thumb|Malariamygg En malariavaksine er en vaksine som skal forebygge malaria.
Den første utrullinga av en malariavaksine starta 22. januar 2024 i Kamerun. Den utrullede vaksinen tilbys gratis til spedbarn under seks måneder, og skal ifølge amerikanske forskere være effektiv i 36 % av malariatilfeller. Denne utrullinga kommer etter forsøksprogrammer siden 2019 i Kenya, Malawi og Ghana, der dødelighet av barn i gyldig alder ble redusert med 13 %.
Beskrivelse Den eneste godkjente vaksine pr. 2021 er RTS,S, kjent som Mosquirix. Den er en rekombinant proteinbasert vaksine. Den krever fire injeksjoner.
De første vaksineringsforsøk mot malaria fant sted i 1948, med inaktiverte merozoitter fra plasmodium falciparum.J. Freund, K. J. Thomson: Immunization of monkeys against malaria by means of killed parasites with adjuvants. I: The American journal of tropical medicine and hygiene. Bind 28, nr 1, Januar 1948, S. 1–22, PMID 18898694. Man hadde imidlertid ingen pålitelig metode for å telle plasmodiene, og bivirkningene fra adjuvantene var markante. Fra 1967 ble det utprøvde røntgenbestålte sporozoitter fra P. berghei.R. S. Nussenzweig, J. Vanderberg, H. Most, C. Orton: Protective immunity produced by the injection of x-irradiated sporozoites of plasmodium berghei. I: Nature. Bind 216, Nummer 5111, Oktober 1967, S. 160–162, PMID 6057225.K. H. Rieckmann, P. E. Carson, R. L. Beaudoin, J. S. Cassells, K. W. Sell: Letter: Sporozoite induced immunity in man against an Ethiopian strain of Plasmodium falciparum. I: Transactions of the Royal Society of Tropical Medicine and Hygiene. Band 68, Nummer 3, 1974, S. 258–259, PMID 4608063. Hemmende var særlig utforrdringen om å utvinne tilstyrekkelige mengder av sporozoitter. Fra 1990-tallet kom man inn på de spor som tidlig i 2020-årene viser seg mer lovende.
I tillegg til TTS,S, som er i ferd med å bli tatt i regulær bruk (2021), pågår det forskning på flere andre vaksinekandidater. Den mest lovende av dem som er kommet inn i utprøvingsstadiet er R21/Matrix-M, med en effektivitet på 77% i tidlige utprøvinger, og vesentlig høyere antistoffnivåer enn RTS,S-vaksinen. Denne vaksinekandidaten var den første som syntes å ha nådd World Health Organizations (WHO) mål om at malariavaksiner burde ha i det minste 75% effektivitet. Dersom den vaksinen skulle bli godkjent, kan over 200 millioner doser produseres årlig av Serum Institute of India.
Andre malariavaksiner under utvikling er PfSPZ-vaksinen , en saRNA-vaksine, SPf66 og andre.
Det skjelnes mellom fire malariabærende arter som er farlige for mennesker. De overføres alle ved stikk av malariamyggen. En femte er lite farlig - slik at man sier at den kan gi benign malaria. Teoretisk måtte man utvikle egne vaksiner for hver av de fire farlige artene. Men ettersom plasmodium falciparum forårsaker 80% av all sykdomstilfeller og 90% av alle dødsfall i verden, konsenterer forskningen seg om denne arten.Bruno Douradinha, Maria M. Mota, Adrian J. F. Luty, Robert W. Sauerwein: «Cross-Species Immunity in Malaria Vaccine Development: Two, Three, or Even Four for the Price of One?», i Infection and Immunity, bind 76, nr 3, 2008-03-01, ISSN 0019-9567, s 873–878, DOI=10.1128/IAI.00431-07, PMID=18056479 Arten Plasmodium vivax er langt vanligere, og utløser malaria tertiana, men er altså mindre farlig for mennesker. De øvrige er P. ovale (særlig i Afrika, også i Sørøstasia), P. malariae (svært utbredt, nærmest ufarlig) og P. knowlesi (Sørøstasia).
Plasmodium-artene frembyr i løpet av sin livssyklus forskjellige innsatspunkter for vaksinene. De såkalte preerytrocyttære vaksinestoffer, som griper inn i parasittenes livssyklus innen de inntar de røde blodcellene, er kommet lengst i utviklingen.Wolfram Gottfried Metzger, Zita Sulyok, Antje Theurer, Carsten Köhler: «Entwicklung von Impfstoffen gegen Malaria – aktueller Stand», i Bundesgesundheitsblatt - Gesundheitsforschung - Gesundheitsschutz, bind 63, n 1, 1/2020, |ISSN 1436-9990, s. 45–55, DOI=10.1007/s00103-019-03070-1, PMC=7223738, PMID=31828371
Litteratur
The Jordan Report
Referanser