Tiit Käbin (1937–2011) var en estisk politiker og forvaltningsjurist. Han hadde flere fremskutte offentlige verv i Estland under og etter løsrivelsen fra Sovjetunionen.
Liv og virke Han studerte statsrett og forvaltningsrett ved Statsuniversitetet i Tartu, der han avla diplomoppgaven i 1966, mens Estland var en del av Sovjetunionen. Han arbeidet deretter innen forvaltning og forskning, sist ved Det estiske vitenskapsakademiet i Tallinn. Han ble også tatt opp som medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti.
Under den syngende revolusjonen ble han valgt inn i Den estiske kongressen og Den estiske komiteen, som hevdet en rettslig kontinuitet fra Republikken Estland (1918–1940) og utfordret sovjetstatens legitimitet. Ved de første delvis frie valgene til Sovjetunionens folkekongress i 1989, ble han også valgt inn der. Da Estland erklærte seg uavhengig fra Sovjetunionen i 1991, ble Käbin medlem av den grunnlovsgivende forsamlingen. Han deltok også i flere komiteer og delegasjoner som skulle avklare rettslige forhold mellom Estland og Russland, blant annet statsborgerskapssaker.
Han var medlem av Estlands nasjonalforsamling fra de første frie valgene i 1992 og frem til 2003. Han representerte først Det estiske liberaldemokratiske parti, som i 1994 gikk opp i Det estiske reformpartiet. Han meldte seg ut av partiet i 2002 og satt resten av valgperioden som partiløs.
Han var blant grunnleggerne av Det estiske menneskerettighetsinstituttet. Han var ellers aktiv innen idrettens og friluftslivets organisasjoner.
Familie Han ble født i Puka i Valga fylke, der faren Reinhold Käbin (1903–1979) var distriktslege. Familien flyttet så til Tallinn, der faren hadde offentlige stillinger i sovjettiden. Farfaren Madis Käbin (1877–1954) var bankmann i Tallinn og medlem av den grunnlovsgivende forsamlingen for Republikken Estland i 1918. Den estiske kommunistlederen Johannes Käbin (1905–1999) var en fjern slektning.
Referanser
Kategori:Medlemmer av Riigikogu Kategori:Estiske forskere