Pierre Martin Ngô Đình Thục (1897–1984) var en katolsk erkebiskop av Huế i Vietnam. Han var medlem av Ngô-familien som styrte Sør-Vietnam i årene frem til Vietnamkrigen. Senere ble han tilknyttet en sedevakantistisk kirke som ble ekskommunisert av den katolske kirke. Han ble forsonet med den katolske kirke kort før sin død i 1984.
Liv og virke Bakgrunn Ngô Đình Thục ble født den 6. oktober 1897, i Huế i Fransk Indokina til en velstående katolsk familie som den andre av seks sønner som levde opp. Faren var Ngô Đình Khả, en mandarin under Nguyễn-dynastiet, og tjentegjorde under keiser Thành Thái under den franske okkupasjon av Vietnam. Morens navn var Than Thi 'Anna' Nguyen.
Thụcs eldre bror, Khôi, ble en guvernør og mandarin under den franskkontrollerte keiser Bảo Đạis administrasjon. Ved slutten av Andre verdenskrig ble både Khôi og Thục's yngre bror Diệm arrestert for kollaborasjon med japanerne.Jarvis, ss. 39-40 Diệm ble løslatt, men Khôi skutt av Việt Minh under augustrevolusjonen i 1945 (og ikke var blitt levende begravd som det av og til er blitt fremført).Jarvis, s. 40 Thụcs brødre Diệm, Nhu og Cẩn, var politisk aktive. Kardinal François Xavier Nguyễn Văn Thuận (1928–2002) var Thụcs nevø.
I en alder av 12 år begynte Ngô Đình Thục på det forberedende seminaret i An Ninh, hvor han så tilbrakte åtte år. Han studerte deretter filosofi og teologi ved seminaret i Huế.
I november 1919 sendte biskop Eugène-Marie-Joseph Allys ham til Roma for å studere ved Det pavelige Collegio Urbaniana, som på den tid fortsatt holdt til i Palazzo Ferratini tett ved Piazza di Spagna i det sentrale Roma.
Prest Han ble ordinert til prest den 20. desember 1925 i Roma av kardinal Willem Marinus van Rossum C.Ss.R., leder av Kongregasjonen for troens utbredelse (Propaganda Fide).
Etter en kort periode med undervisningsoppdrag ved Sorbonne i Paris studerte fader Martin Ngô Đình Thục videre i Roma ved Pontificia Università Gregoriana og ved Pontificio ateneo romano di Sant'Apollinare i Roma frem til 1927, og tok doktorgrader i filosofi, teologi og kanonisk rett. Så fullførte han litteraturstudier ved Institut catholique de Paris fra oktober 1927 til 6. mars 1929.
Etter hjemkomsten til Vietnam underviste han ved Collège des Frères vietnamiens de Hué, ved Grand Séminaire du Sacré-Cœur i Hué, og var dekan for Collège de la Providence fra oktober 1933.
Titulærbiskop, apostolisk vikar av Vĩnh Long Den 8. januar 1938 ble Ngô Đình Thục utnevnt av pave Pius XI til apostolisk vikar av Vĩnh Long og titulærbiskop av Saesina, og den 4. mai ble han ordinert til biskop av den apostoliske delegat til Indokina, titulærerkebiskop Antonio Drapier, som hovedkonsekrator.Cain, Michael. Tower of Trent Tribute to Archbishop Pierre Martin Ngô Đình Thục. 26. juli 2006. De medkonsekrerende var den apostoliske vikar av Saigon, biskop Isidore Marie Joseph Dumortier, og den apostoliske vikar av Bui Chu, biskop Domingo Ho Ngoc Cân.
På hans biskoppelige heraldiske våpenskjold var det avbildet tre drager, en kobling til Nguyễn-dynastiet, og han valgte som sitt bispelige motto «Miles Christi» («Kristi stridsmann»).The Episcopal Consecrations Conferred by Archbishop Ngo Dinh Thuc, 2020-11-07, CMRI: Congregation of Mary Immaculate Queen.
Den 15. mars 1938 ga pave Pius XI ham «ekstraordinær autoritet» med følgende dokument:
«Plenitudine potestatis Sanctæ Sedis Apostolicæ deputamus i Nostrum Legatum Petrum Martinum Ngô-Dinh-Thuc Episcopum titularem Sæsinensem ad fines Nobis notos, cum omnibus necessariis facultatibus.» «Med full myndighet av Den hellige apostoliske stol gir vi vår legat Petrus Martinus Ngô-Dinh-Thuc, titulærbiskop av Sæsina, for de formål som er kjent for oss, alle nødvendige fullmakter.»
Dette ga biskop Thục spesifikk fullmakt til å utnevne og ordinerere biskoper, om nødvendig, uten forutgående konsultasjon med Den hellige stol. Slike hemmelige fullmakter ble av og til gitt av Pavestolen i situasjoner der antikristene maktovertagelser og regimeskifter ble fryltet, eller hadde skjedd. Denne ekstraordinære myndighet ble aldri opphevet av Pius XIs etterfølgere; selv om den bakenforliggende intensjon var en annen enn den som diverse utbrykergrupper senere mente den gav dekning for, var fullmakten myntet på den potensielle utvikling i Indokina.
Han var den tredje vietnameser som ble katolsk biskop. Han etablerte bispesetet Vĩnh Long, grunnla mindreseminaret «Den salige Ming» i 1944, fremmet kall til søsterkongregasjonen Amantes de la Croix (en søsterkongegasjon «av biskoppelig rett») og fremmet deres utdanning i skoler og universiteter. Han organiserte utdannelse for ungdom.
Diệm og Thục I 1950 søkte brødrene Diệm og Thục om tillatelse til å reise til Roma for å feire det hellige år i Vatikanet, men dro i stedet til Japan for å lobbye prins Cường Để for å få støtte til å gripe makten. De møtte Wesley Fishel, en amerikansk akademiker som var rådgiver til den amerikanske regjering. Fishel var en forkjemper for den antikoloniale, antikommunistiske tredjekraftsdoktrinen i Asia og var imponert av Diệm. Han hjalp brødrene med å organisere kontakter og møter i USA for å få støtte.Jacobs, ss. 25–34
Med utbruddet av Koreakrigen, og McCarthyismens fremvekst tidlig på 1950-tallet var vietnamesiske antikommunister ettertraktede i USA. Diệm og Thục fikk et møte i utenriksdepartementet med fungerende utenriksminister James E. Webb. Diệm og Thục knyttet også bånd med kardinal Francis Spellman, USAs mest politisk innflytelsesrike geistlige den gang, og Spellman ble en av Diệms forkjempere. Diệm lyktes også å få audiens hos pave Pius XII i Roma med sin brors hjelp, og slo seg deretter ned i USA som gjest hos Maryknollfedrene.
Kardinal Spellman hjalp Diệm med å få støtte blant høyreorienterte og katolske kretser. Biskop Thục ble sett på som mer vennlig, meddelsom og diplomatisk enn broren, og det ble anerkjent at Thục ville være svært innflytelsesrik i et fremtidig vietnamesisk regime.Jarvis, ss. 41-42 Etterhvert som den franske makt i Indokina avtok, bidro Diệms støtte i USA, som Thục bidro til å pleie, til at hans anseelse steg. Keiser Bảo Đại gjorde Diệm til statsminister i Vietnam fordi han trodde Diệms forbindelser ville sikre utenlandsk økonomisk bistand.Jacobs, ss. 25–34
Diệms styre I oktober 1955 avsatte Diệm keiser Bảo Đại etter en uredelig folkeavstemning organisert av Nhu, og erklærte seg selv som president for den nylig proklamerte Republikken Vietnam, som deretter konsentrerte makten i Ngô-familien, som var dedikerte katolikker i et land med buddhistisk-tradisjonellkultisk folkeflertall.Gettleman, ss. 275–76, 366Moyar, ss. 215–16Tucker, ss.49, 291, 293.Maclear, s.63.
Makten ble håndhevet gjennom hemmelig politi og fengsling og tidvis tortur av politiske og religiøse motstandere. Ngô Đình Diệms politikk og fremferd førte til religiøse spenninger. Regjeringen var partisk til fordel for katolikker i offentlig tjeneste og militære forfremmelser, samt tildeling av land, forretningsfordeler og skattelettelser.Tucker, s. 291 Biskop Thục, den mektigste religiøse leder i landet, fikk lov til å be om «frivillige bidrag til kirken» fra forretningsfolk i Saigon, noe som ble sammenlignet med skattekrav.Jacobs, s.89. Thục brukte også sin posisjon til å erverve gårdsbruk, bedrifter, byeiendommer, utleieobjekter og gummiplantasjer for den katolske kirke. Han brukte også personell fra Republikken Vietnams hær til å arbeide med sine sagbruks- og byggeprosjekter.Olson, s. 98.
Universitetet i Dalat Han var den egentlige grunnlegger av det katolske universitet i Dalat ( Viện đại học Đà Lạt); det var etter hans tilskyndelse og økonomiske støtte at grunnleggelsen ble foretett i Det vietnamseiske katolske bisperåds navn den 8. mai 1957. Det startet driften i 1958. Med mål om å danne og foredle mennesker, fikk universitetet gradvis fem fakulteter: Pedagogikk, Litteratur, naturvitenskap, politisk vitenskap og teologi.Viện sử học Việt Nam. Nghiên cứu lịch sử, Số phát hành 453. Trang 74.
Erkebiskop av Huế De første årene Den 24. november 1960 opphøyde pave Johannes XXIII det tidligere apostoliske vikariat Huế til et erkebispedømme og utnevnte samtidig Thục til dets første erkebiskop. Under den tredje sesjon i Det andre Vatikankonsil, den 30. september 1964, ble Philippe Nguyễn Kim Diên, som han hadde ordinert til biskop av Can Thơ i 1961, utnevnt av pave Paul VI til titulærerkebiskop av Parium og tildelt ham som koadjutor.
Thục var blant de biskopene som var imot en rekke av konsilets dokumenter og beslutninger.Gary L. Ward, Bertil Persson, and Alain Bain, eds., Independent Bishops: An International Directory [Detroit, MI: Apogee Books, 1990].
Mens erkebiskop Thục var i Roma og deltok på andre sesjon av Det andre Vatikankonsil, skjedde det skjellsettende sørvietnamesiske kuppet i 1963. Da ble hans yngre bror, Ngô Đình Diệm, som var president i Sør-Vietnam, styrtet og myrdet. Thục klarte etter dette ikke å returnere til Vietnam.
Buddhister protesterer; president Diệm myrdes I mai 1963 ble buddhister i byen Huế forbudt å vise det buddhistiske flagg under vesakh-feiringen til minne om Gautama Buddhas fødsel, da regjeringen etter erkebiskop Thụcs anmodning henviste til en forskrift som forbød bruk av ikke-stats flagg.Topmiller, s. 2 Noen dager tidligere ble katolikker oppfordret til å heise flagg for å feire Thụcs 25-årsjubileum som biskop, men ble beordret av Diems regjering til å heise vietnamesiske flagg som viktigere. Statlige midler ble brukt til å betale for Thụcs jubileumsfeiring, og innbyggerne i Huế – en buddhistisk høyborg – ble også tvunget til å bidra.
Disse oppfattede tilfeller av forskjellsbehandling førte til en buddhistisk protest mot regjeringen. Buddhistlederen Thích Trí Quang proklamerte et fempunkts «munkenes manifest» som krevde frihet til å heise det buddhistiske flagg, religiøs likestilling mellom buddhister og katolikker, kompensasjon til ofrenes familier, en slutt på vilkårlige arrestasjoner og straff for de ansvarlige tjenestemenn.Jones, s.143.
Protestene kom til en brå avslutning da ni sivile ble skutt eller påkjørt da militæret angrep. Til tross for at opptak viste noe annet, la Ngô-regimet skylden på Việt Cộng for dødsfallene,Karnow, s.295Moyar, ss.212–13 og protester for likestilling brøt ut over hele landet. Major Dang Sy, kommandanten ved hendelsen, avslørte senere at erkebiskop Thục personlig hadde gitt ham ordre om å åpne ild.Hammer, ss.114–16. Thục hadde bedt sine brødre om å undertrykke demonstrantene med makt. Senere angrep og vandaliserte Ngô-styrker buddhistiske pagoder over hele landet i et forsøk på å knuse den spirende buddhistiske protestbevegelsen. Det er anslått at opptil 400 mennesker ble drept eller bare forsvant sporløst.Gettleman, ss.64–83
Amerikanske journalister i landet, som støttet amerikansk intervensjon i Vietnam og var kritiske til Diem for å motsette seg slik intervensjon, beskyldte også militæret og til og med erkebiskop Thuc for dødsfallene.Karnow, s. 295Moyar, ss.212–13Hammer, ss.114–16. Senere gikk Ngôs' militære styrker inn i buddhistiske pagoder over hele Sør-Vietnam. De synkroniserte militæroperasjonene, hastigheten som bannere ble reist med som erklærte ARVNs besluttsomhet og evne til å beseire kommunismen, og forfalskede propagandabilder som angivelig viste Viet Congs infiltrasjon av buddhistene, antydet at handlingene var blitt planlagt over lenger tid.Jones, s.300. I et forsøk på å opprettholde hemmelighold hadde spesielle trykkerier produsert propagandamateriell bare timer før raidene.Jones, s. 305.
Diệm ble styrtet og myrdet sammen med Nhu den 2. november 1963. Ngô Đình Cẩn ble dømt til døden og henrettet i 1964. Av de seks brødrene var det bare Thục og Luyện som overlevde de politiske omveltningene i Vietnam. Luyện, den yngste, tjenestegjorde som ambassadør i London, og Thục var i Roma for Det andre Vatikankonsil. På grunn av kuppet ble wekebiskop Thục værende i Roma - konsilet varte til sent i 1965.
Veien til sedevakantisme