Marcus Vipsanius Agrippa (født 63 f.Kr., død 12 f.Kr.) var en romersk konsul, statsmann, general og arkitekt.Plate, William (1867): «Agrippa, Marcus Vipsanius» i: Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. 1. Boston: Little, Brown and Company, s. 77–80. Han var en nær venn, svigersønn og minister av Octavianus (senere kjent som Augustus). Agrippa var ansvarlig for byggingen av en del av de mest minneverdige bygningene i Romas historie. Som hærfører var han ansvarlig for de fleste av Augustus’ militære triumfer, særskilt sjøslaget ved Actium mot styrkene til Markus Antonius og Kleopatra.
Som et resultat av disse seirene ble Augustus enehersker av Romerriket, i praksis keiser, men han tok aldri denne tittelen selv. Agrippa støttet Augustus i gjøre Roma til en by av marmor,Gill, N.S.: «What Did Augustus Say About Rome and Marble?» , About Eductation og renoverte akveduktene for å gi alle romere, i alle samfunnsklasser, tilgang til offentlige tjenester av høyeste kvalitet. Han var ansvarlig for opprettelsen av mange bad, portikoer, hageanlegg, foruten også det opprinnelige Pantheon.
Augustus giftet bort sin datter Julia til Agrippa, adopterte to av hans sønner, og Agrippa ble bestefar på morssiden til den senere keiser Caligula og oldefar til den senere keiser Nero.
Liv og virke Tidlig liv Agrippa ble født en gang mellom 64–62 f.Kr.Dio Cassius, 54.28.3, plasserer Agrippas død på slutten av mars 12 f.Kr., mens Plinius den eldre, 7.46, uttrykker at han døde «i sitt femtiførste år». Avhengig om Plinius mente at Agrippa var 50 eller 51 ved sin død, gir det en fødselsdato mellom mars 64 og mars 62 f.Kr. En kalender fra Kypros eller Syria inkluderte en måned med navn etter Agrippa som begynte 1. november, noe som kan reflektere måneden da han ble født. Se Reinhold, s. 2–4; Roddaz, s. 23–26. på et ukjent sted,Muligens Arpino, Istria eller Asisium; Reinhold, s. 9; Roddaz, s. 23. antagelig på landsbygden utenfor Roma, i en velstående familie innen lavadelen equites («ryttere», de som stilte med kavaleri i hæren). Hans familienavn, cognomen, var den latinske formen av det greske Agrippas i betydning «villhest». Hans far var kanskje Lucius Vipsanius Agrippa.Jf. Inskripsjon på Pantheon: «M·AGRIPPA·L·F·COS·TERTIVM·FECIT», se Platner, Samuel Ball; Ashby, Thomas (1929): «Pantheon» i: A Topographical Dictionary of Ancient Rome, London: Oxford University Press, s. 382‑386 Han hadde en eldre bror som også het Lucius Vipsanius Agrippa, og en søster ved navn Vipsania Polla. Familien hadde ikke vært framstående eller aktiv i det sosiale livet i Roma,Velleius Paterculus 2.96, 127. men imidlertid var Agrippa på samme alder som Octavianus (den framtidige enehersker Augustus), og de to ble utdannet sammen og ble nære venner. Til tross for familiens nære tilknytning til Julius Cæsar, valgte hans eldre bror den andre siden i borgerkrigene på 40-tallet f.Kr. Og kjempet under Cato mot Cæsar i provinsen Africa. Da Catos styrker ble beseiret ble Agrippas bror tatt til fange, men sluppet fri da Octavianus meklet på hans vegne.Nikolaos fra Damaskus: Life of Augustus 7.
Det er ikke kjent om Agrippa kjempet imot sin bror i Africa, men han tjenestegjorde antagelig i Cæsars krig i 46–45 f.Kr. mot Gnaeus Pompeius som kulminerte i slaget ved Munda hvor både Agrippa og Octavianus deltok som kavalerioffiserer.Reinhold, s. 13–14. Cæsar anerkjente ham høyt nok til å sende ham sammen med Octavianus i 45 f.Kr. for å studere i Apollonia ved kysten av Illyria (i dagens Albania) med makedonske legioner mens Cæsar selv konsoliderte sin makt i Roma. Suetonius, Life of Augustus 94.12. I den fjerde måneden av deres opphold i Apollonia nådde nyheten om at Cæsars var blitt myrdet i en sammensvergelse i Roma fram til dem. Agrippa og en annen venn, Quintus Salvidienus Rufus, rådet Octavianus å marsjere til Roma med troppene fra Makedonia, men Octavianus besluttet å seile til Italia med kun en håndfull menn. Etter sin ankomst fikk han høre at Cæsar hadde adoptert ham som sin lovmessige arving.Nikolaos fra Damaskus: Life of Augustus 16–17; Velleius Paterculus 2.59.5. Octavianus tok på denne tiden Cæsars navn, men moderne historikere omtaler ham som «Octavianus» i løpet av denne perioden.
Vekst til makt thumb|left|180px|Byste av Agrippa, Pusjkinmuseet, Moskva. Etter at Octavianus hadde kommet tilbake til Roma innså han og hans tilhengere at de trengte støtte fra legionene. Agrippa hjalp Octavianus med å samle tropper i Campania.Nikolaos fra Damaskus: Life of Augustus 31. Det har vært spekulert i om Agrippa var blant forhandlerne som vant over Markus Antonius’ makedonske legioner til Octavianus, men det er ingen direkte bevis for dette; se Reinhold, s. 16. Straks Octavianus hadde sine legioner forhandlet han en avtale med Markus Antonius og Lepidus, lovmessig etablert i 43 f.Kr. som det andre triumvirat. Octavianus og hans konsulkollega Quintus Pedius sørget for at det ble reist tiltale mot Cæsars mordere i deres fravær, og Agrippa ble gitt ansvaret med saken mot Gaius Cassius Longinus.Velleius Paterculus 2.69.5; Plutark: Life of Brutus 27.4 Det kan ha vært dette året hvor Agrippa begynte sin politiske karriere og tok posisjonen som tribun for plebeierne, noe som ga ham rett til å delta i senatet.Nevnt kun av Servius auctus om Vergils Æneiden 8.682, men en nødvendig foranledning for hans posisjon som urban pretor i 40 f.Kr. Roddaz, s. 41, favoriserte datoen 43 f.Kr.
I 42 f.Kr. kjempet Agrippa antagelig sammen med Octavianus og Markus Antonius i slaget ved Filippi.Plinius den eldre 7.148 siterer ham som en autoritet på Octavianus’ sykdom ved denne anledningen. Etter at de hadde kommet tilbake til Roma spilte han en betydelig rolle i Octavianus’ krig mot Lucius Antonius og Fulvia Antonia, henholdsvis broren og hustruen til Markus Antonius, en krig som begynte i 41 f.Kr. og endte i erobringen av byen Perusia i 40 f.Kr. Imidlertid forble Salvidienus den fremste generalen til Octavianus på denne tiden.Reinhold, s. 17–20.
Etter krigen ved Perusia, den perusianske krig, reiste Octavianus til Gallia og etterlot Agrippa som urban pretor i Roma med ordre om forsvare Italia mot Sextus Pompeius, en motstander av triumviratet som nå hadde kontrollen over Sicilia. I juli 40 f.Kr. mens Agrippa var opptatt med det årlige Ludi Apollinares, som var pretors ansvar, begynte Sextus et angrep mot sørlige Italia. Agrippa avanserte mot ham og tvang ham tilbake.Dio Cassius 48.20; Reinhold, s. 22. Imidlertid viste triumviratet seg ustabilt, og i august 40 f.Kr. invaderte både Sextus og Antonius Italia, men ikke i en organisert allianse. Agrippas suksess i å gjenerobre Sipontum fra Antonius bidro til å avslutte konflikten.Dio Cassius 48.28; Reinhold, s. 23. Agrippa var blant meglet mellom Antonius og Octavianus, og atter etablerte en fredsavtale mellom dem. I løpet av samtalene fikk Octavianus forståelsen av at Salvidienus hadde tilbudt å forråde ham til Antonius med det resultat at Salvidienus ble tiltalt og enten henrettet eller begikk selvmord. Agrippa ble da Octavianus’ fremste general.Reinhold, s. 23–24.
thumb|right|200px|Agrippa framstilt på et relieff på fredsalteret, Ara Pacis. I 39 eller 38 f.Kr. utnevnte Octavianus Agrippa som guvernør av Gallia Narbonensis hvor han i 38 slo ned et opprør av aquitanierne. Han kjempet også mot germanske stammer og ble den andre romerske generalen etter Julius Cæsar som krysset Rhinen.Dio Cassius, 48.49 Han ble kalt tilbake til Roma av Octavianus for å bli konsul i 37 f.Kr. Han var godt under den vanlige minimumsalderen på 43 år, men Octavianus hadde fått et ydmykende maritimt nederlag mot Sextus Pompeius, sønn av Pompeius Magnus og trengte sin venn til å lede forberedelsene for ytterligere krigføring. Agrippa nektet å ta imot et triumftog for sine militære prestasjoner i Gallia. Årsaken var, i henhold til Dio Cassius, at han mente det ikke var passende å feire i en vanskelig tid for Octavianus.Dio Cassius 48.49; Reinhold, s. 25–29. Agrippas ungdom er merket av Lendering, «From Philippi to Actium» . Ettersom Sextus Pompeius hadde kommandoen på havet utenfor kystene av Italia, var Agrippas første handling å sikre trygge havner for sine skip. Han sikret det ved å hogge igjennom striper av land som skilte innsjøen Lacus Lucrinus fra havet, således opprette en ytre havn mens slo sammen innsjøen Avernosjøen med Lucrinus for å fungere som en innenlands havn.Reinhold, s. 29–32. Den nye havnekomplekset ble døpt Portus Julius til Octavianus’ ære.Suetonius, Life of Augustus 16.1 Agrippa var også ansvarlig for teknologiske forbedringer, inkludert større skip og en forbedret utgave av en maritim gripekrok. Appianos, Civil Wars 2.106, 118–119; Reinhold, s. 33–35. Omtrent på samme tid giftet han seg med Caecilia Pomponia Attica, datter av Ciceros venn Titus Pomponius Atticus.Reinhold, s. 35–37.
I 36 f.Kr. seilte Octavianus og Agrippa ut mot Sextus. Flåten ble hardt skadd av storm og måtte trekke seg tilbake. Agrippa ble etterlatt med ansvaret for et andre forsøk. Takket være overlegen teknologi og trening vant han og hans menn avgjørende seire ved Mylæ og Naulochus hvor de ødela alle unntatt sytten av Sextus’ skip og tvang mesteparten av hans styrker til å overgi seg. Octavianus med økt makt tvang triumviren Lepidus til å trekke seg tilbake og ankom Roma i triumf.Reinhold, s. 37–42. Agrippa mottok en ny ære uten sidestykke i form av en maritim krone dekorert med silhuettene av skip; som Dio Cassius bemerket, dette var «en dekorasjon som ingen hadde mottatt før eller siden.»Dio Cassius 49.14.3
Offentlige tjenester thumb|left|Hadrians Pantheon ble bygget for å erstatte det tidligere tempel som hadde blitt bygget under Agrippas tid som edil og byggherre. Hadrian beholdt inskripsjonen M·AGRIPPA·L·F·COS·TERTIVM·FECIT, som betyr «Marcus Agrippa, sønn av Lucius, konsul for tredje gang, bygde dette».
Agrippa deltok i mindre militære kampanjer i 35 og 34 f.Kr., men ved høsten 34 f.Kr. hadde han dratt tilbake til Roma.Reinhold, s. 45–47. Han begynte raskt med å engasjere i offentlige reparasjoner og forbedringer, inkludert renovasjon av akvedukten kjent som Aqua Marcia og en utvidelse av dens løpe for å dekke flere områder av byen. Ved hans handlinger etter å ha blitt utnevnt som edil, ansvarlig for Romas bygninger og festivaler, ble gatene reparert og kloakkene rensket opp samtidig som overdådige offentlige framføringer ble arrangert. Dio Cassius 49.42–43. Agrippa viste sin dyktighet i posisjonen ved å komme med store forbedringer i Roma, restaurerte og bygde akvedukter, forstørret og renset kloakksystemet Cloaca Maxima, bygde bad og porticoer, og konstruerte hageanlegg. Han ga også stimulanser til offentlige utstillinger av kunstverker. Det var uvanlig for en tidligere konsul å holde posisjonen som edil,Lendering, «From Philippi to Actium» men Agrippas suksess førte til et brudd med denne tradisjonen. Som enehersker kunne Octavianus, som nå hadde tatt tittelen augustus (som ble hans navn), senere skryte av at «han kommet til en by i murstein, men etterlatt den i marmor», takket være den store innsatsen som Agrippa hadde utført som byggherre i hans tjeneste.
Antonius og Kleopatra thumb|right|Idealisert statue av Agrippa ved Det arkeologisk museum i Venezia.