» fra The new Cambridge Modern History Volume II Second Edition: The Reformation 1520-1559, G.R. Elton (red.). Cambridge University Press, Cambridge, 1990 I 1618 gikk de religiøse konfliktene over i Tredveårskrigen, den siste store religionskrigen. Etter forskjellige trefninger over mesteparten av Nord-, Sentral- og Vest-Europa, ble etter hvert Nederland og kalvinismen begge anerkjent, Sverige fikk drastisk utvidet sine områder og Det tysk-romerske rike ble en svært løs konføderasjon med svært internt selvstendige stater.Side 155-160, Konnert; 383-84, Fuglestad
Selv om religion spilte en viktig rolle, var dette også en periode med stor vitenskapelig, musikalsk og kunstnerisk utvikling. Vitenskapsmenn og -filosofer som Francis Bacon, Galileo Galilei, Tycho Brahe, Johannes Kepler og René Descartes forandret vedensbildet markant. Dette ble begynnelsen på det mekaniske verdensbildet som utviklet seg kraftig i denne perioden.Side 393-397, Fuglestad
Veien mot opplysning og industri (1648-1789) England og Frankrike ble mer og mer dominerende i Vest-Europa. Imidlertid gikk de forskjellig vei. England kom seg gjennom kongers forsøk på å skape enevelde til parlamentets innføring av et despoti også tilbake til monarki med trussel om omvendelse til katolisisme før parlamentet vant det siste slaget om makten i 1689. Frankrike på sin side ble stadig mer eneveldig, spesielt under Ludvig XIV.
Kampen om Atlanterhavet: Krydder og pirater (1648-1700) England, Frankrike, Nederland og Spania ble de store sjømaktene på Atlanterhavet. De store pengene kom fra handel og rikdom fra Latin-Amerika og Asia, og øyer som produserte krydder i Asia eller sukker i Karibia var blant de mest innbringende i verden.
Selv om børser hadde eksistert en stund, var det i denne perioden det virkelig begynte å utvikle seg et børssystem i Europa. Ved å investere klokt, kunne alle med litt penger tjene store formuer. Banker hadde allerede eksistert en god stund, og disse hadde finansert handelsturer, men nå begynte økonomien å bli langt mer avansert.
England: Konstitusjonelt monarki og ærerik revolusjon miniatyr|Vilhelm av Oranien hadde ingen problemer med å godta Bill of Rights, som ga Parlamentet mye makt, da han skulle ta over som konge av England. Oliver Cromwell styrte nå mer eller mindre eneveldig. Men han måtte få orden i landet. Førstmåtte han beseire, både Skottland og Irland før det ble orden, og spesielt i Irland hadde han drakoniske straffetiltak. Deretter innførte han en lov om religiøst toleranse, unntatt ateisme, katolisisme, ekstrem anglikanisme og unitarianisme. Han støttet opp om handel, og bekjempet Spania i en krig som ga Storbritannia Jamaica. Likevel slet han hjemme, delvis med ekstreme puritanere, og delvis med politiske fritenkere. En av gruppene, Levellere («utjevnere») ville ha stemmerett for alle menn, lik representasjon (representasjonssystemet i England var ikke spesielt godt fordelt etter befolkningstetthet), Parlamentets underkastelse under stemmeberettigede og en skriftlig grunnlov. En annen, og mer radikal, gruppe het diggere, og var imot eiendomsrett. Det fantes også dommedagsgrupper. Cromwell støttet ikke opp om noen av dem, men heller ikke Rumpparlamentet støttet ham, og i 1653 kastet han dem. Mye av England var lokalstyrt av generaler som forbød hanekamp og mye annen populær underholdning, og utover 1650-tallet svingte folkeopinionen tilbake til å støtte Stuart-dynastiet. Da Cromwell døde, bler derfor kongen, da Karl II, gjeninnsatt.Side 174-75, Palmer, Colton
Gjeninnføringen av monarkiet, parlamentet og religionen til før 1640 ble en realitet. Imidlertid hadde både Parlamentet og Karl II lært av mellomperioden. Karl II unngikk å provosere Parlamentet, mens Parlamentet unngikk å provosere kongen eller å støtte opp om antirojale bevegelser. Inntekter til kongen ble ordnet av Parlamentet gjennom beskatning, og adelen betalte store deler av utgiftene selv, da mot at de fikk styre relativt uavbrutt. Eiendomsretten ble også kraftig modernisert, og restene av føydalisme ble fjernet raskt. Jordeierne fungerte også som lokaladministrasjon. Imidlertid ble også religionen igjen anglikansk, og dissentere, det vil si puritanere, ble hindret utdannelse og jobb i mange byer.Side 176-77, Palmer, Colton
Det var en tendens på 1650- og 60-tallet at flere protestanter fant veien tilbake til katolisismen. Blant disse var Karl II, noe som bekymret Parlamentet. Hans personlige tvil til side, var ikke England klare for et nært forhold til katolikker. Da broren Jakob konverterte til katolisismen, svarte Karl II med å åpne for total religiøs toleranse. Selv om handlingen var nobel, mistenkte mange engelskmenn at den underliggende årsaken var en forestående personlig konvertering. Karl II hadde allerede gått til krig mot Nederland for å støtte Frankrike - heller ikke dette spesielt populært. De svarte med å innføre en lov som krevde at alle som hadde offentlige verv måtte gjennomføre nattverd ved Church of England. Karl II konverterte aldri, men det dukket opp en utfordring ettersom han ikke hadde arvinger, og den konverterte broren Jakob var neste i rekken. De som ikke støttet ham ble kalt Whigs, mens de som støttet ham ble kalt Tories. Whigs var for det meste høyadel med støtte fra middelklassen, mens Tories var lavadel. Tories vant striden, og Jakob II ble konge.Side 177-78, Palmer, Colton
Jakob II ble imidlertid mektig upopulær også blant Tories, delvis fordi han ignorerte loven som krevde nattverd - det vil si anglikanisme - og utnevnte mange katolikker til viktige stillinger. Da han nektet å forsvare kirken, ble Tories og Whigs samlet. Selv om Jakob II hadde en mannlig arving, var denne døpt katolsk. Parlamentet bestemte seg i stedet for å gi kronen til Jakobs datter Maria, som var oppfostret protestantisk og giftet seg med protestantiske og nederlandske Vilhelm. De to er kjent i kongerekken som Wilhelm and Mary (Vilhelm og Maria). Formelt var hun regjerende dronning, men Vilhelm styrte. For videre å forhindre at kongemakten tok seg friheter, skrev Parlamentet Bill of Rights, som blant annet krevde at kongen ikke kunne la en hær forbli stående og ingen skatt innkrevd uten Parlamentets godkjennelse. Kongen kunne heller ikke forbigå lover, og ingen kunne arresteres utenom formell juridisk prosedyre.Side 178-79, Palmer, Colton
Frankrike: Eneveldets tid miniatyr|Ludvig XIV av Frankrike ble personifiseringen av eneveldet i Frankrike.