Middelalderkirkene i Bergen

Middelalderkirkene i Bergen er en oversikt over kirkene som antas å ha eksistert i Bergen i middelalderen, basert på Riksantikvaren.Faglig program for middelalderarkeologi, Riksantikvaren, 2019, s. 111] Av disse er 27 middelalderkirker lokalisert i oversikten i Bergen byleksikon, som igjen er basert på Bergens Fundas. Denne oversikten er supplert med norrøne navn, hovedsakelig fra P.A. Munch., samt kirkenavn i middelalderen fra Dietrichson.

Middelalderens Bergen var den største av de norske byene med en befolkning på anslagsvis 10 000 personer. Det var også den byen i Norge med flest kirker, inntil 37 - avhengig av tellemåte. Fem av disse var klosterkirker† og ni var hospitalskirker.‡ Kun tre av kirkene står fortsatt. Nummereringen følger den som er gitt i Bergen byleksikon, som med mindre endringer er den samme som angis i Norges kirker. Kirker med ukjent, men antatt beliggenhet på grunnlag av Kulturminnesøk er gitt nummer med asterix, f.eks. 29*. Den sist oppførte kirken, Matheuskirken, synes å være tvilsom, men er tatt med ettersom den fremkommer i første referanse.

Middelalderkirkene i Bergen Nr Navn Strøk Norrønt Dietrichson Bergens Fundas Byggemåte Oppført Opphørt/Status Lokalisert Kulturminne 1 Store Kristkirkeᛒᛕ (Domkirke) Bergenhus (Holmen) Stóra Kristkirkja Christkirkia 6. Chriist Kircke Stein 1066-93 Revet 1531 Ja Store Kristkirken 2 Lille Kristkirke (Trinitatiskirke) Lítla Kristkirkja Christkirkia (litla) Stavkirke ca 1075 Revet 1531 Ja Lille Kristkirken 3 Apostelkirkenᛒᛕ Postulakirkja Postola Kircke den ældste 7. Apostill Kircke Stavkirke ca 1110 Senest 1247 Ja Bergenhus Postola Kircke den mellemste Stein 1247 1302 4 Postola Kircke den yngste Stein 1274-1302 Revet 1530 28* Magnus Lagabøtes kapell - Capellet over Porten i Biskopsgaarden - Stein før 1305 - - - Kongens Capel i Castellet ved Søen Stein 1274 Brant 1513Inngår i Rosenkrantztårnet Ja Bergenhus 5 Olavskirken – Dominikanerklosterets kirke† (Sortebrødrekirken) Klostra út til brœðra Prædikebrødrenes Olafskirke, ældre 1. Suartte Brødre, Paa Cannicke Biergidt Stavkirke ca 1230 1508 Ja Olavsklosteret Prædikebrødrenes Olafskirke, yngre Stein ca 1500 Brant 1528 29* Williamskirken Vilhjálmskirkja Wilhjalmskirkja - - før 1320 - NeiNord for byen? - 6 Katarinakirken – Katarinahospitalets kirke‡ Bryggen og Vågens østside Katrinarskirkja | Sta. Catharinæ Kircke, ældre - Stein ca 1240 Brant 1248 Ja Katarinahospitalet 7 Olavskirken på Bakkeneᛒᛕ Olafskirkja á bǫkkum | St.Olafs Kirkja á bøkkum 20. S. Olluffs Kircke | Stavkirke | 1136 | 1522 | Ja | Olav på bakkene |- | 8 | Mariakirkenᛒᛕ (Tyskekirken) | Maríukirkja St. Mariæ kirkja | 10. Wor Frue Kircke | Stein | ca 1100 | Stående | Ja | Mariakirken |- | 9 | Lavranskirken (Laurentiuskirken) | Lafranzkirkja St. Lafrants kirkja | 9. S. Laurritz Kircke Stein før 1198 ca 1568 Ja Lavranskirken 10 Peterskirken Petrikirkja St. Petrs. kirkja | 11. S. Peders Kircke Stein lenge før 1180 lå øde 1563 Ja Paulskirken 30* Albanus Albanuskirkja St. Albanikirkja | -. St. Albanus kircke på Øffuerstrædett Tre? - før 1560 NeiØvregaten? St. Albanus 11 Nikolaikirken Nikuláskirkja | St. Niculas kirkja 12. S. Nicolai Kircke | Stein | ca 1130 | før 1580 | Ja | Nikolaikirken |- | 12 | Columbakirken (Steinkirken) | Columbœkirkja (Steinkirkja) | St. Columba kirkja (Steinkirkja) | 13. Steinn Kirkce, eller Columba Kircke | Stein | før 1181 | før 1427 | Nei | Columba |- | 13 | Martinskirken | Marteinskirkja | St. Marteins kirkja | 14. S. Mortens Kircke | Stein | før 1248 | Brant 1702 | Ja | Martinskirken |- | 14 | Hallvardskirken | rowspan=13 | Vågsbunnen og Marken | Hallvarðskirkja St. Halvards kirkja 15. S. Haldwers Kircke | Stein | før 1248 | Revet ca. 1560 | Ja | Hallvardskirken |- | 31* | St. Anne kapell

| St. Jørgens Hospitals kirkja | 24. St. Jørgen, threkircke | Tre | før 1411 | før 1702Ny kirke Sankt Jørgen kirke i 1706 | Ja | St. Jørgens Hospital |- | 20 | St. Jakobs kapell

| Tre | Senmiddelalderen | før 1654 | Ja | St. Jakob |- | 21 | Mariakirken – Nonneseter klosters kirke† | Nunnusetr Nunnusetr Mariu kloster kirkja | 3. Nunnesetter Closter, som nu kaldis Lungardt Stein 1150-tallet Revet 1529/1705Deler stående. Ja Nonneseter 32* St. Antonius kirke - - - Tre? før 1468 etter 1516 NeiMarken? St. Antonius 22 Allehelgenskirken og hospital‡ Allraheliagrakirkja Allraheilagra kirkja (ældre) 18. Alle Helgenn Mandtz Spittal Stavkirke før 1181 Brant 1248 Ja Alle helgener Allraheilagra kirkja (yngre) Stein 1266 Revet 1552-8 33* Agatekirke Ágátukirkja Agátuk - Stavkirke før 1320 før 1570 Nei St. Agathe 23 Jonskirken – Jonsklosterets kirke† Strandsiden og Nordnes Jónskirkja Jons Klauster Kircke - St. Johannis Kloster 4. Barfotthe Brødre i S. Hanns paa Strandenn | Stein | ca 1150 | Brant 1489Revet 1561 | Ja | Jonsklosteret |- | 24 | Mikaelskirken – Munkeliv klosters kirke†,ᛒᛕ | Mikjálskirkja á Norðnesi St. Michaels Kloster - Mikjals kloster kirkja á Nordnesi (Munkalif) 5. Munnckeliff | Stein | 1100-tallet | Revet 1536 | Ja | Munkeliv |- | rowspan=2 | 25 | Klemenskirken – Erkebispegårdens kapell | Klemetskirkja St. Clemens Capel i Erkebispegaarden | 21. S. Clemmedtz Kircke, Paa Erricke Bißgaardenn Stein 1300-tallet Brant 1589 Nei Clemenskirken Nykirken - Nykirken - Stein 1758–63 Stående Ja Nykirken 26 St. Pauls kirke (Pauluskirken) - - - Tre 1718 Brant 1756 Nei Paulskirken 34* Gertrudkirken - St. Gertruds kirkja 23. St. Getrud Stavkirke før 1517 etter 1517 Nei Gjertrudskirken 35* Jacobskirken på Nordnes St. Jacobs kirkja á Nordnesi | St. Jacobs kirkja á Nordnesi 27. St. Jacobs Kapel paa Borneskjær Tre - - Nei Jacobskirken St. Jakobs Kapel paa Børneskjær 27 Margaretakirken på Nordnes Marittekirkja Margaretha kirkja á Nordnesi | 22. S. Maritta Cappel paa Nordtnes 25. St. Margaretha Cappell Stavkirke Senest 1372 Etter 1515 Ja? Margaretakirken 36* Fabianus’ og Sebastianus’ kirke - - - - før 1365 etter 1365 Nei - (37) Matheuskirken Ukjent - St. Matthei kirkja Dietrichson: Bestemt en Fejltagelse. Mulig forveksling med 13. Martinskirken. Nei -

P.A. Munchs kirker i Bergen I P.A. Munchs Historisk-geografisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen oppgis at Kirkerne i Bergen vare følgende: Christkirken, Bispedømmes Kathedralkirke, allerede paabegyndt under Kong Olaf Kyrre, med den hellige Sunnivas Skrin. De hellige Apostlers Kirke (Postulakirkja) opført først af kong Haakon Haakonsøn som et Capel i selve kongsgaarden, siden flyttet til den kongelige Urtehave (grasgarðr), opbygget saare prægtigt og indviet 1302; den var den fornemste af de 14 kongelige Capeller; ovenpaa i samme bygning skal St. Játmunds Gildestue have været. Den lille Christkirke (litla Kristkirkja) ogsaa kaldet Trinitatis Kirke, paa samme Kirkegaard som Domkirken. Dominikaner- eller Prædiker-Klostret med Kirke, ganske nær ved Christkirken, paa det saakaldte Kannikebjergs østlige Skraaning ned mod Veisan, i daglig Tale kaldte man dette Kloster út til brœðra eller á ofan til brœðra; endelig Vilhjálmskirkja. Alle de nu nævnte laae paa Holmen. Dernest efter deres Beliggenhed sydefter indtil Vaagsbunden; Olafskirkja á bökkum (paa Bakkene) paa skraaningen østenfor Sverresborg; Maríukirkja, nu Tydskekirken; Lafranzkirkja; Petrskirkja; Columbœ kirkja eller Steinkirkja; Nikuláskirkja, hvis Taarn var Vagttaarn; Marteins kirkja; Hallvarðskirkja, til hvis Sogn Skomagerne i Vaagsbunden hørte, og for hvis Qvarteer den dannede Nordgrænsen. De sistnevnte 7 Kirker laae alle ved Øvregaden. I Vaagsbunden laae: Mikjalskirkja Ólafskirkja í Vágsbotni, med et Minorit<ref>[https://naob.no/ordbok/minoritt «minoritt», fransiskanermunk, i naob.no]</ref> eller Franciscaner Kloster, almindeligen kaldet inn til brœðra eller kortere at brœðra; det er den nuværende Domkirke; de tvende, til een og samme Stiftelse hørende Kirker, hver med sit Hospital, hiin for Fruentimmer, denne for Mandfolk; de hørte begge blandt de 14 kongelige Capeller, og vare stiftede af Kong Haakon Haakonsøn, men kun Allehelgenskirken (Allraheilagrakirkja) var opført af ham; Katharinakirken (Katrinarskirkja), hvortil han hadde lagt Grunden ved Sandbro, opførtes af hans Søn Kong Magnus i Vaagsbunden, nær ved Katharínakírken; endelig Krosskirkja (nu Korskirken). Sydligt ved Álrekstaðavatn (nu Lunggaardsvandet), laa St. Mariæ Nonnekloster af Cistercienser-Ordenen, almindeligvis kaldet Nunnusetr, nu Lunggaarden. Paa Stranden laae: Ágátukirkja, St. Johannis Kloster for regulære Augustiner-Storherrer, almindeligvis kaldet Jónskirkja, Klemetskirkja (nu Nykirken); og det rige St. Michaels Kloster af Benedictiner-, siden Birgittiner-Ordenen, almindeligvis kaldet Munklífi (Munkeliv) eller Mikjálskirkja á Norðnesi, beliggende ude pa Nordnes, ligeoverfor Holmen. Foruden disse Kirker nævnes Jacobskirken paa Nordnes og endelig Margretekirken sammesteds, opført, trods Geistelighedens Forbud og Bandsættelser, til Ære for den paa Nordnes 1301 brændte Kvinde, der utgav sig for Kong Erik Magnussøns Datter og Thronarving til Skotland.

Allehelgenskirken Allehelgensgaten i Bergen har navn etter denne kirkenAllehelgensgaten, ''Bergen byleksikon som ble reist på 1100-tallet på et område kjent som «Grunnen». I 1276 slo Magnus Lagabøte sammen Allehelgenskirkens fattighospital med Katarinakirkens, etter bybrannen i 1248 gjenoppbygd på den nåværende Asylplass med sengeplass til 20 kvinner. Fra 1300-tallet var Allehelgenskirken kongelig kapell, og da birgittinerne hadde overtatt Munkeliv, søkte de i 1442 om å få overta Allehelgenskirken også.Dag Sletten: «Nonneseter kloster», Bergens historiske forening, nr 113, 2018 (s. 119) Etter reformasjonen i 1536 ble den gradvis revet, og steinen gjenbrukt ved oppføringen av Bergens gamle rådhus like ved. To prester var knyttet til Allehelgenskirken, og sykehuset hadde 30 sengeplasser for menn.Allehelgenskirken, tilstandsvurdering fra 2016 I bakveggen til Magistratbygningen ses en mur som står igjen etter Allehelgenskirken.Foto av murrestene bak Magistraten, byantikvaren i Bergen kommune

Referanser

Kategori:Kirker i Bergen Kategori:Bergens historie

Middelalderkirkene i Bergen

Źródło i licencja