Klodvig I (latin: Chlodovechus; rekonstruert frankisk: *Hlodowig;Benoist, Alain de (2009): Dictionnaire des prénoms, d'hier et aujourd'hui, d'ici et d'ailleurs, réd. Jean Picollec, s. 294 født ca. 466, død 27. november 511) var konge av Frankerriket. Han var medlem av merovingerdynastiet og etterfulgte i 481 sin far Kilderik I som konge over de saliske frankerne. Klodvig var den første kongen som samlet alle frankiske stammer under en felles hersker. Han endret formen på lederskapet fra en gruppe kongelige høvdinger til et styre med en enekonge, og han sikret at kongedømmet ble gitt videre til egne arvinger.Brown, Peter (2003): The Rise of Western Christendom. Malden, MA, USA: Blackwell Publishing Ltd. s. 137.
Klodvig I var sønn av Kilderik I, en merovingerkonge av de saliske frankere, og Basina fra Thüringen. Han etterfulgte sin far i 481 da han var femten år gammel.Datoen 481 er rekonstruert ved å telle tilbake fra slaget ved Tolbiac som Gregorius av Tours plasserte i det femtende året av Klodvigs styre. Han erobret den gjenværende reststaten i Vestromerriket i slaget ved Soissons i 486, og ved sin død i 511 hadde han erobret det meste av de nordlige og vestlige delene av hva som tidligere hadde vært romersk Gallia.
Klodvig er viktig i fransk historiografi som «den første kongen av hva som ble Frankrike».General Charles de Gaulle er sitert (i biografien av David Schœnbrun, 1965), av å ha sagt «For meg begynner Frankrikes historie med Klodvig, valgt som konge av Frankrike av folkestammen frankerne, som ga deres navn til Frankrike. Før Klodvig hadde vi gallo-romersk og gallisk forhistorie. Det avgjørende element, for meg, er at Klodvig var den første kongen som ble døpt som en kristen. Mitt land er et kristent land, og jeg går ut fra at Frankrikes historie begynner med tiltredelsen av en kristen konge som bar navnet til frankerne.» Originalsitat: «Pour moi, l'histoire de France commence avec Clovis, choisi comme roi de France par la tribu des Francs, qui donnèrent leur nom à la France. Avant Clovis, nous avons la Préhistoire gallo-romaine et gauloise. L'élément décisif pour moi, c'est que Clovis fut le premier roi à être baptisé chrétien. Mon pays est un pays chrétien et je commence à compter l'histoire de France à partir de l'accession d'un roi chrétien qui porte le nom des Francs». Hans navn Klodvig er germansk, sammensatt av elementene hlod, «vidkjent» + wig, «kamp», og er opprinnelsen av det senere franske navnet Louis, gitt til 18 senere franske konger. Nederlandsk, det mest nært beslektede moderne språket til frankisk, lånte navnet på nytt som Lodewijk fra tysk på 1100-tallet.Meertens Instituut: Nederlandse Voornamenbank, Lodewijk. Det andre elementet tilsvarer med middelhøytyske wîc, med hviletone i forstoppende stemmeføring, som i Ludewic. Den mellomnederlandske formen er wijch (moderne nederlandsk wijg; se [http://gtb.inl.nl/iWDB/search?actie=article&wdb=WNT&id=M086196&lemma=wijg WNT, «wijg»), som i opprinnelige nederlandske Hadewig, Hadewijch. Navnet tilsvarer dagens tyske Ludwig, norske Ludvig, og på engelsk er han tradisjonelt blitt hetende Clovis.
Klodvig er også betydningsfull grunnet at han konverterte til katolisismen i 496, hovedsakelig grunnet hans hustru, Klotilde, som senere ble opphøyd til helgen for denne handlingen, og i dag æret av både den katolske kirke og den ortodokse kirke. Å knytte seg til den khalkedonske kristendom i motsetningen til den arianiske kristendommen som ble oppfattet som farlig kjetteri av katolikkene, verre enn selv barbariske frankere, i henhold til Gregorius av Tours som gjorde Klodvig til en helt i sitt historieverk Historia Francorum, «frankernes historie», hovedkilden til hans historie. At Klodvig konverterte førte til storstilt konvertering av hans frankiske undersåtter, og førte til religiøs forening på tvers av ulike folkeslag i hva som i dag er Frankrike og Tyskland, og førte senere til Karl den stores allianse med paven og den påfølgende fødselen til det tidlige det hellige romerske rike.
Liv og virke Sammenslutning av frankiske stammer thumb|left|Klodvigs erobringer mellom 481 og 511 Tallrike små, frankiske riker styrt av ulike høvdinger og småkonger eksisterte på 400-tallet. Saliske frankere var den ene av de to store frankiske stammene som okkuperte området vest for nedre Rhinen kjent som Toxandria, beliggende mellom elvene Maas (Meuse på fransk) og Scheldt (i hva som i dag er Nederland og Belgia). Deres maktbase begynte i sørvest rundt Tournai, hovedstaden i kongeriket, langs den moderne grensen mellom dagens Frankrike og Belgia.
Kilderik, Klodvigs far, ble konge av de saliske frankere i 457 ved sin fars død, Merovek, og styrte over de landområder han hadde mottatt som foederatus av romerne. I 463 gikk han inn i en allianse med Aegidius, magister militum av nordlige Gallia, for å beseire vestgoterne i Orléans. Kilderik døde i 482, rundt femti år gammel, og ble gravlagt som en rik mann i Tournai. Klodvig etterfulgte ham i samme posisjon.
Under Klodvig kom de salinske frankerne til å dominere sine naboer, innledningsvis støttet av sin tilknytning til Aegidius og romerne. Historikerne mener at både Kilderik og Klodvig var kommandanter av den romerske hæren i provinsen Belgica Secunda, og var underlagt magister militum.Rosenwein, Barbara (2004): A Short History of the Middle Ages. Canada: University of Toronto Press. s. 43. Klodvig vendte seg imidlertid imot de romerske kommandantene, beseiret den gallo-romerske herskeren Syagrius, og sønn av Aegidus, i slaget ved Soissons i 486. Det er betraktet som slutten på Vestromerrikets styre utenfor Italia.Frassetto, Michael (2003): Encyclopedia of barbarian Europe, ABC-CLIO, s. 126
Klodvig fikk deretter den frankiske kongen Kararik og hans sønn fengselet og kronraket, etter at han hadde unnlatt å gi støtte til kampen mot Syagrius, og isteden stått på sidelinjen for å vente på utfallet. Kararik ble tvangsordinert som prest og hans sønn som diakon. I henhold til Gregorius av Tours, da Kararik klagde til sin sønn om deres vanære, skal sønnen ha svart at de skulle la håret vokse seg langt igjen, underforstått at de ville gjenerobre sine tidligere posisjoner. Da Klodvig fikk høre det lot ham dem henrette og konfiskerte deres rike og besittelser.Gregorius av Tours, II.41 Å skjære av håret var ikke kun for å ydmyke, men også å fjerne en politisk trussel. Det ble ment i Gregorius' tid at frankiske høvdinger eller småkonger som fikk sitt hår skåret av, mistet også retten til å være konge.Burrow, John (2007): A History of Histories, Penguin, ISBN 978-0-140228-379-2, s. 202 Han fikk ytterligere en seier i 491 over en liten gruppe krigere fra Thüringen i øst.
Konge av frankerne thumb|Klodvig leder frankerne til seier i slaget ved Tolbiac, maleri av Ary Scheffer (1836). Ved denne tiden hadde Klodvig erobret alle frankiske riker vest for elven Maas, og systematisk fått drept deres høvdinger. De som gjensto var de ripuariske frankere i området rundt Köln, og som ikke hadde fulgt de saliske frankerne inn i Toxandria. Isteden hadde de krysset Rhinen og etablert seg i byene og villaene langs vestbredden. Silva Carbonaria utgjorde et naturlig grenseland mellom salinerne og ripuariene, men ikke for lenge. Et sted ved Lorraine begynte de to stammene å blande seg, og etter hvert søkte de ripuariske frankere beskyttelse under Klodvig. Den fienden de fryktet var alamannerne, den største trusselen fra de vestgermanske stammene. De var mange, godt bevæpnet, og hadde kavaleri, hvilket frankerne ikke hadde. Med hjelp fra andre frankiske stammer klarte Klodvig med nød og neppe å beseire alamannerne i slaget ved Tolbiac (dagens Zülpich) i 496. Klodvig kunne da strekke sitt maktområde så langt som til Basel i Sveits.Wallace-Hadrill, J.M. (1964): The Barbarian West 400-1000, 5. utg., London: Hutchinson University Library, s. 72-73 Han gjorde Paris til sin hovedstad «Iron Age Braumeisters of the Teutonic Forests» , BeerAdvocate. og etablerte et kloster dedisert til helgenene Peter og Paulus ved sørbredden av Seinen.Klosteret ble senere omdøpt til Sainte-Geneviève i ære av Paris skytshelgen, Genoveva av Paris. Den ble revet i 1802, og alt som gjenstår er det romanske klokketårnet, kalt for «Tour Clovis», som nå ligger innenfor grunnen til Lycée Henri-IV, rett øst for Panthéon, og sognekirken Saint-Étienne-du-Mont som ble bygget på klosterets eiendom.
Gregorius, som gjorde Klodvig til sin helt, forventet ikke at han var perfekt, ikke mer enn den gammeltestamentlige David av Israel var det. Klodvig utførte Guds verk med krigers brutalitet. Gregorius redegjør tørt for Klodvigs brutale oppførsel, inkludert hans skrekkinnjagende uskikk i å uventet kappe folk i to med øks. Etter at Klodvig hadde drept to slektninger med øksen, og beordret en tredje til å bli drept, kommenterte Gregorius:
thumb|Slaget ved Tolbiac, fresko av Joseph Blanc, i Panthéon i Paris, ca. 1881. Gregorius nedtegnet de systematiske krigene som fulgte Vouillé for å få fjerne andre frankiske reguli, småkonger, inkludert Sigobert den lamme; hans sønn Klodorik; Kararik, en annen salisk franker; Ragnakar av Cambrai og dennes bror Rikkar, og deres bror Rignomer av Le Mans. Klodvig ble den første konge av alle frankere i 508 etter at han hadde erobret Köln, hovedstaden til ripuariske frankere.
Klodvig sikret seg en allianse med østgoterne ved å gifte bort sin søster Audofleda til deres konge Teoderik den store. Da han hadde knust den alamanniske forbundet og utløst umiddelbar overgivelse av de sørlige områdene til Teoderik og østgoterne. Det førte til at bufferområdene mellom frankerne og østgoterne opphørte. Teoderik ble alarmert, og det er kjent at han ga klar beskjed til Klodvig om ikke å avansere videre.
Anerkjennelse fra Konstantinopel Som følge av seieren ved Vouillé, mottok Klodvig et sendebud fra den bysantinske keiseren Anastasios I i Tours som hadde gitt ham tittelen som konsul; «og fra den dagen,» skrev Gregorius, «ble han hyllet som konsul eller augustus». Sistnevnte innebar han ble utnevnt som keiser, førstnevnte ikke. Anastasios' brev hadde den hensikt å gi Klodvig en ærestittel som hans med-kristne monark i vest, som anerkjente ham som et skinnende lys i vest. Klodvig misforsto gesten, han oppfattet seg selv som keiser, tok på seg purpurkappe og diadem, noe som Anastasios utvilsomt ikke hadde ment. Men Klodvig var langt unna, og den bysantinske keiseren ønsket at frankerne skulle være en motmakt til Teoderik og østgoterne i Italia, som var et større problem for Konstantinopel.Bauer, Susan Wise (2010): The History of Medieval World, London/New York: W.W. Norton, ISBN 978-0-393-05975-5, s. 175
Klodvigs navn opptrer ikke på noen liste over konsuler, men uansett nyanser hadde den bysantinske keiseren anerkjent enda en barbariske høvding som den effektive hersker over en romersk provins, men det antyder videre at keiseren for en tid hadde vært i kontakt med frankerne, i det minste som en motmakt til goterne. Frankerne hadde kommet for å bli, og gallo-romerne, lojale til forestilling om et imperium, var innstilt på å samarbeide. Ytterligere en interessant i saken var kirken i Tours, vokterne av helligdommen til sankt Martin, Gallias skytshelgen. Kirken hadde spilt en rolle og hadde sett for seg Klodvig som en frankisk utgave av Konstantin den store. Gregorius fremmet denne forbindelsen i sin litterære framstilling.Wallace-Hadrill, J.M. (1964): The Barbarian West 400-1000, s. 74-75
Dåp thumb|Klodvigs døp, maleri av Mester av Saint Giles, ca. 1500.