Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia.Hornblower, Simon (2008): «Greek Identity in the Archaic and Classical Periods» i: Zacharia, Katerina: Hellenisms', Ashgate Publishing, s. 55–58.</ref>Hammond, N.G.L. (1989): The Macedonian State: Origins, Institutions, and History, s. 12–13; Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten.
På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon)Aleksander, norsk skrivemåte av greske Alexandros, «beskytter av menn», fra alexein, «å avverge, slå av, forsvare, beskytte» + aner (genitiv andros), «mann». Det første elementet er beslektet med greske alke, «beskyttelse, hjelp, styrke, kraft, mot», alkimos, «sterk», beslektet med sanskrit raksati, «beskytter». Jf. «Alexander», Online Etymology Dictionary
Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan.«Alexander the Great (356–323 BC)». BBC. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere.Yenne, Bill (2010): Alexander the Great, s. 159.
I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt«Panhellenism», Ancient Olympics; sitat: «The term ‘panhellenism’ (from ‘pan’: ‘all’ and ‘Hellas’: ‘Greece’) is a modern name for the unity of the Greeks» ; å lede grekerne i erobringen av Perserriket.Heckel, Waldemar; Tritle, Lawrence A., red. (2009): «The Corinthian League» i: Alexander the Great: A New History. Wiley-Blackwell. ISBN 1405130822. s. 99Burger, Michael (2008): The Shaping of Western Civilization: From Antiquity to the Enlightenment. University of Toronto Press. ISBN 1551114321. s. 76 I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia.
I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger.
Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme).Foltz, Richard (2010): Religions of the Silk Road, Palgrave Macmillan, 2. utg., ISBN 978-0-230-62125-1, s. 46 Sitat: «Greek as well as Iranian influences appear to have shaped the evolution of Mahayana images (and perhaps thought as well)». Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk.Yenne, Bill (2010): Alexander the Great. s. viii.Eksempelvis, Hannibal, «strategiens far», skal ha rangert Aleksander som den fremste general, jf. Goldsworthy, A (2003): The Fall of Carthage. Cassel. ISBN 0-304-36642-0, s. 327–328; Julius Cæsar gråt ved synet av en statue av Aleksander ettersom han selv hadde oppnådd så lite ved samme alder, jf. Plutark: Caesar, XI, 2; Pompeius poserte bevisst som den «nye Aleksander», jf. Holland, Tom (2003): Rubicon, s. 176–183; og den unge Napoléon Bonaparte oppmuntret til sammenligninger med Aleksander, jf. Barnett, C. (1997): Bonaparte. Wordsworth. ISBN 1-85326-678-7, s. 45. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.Skiena, Steven; Ward, Charles B. (30. januar 2014): «Who's the most significant historical figure?», The Guardian«The most influential people of all time», Ranker.com
Tidlig liv Slekt og barndom thumb|left|Byste av den unge Aleksander, British Museum. thumb|Aristoteles underviser den unge Aleksander. Aleksander ble født den sjette dagen av den antikke greske måneden Hekatombaion, noe som antagelig tilsvarer 20. juli 356 f.Kr., skjønt den helt nøyaktige dato ikke er kjent.«The birth of Alexander the Great» . Livius. Han ble født i Pella, hovedstaden i kongeriket Makedonia.Green, Peter (1970): Alexander of Macedon, 356–323 B.C.: A Historical Biography, Hellenistic Culture and Society, University of California Press, ISBN 978-0-520-07165-0, s. xxxiii Han var sønn av Makedonias konge, Filip II, og Filips fjerde hustru, Olympias, datter av kong Neoptolemos, konge av Epirus.McCarty, Nick (2004): Alexander the Great, s. 10Renault, Mary (2001): The Nature of Alexander the Great, s. 28Durant, Will (1966): The Story of Civilization, s. 538 Selv om Filip hadde sju eller kanskje åtte hustruer var Olympias hans førstehustru for en del tid, antagelig som et resultat av å ha født Aleksander.Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): A Companion to Ancient Macedonia, s. 171.
Det er flere legender som omgir Aleksander fødsel og barndom.Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): A Companion to Ancient Macedonia, s. 188 I henhold til den antikke greske biografen Plutark, drømte Olympias kvelden før fullbyrdelse av ekteskapet med Filip at hennes skjød ble truffet av en lynstråle, og en flamme spredte seg «vidt og bredt» før den svant hen. En del tid etter bryllupet skal Filip ha sett seg selv i en drøm hvor han sikret sin hustrus skjød med et segl gravert med avbildningen av en løve.Plutark, III, 2 Plutark har selv gitt flere tolkninger til disse drømmene: at Olympias var gravid før bryllupet, indikert av forseglingen av hennes skjød; eller at Aleksanders egentlige far var Zevs. Kommentatorer i antikken var delt i spørsmålet om den ærgjerrig Olympias selv fremmet fortellingen om Aleksanders guddommelige opphav, og enten at hun fortalte Aleksander om det, eller at hun avviste forslaget som ugudelig.
På den dagen da Aleksander ble født forberedte Filip beleiringen av byen Potidaia på halvøya Khalkidiki. Den samme dagen mottok Filip nyheten om at hans general Parmenion hadde beseiret en hær fra Illyria og Paionia, og at hans hestevogn hadde seiret i kappløp i de olympiske leker. Det var også sagt at på denne dagen brant Artemistempelet i Efesos, et av verdens syv underverker, ned. Det fikk Hegesias av Magnesia til å si at tempelet brant ned ettersom Artemis ikke var til stede, gudinnen fulgte i stedet Aleksanders fødsel.Bose, Partha (2003): Alexander the Great's Art of Strategy, s. 21 Slike legender kan ha blitt oppstått først da Aleksander var blitt konge, og muligens på hans egen tilskyndelse for å vise at han var mer enn et menneske og utsett til storhet allerede fra fødselen av.
I sine første år ble Aleksander oppfostret av en amme, Lanike, søster av Aleksanders framtidige hærfører, Kleitos Svarte. Senere i barndommen fikk Aleksander undervisning av den strenge Leonidas, en slektning av hans mor, og av Lysimakos fra Akarnania.Renault, Mary (2001): The Nature of Alexander the Great, s. 33–34 Aleksander var oppfostret som adelig makedonsk ungdom; han lærte å lese, spille lyre, ri, jakte og slåss.Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): A Companion to Ancient Macedonia, s. 186
Da Aleksander var ti år gammel fortelles det at det kom en handelsmann fra Thessalia til Filip med en hest som han tilbød å selge for tretten talenter. Hesten nektet å la seg ri, og Filip ville avvise den, men Aleksander hadde oppdaget at hesten hadde fryktet sin egen skygge og ba om å få temme den, noe han også greide. Plutark hevdet at Filip ble begeistret for sønnens mot og ambisjon, kysset tårefylt sin sønn og erklærte: «Min gutt, du må finne et kongedømme stort nok for dine ambisjoner. Makedonia er for lite for deg!», og kjøpte hesten til Aleksander.Plutark, VI, 5 Aleksander døpte hesten Bukefalos, noe som betyr «Oksehode». Bukefalos ble hans foretrukne hest og fraktet ham helt til India. Da hesten til sist døde av alderdom ved Induselvens bredd, tretti år gammel, ifølge Plutark, døpte Aleksander en by opp etter den, Bukefalia.<ref>Fox, Robin Lane (1980): The Search for Alexander, s. 64Renault, Mary (2001): The Nature of Alexander the Great, s. 39.
Ungdomstid og utdannelse Da Aleksander var 13 år begynte Filip å søke etter en lærer for ham. Han valgte til slutt filosofen Aristoteles og etablerte en skole i Mieza. Som motytelse for undervisningen gikk Filip med på å gjenoppbygge Aristoteles' hjemby Stageira, som Filip hadde rasert, kjøpe fri tidligere borgere og la de som hadde gått i landflyktighet komme tilbake for å gjenbefolke byen.Fox, Robin Lane (1980): The Search for Alexander, s. 65</ref>Renault, Mary (2001): The Nature of Alexander the Great, s. 44McCarty, Nick (2004). Alexander the Great, s. 15
Mieza var som en kostskole for Aleksander og barna til adelen i Makedonia, blant annet Ptolemaios, Hefaistion og Kassandros. Mange av disse studentene ble hans venner og framtidige generaler, og er jevnlig omtalt som «følgesvennene» eller kompanjongene. Aristoteles underviste Aleksander og hans kamerater i medisin, filosofi, moral, religion, logikk og i kunstartene. Under Aristoteles' undervisning ble Aleksander begeistret for fortellingene til Homer, og i særdeleshet for Iliaden. Aristoteles ga ham en kommentert utgave som Aleksander siden hadde med seg på sine militære kampanjer.<ref>Fox, Robin Lane (1980): The Search for Alexander, s. 65–66Renault, Mary (2001): The Nature of Alexander the Great, s. 45–47McCarty, Nick (2004): Alexander the Great, s. 16
Filips arving thumb|Filip II av Makedonia, Aleksanders far. thumb|Statue av Aleksander, i dag i Istanbuls arkeologiske museum. Regent og arving av Makedonia Da Aleksander var 16 år ble hans utdannelse under Aristoteles avsluttet. Filip førte krig i øst mot bystaten Byzantion og overlot Aleksander ansvaret som regent og som tronarving. Mens Filip var fraværende gjorde den trakiske eller illyrske stammen maediene opprør mot Makedonia. Aleksander svarte raskt med å fordrive dem fra Makedonia. Han flyttet grekere til området, og grunnla en by han oppkalte etter seg selv, Alexandropolis.Fox, Robin Lane (1980): The Search for Alexander, s. 68Renault, Mary (2001): The Nature of Alexander the Great, s. 47.Bose, Partha (2003): Alexander the Great's Art of Strategy, s. 43.