Gustav V av Sverige

Oscar Gustaf Adolf (født 16. juni 1858, død 29. oktober 1950), kjent som Gustav V, var Sveriges konge fra 1907 til 1950. Han var den femte kongen av huset Bernadotte. I perioden 1872–1905 var han kronprins av Norge.

Han var sønn av kong Oscar II og dronning Sofia, sønnesønns sønn av Karl III Johan (i Sverige Carl XIV Johan), og farfars far til Carl XVI Gustav, som er Sveriges nåværende konge og statsoverhode. Gustav var, med sine 43 år på tronen, regenten med nest lengst regjeringstid i Sveriges historie, og var også Sveriges regent under begge verdenskrigene, der han deltok med diplomatisk innsats.

Privat var Gustav V både musikk-, kunst- og sportsinteressert, og han var en internasjonalt kjent tennisspiller under navnet Mr. G.

Oppvekst Litt over 10 på formiddagen 16. juni 1858 nedkom hertuginnen av Östergötland med en sønn på Drottningholms slott, forløst av livlege F.U. Wästfelt. Prinsen ble døpt i Slottskyrkan 12. juli av erkebiskop Henrik Reuterdahl. Han ble gitt navnet Oscar Gustaf Adolf og mottok tittelen hertug av Värmland. Som ved alle svenske kongeliges dåp ble det benyttet en døpefont laget av Jean-François Cousinet til Gustav III, og en krybbe laget av Niclas Heimen som Fredrik III av Holstein-Gottorp gav til Karl XIs dåp.

Allerede året etter ble hans bror prins Oscar født, i 1861 fulgte prins Carl, og i 1865 Eugen. De tre eldste prinsene begynte på Beskowska skolan i oktober 1869. Familien var bosatt i Arvefyrstens palass, og moren var den mest framtredende personen i hans oppvekst. Somrene ble tilbrakt på Sofiero slott, som hans far hadde anskaffet. Under de første årene av prinsens liv ble han ansett for å ha en svak kroppsholdning, noe som førte til at han 10. mai 1871 ble behandlet med elektrisitet.Fritz von Dardel, Minnen, Fjärde delen 1871–1872, P.A. Norstedt & Söners forlag Stockholm 1913, s.37 Til tross for dette vokste han og ble høy og slank, kjent som idrettsmann, for sin utholdenhet og etter hvert for sin høye alder.

Årene som kronprins thumb|left|Nygifte. Gustav V giftet seg med Victoria av Baden i 1881 Fra 18. september 1872 var hertugen av Värmland Sveriges og Norges kronprins, da hans far ble konge etter sin brors bortgang, og de bosatte seg på slottet. I forbindelse med dette ble skolegangen ved Beskowska avbrutt, og kronprinsen begynte på sin utdanning som tronarving på slottet.

I 1874 foretok prins Gustav, inkognito sammen med sin lærer Lundeberg, sin første utenlandsreise, som gikk til Sveits og Italia. Han tok studenteksamen på slottet 16. desember 1876. I 1877 ble han innskrevet ved Uppsala universitet, og han fikk samme året tjenestegjøre som regent i sin fars fravær. Ved universitetet studerte han latin, nasjonaløkonomi, nordisk historie, kunsthistorie, prosessjus og svensk statskunnskap. Han gjennomgikk samtidig militær utdanning ved Krigshögskolan. Som 17-åring ble han underløytnant (tilsvarende norsk fenrik), i 1884 generalmajor og i 1898 general.

Som kronprins ble han anerkjent for å stå bak Verdensutstillingen i Stockholm i 1897. Hans første store innsats i den svenske politikken var i tollstriden i 1887, da han holdt to taler i andrekammeret, og anses for å være den som til slutt løste konflikten ved å foreslå en «kompromissminister» fra to partier. Gjennom de politisk kompliserte årene rundt århundreskiftet, med krav om allmenn stemmerett, forsvarsreformer og oppløsningen av den svensk-norske unionen, var kronprinsen en innflytelsesrik person i dagspolitikken.

Som kronprins var han første formann for Sveriges Centralförening för idrottens främjande, som var en forløper til Riksidrottsförbundet, som ble dannet av Victor Balck, Sven Hermelin, Clarence von Rosen og ham selv. Foreningen arrangerte de Nordiske leker, og bygde Stockholms Stadion til de olympiske leker i 1912, som Gustav selv, da han var blitt konge, innviet.

Det ble tidlig klart at kronprinsen var av en annen karakter enn sin far, blant annet med en mer moderne lederstil. I utenrikspolitikken var både far og sønn ivrige forkjempere for nordisk enhet og en broderlig ånd. Kronprinsen utmerket seg ved tidlig å etablere diplomatiske kontakter i hele verden, og viste utad at han hadde forståelse for sammenhengen i internasjonal politikk. Under unionsoppløsningen spilte han en sentral rolle som handlekraftig forhandler med England.

Etter ett år i utlandet vendte kronprins Gustav tilbake til Sverige i oktober 1879. Han hadde den sommeren blitt utnevnt til Doctor of Civil Law ved Universitetet i Oxford, samt besøkt flere kongehus. Reisen skulle bli avgjørende for resten av hans liv, for det var nå han traff det som skulle bli hans utkårede, for første gang. Han fridde til Victoria av Baden, etter å ha kjent henne i bare kort tid, 2. mars 1881. Forlovelsen ble kunngjort 14. mars samme år. Den 20. september 1881 giftet kronprins Gustav seg med prinsesse Victoria av Baden i slottskapellet i Karlsruhe. Kronprinsparet fikk tre sønner:

Gustav, senere kong Gustav VI Adolf av Sverige (1882–1973), hertug av Skåne. Wilhelm (1884–1965), hertug av Södermanland. Erik (1889–1918), hertug av Västmanland.

Som familiefar var kronprinsen en «hjemmets gentleman», men plikten var sterkere enn familiebåndene, noe som gjorde at han senere som konge, fratok tre sønnesønner tittelen som prins på grunn av deres ekteskap. Fra 1890 og ett år fram i tid var kronprinsparet i utlandet, og besøkte Egypt. Kronprinsesse Victoria hadde økende helseproblemer, så fra 1898 oppholdte hun seg stadig oftere i Roma.

Regjeringstid Tiden fram til Borggårdstalen: kongen og den politiske rollen thumb|300px|Borggårdstalen forårsaket en politisk krise som førte til at Regjeringen Staaff gikk av. Den 8. desember 1907 etterfulgte Gustav V sin far som Sveriges konge. På eget initiativ meddelte han at han som første svenske monark ikke skulle krones. Kong Gustav ble den siste monarken i Sverige med åpen politisk makt, og hans regjeringstid var preget av omfattende samfunnsendringer, tekniske oppfinnelser og nye vitenskapelige oppdagelser, noe som skapte et helt nytt verdensbilde og en ny rolle for monarken.

Det turbulente storstreiksåret 1909, da for øvrig den første flygningen i Sverige fant sted, hadde kong Gustav statsbesøk av det russiske storfyrsteparet, noe som gav bekymringer, da enkelte sosialister anså dem som et ettertraktet mål. Kong Gustav hadde imidlertid gått på samme skole som socialdemokraternas leder, Hjalmar Branting, og forholdet dem imellom var kjennetegnet av gjensidig respekt. For å få slutt på streiken kalte kong Gustav til seg begge partene, Hjalmar von Sydow for arbeidsgiverne og Herman Lindqvist for de streikende arbeidstakerne, og ba dem i rikets navn om å bli enige. Motsetningene mot venstre var ikke over med dette; i 1911 gikk Karl Staaff mot Arvid Lindmans, riksdagens og kongens beslutning om å bygge en panserbåt, noe som til slutt ble løst gjennom en nasjonal innsamling av Svenska pansarbåtsföreningen.

Konflikten med venstreregjeringen eskalerte med det såkalte bondetoget i 1914, og kongens borggårdstale, der kongen motsatte seg den nedrustningspolitikken som Karl Staaffs venstreliberale regjering sto bak. Som en følge av hendelsen, gikk regjeringen Staaff av, ettersom han mente at han først burde være informert om talen. Denne talen er en av Sveriges mest berømte i moderne tid.

Første verdenskrig: Sverige holder seg nøytralt På hjemmefronten førte utbruddet av første verdenskrig til at Branting umiddelbart oppfordret arbeiderklassen til borgfred. Den 18. desember dette året reiste kongen til trekongemøtet i Malmø, sammen med de andre regentene i Norden. Tidligere dette året hadde kong Gustav blitt operert for magesår. Til tross for sin helse arbeidet kongen energisk for en felles nordisk samforståelse i forholdet til andre makter.

miniatyr|Forsyningsskipet HMS «Skäggald» og HMS «Hvalen», 1915 Trekongemøtet var en demonstrasjon av at landene var enige, trofaste seg i mellom, og førte en felles nøytralitetspolitikk mot hverandre og mot stormaktene. Kong Gustavs egne motiv for møtet skal ha vært å avlive ryktene som sirkulerte om at han skulle slutte opp om tysk side,Jörgen Weibull, Bernadotterna på Sveriges tron, Bonniers forlag Stockholm 1971, s.96 at Sverige leverte krigsmateriell til Russland, og at Sverige hadde planer om å angripe Danmark.Arvid Lindman, Dagboksanteckningar, utgitt gjennom Nils F. Holm, Kungl. Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia. Handlingar 1. Stockholm 1972, s.210–211 I årene 1911–1914 hadde Sverige vaklet i spørsmålet om man skulle alliere seg med Tyskland eller ikke, noe som kong Gustav og dronning Victoria anså som forebyggende. Bakgrunnen var det svenske synet at Russland lenge hadde vært betraktet som en fare, og på den tiden ble avslørt for spionvirksomhet i Sverige.Gunnar Hägglöf, Möte med Europa, P.A. Norstedt & Söners forlag Stockholm 1971, femte oppl, s.40–41. Hägglöf gjengir her utenriksminister Albert Ehrensvärds versjon, der forholdet med kongen ifølge Hägglöf var meget kaldt.

Dronningen var av tysk herkomst, kusine av keiser Vilhelm II og hedersoberst i Stettin, og hennes bånd til hjemlandet var sterke. Året før krigen hadde hun påvirket kongen i både konservativ og protysk retning.Jörgen Weibull, Bernadotterna på Sveriges tron, Bonniers forlag Stockholm 1971, s.94–95 De tre nordiske landene hadde før dette møtet flere hundre år med stridigheter dypt rotfestet i minnet, med sin lojalitet til ulike stormakter; Tyskland og England.Arvid Lindman, Dagboksanteckningar, utgitt gjennom Nils F. Holm, Kungl. Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia. Handlingar 1. Stockholm 1972, s.210–211 Med møtet ble det utenrikspolitiske kompasset radikalt endret for alle de tre nordiske landene.

For Sveriges del innebar krigen vanskelige år med rasjoneringer, spanskesyken og enkelte maritime tap, som da den svenske ubåten HMS «Hvalen» ble beskutt av tyske ubåter i 1916. Kong Gustav ble også rammet av personlig sorg da hans sønn prins Erik døde 1918 av spanskesyken.

Mellomkrigsårene: kongen må akseptere parlamentarismen thumb|Med tiden fikk Gustav V tillit til den sosialdemokratiske partilederen Hjalmar Branting. De to hadde vært klassekamerater i Beskowska skolan Dronning Victorias helse ble dårligere, og hun måtte i stadig større grad oppholde seg i utlandet. Kongeparets forhold var kjølig. Roma og Baden-Baden ble hennes andre hjem. Dronningen gikk bort i Villa Svezia i Roma 4. april 1930, og hennes legeme ble begravet i Riddarholmskyrkan.

Etter første verdenskrig ble østersjøpolitikken kong Gustavs viktigste engasjement, til dels presset av kommunismens utbredelse, til dels drevet av ønsket om å innlemme Åland i Sverige. Han var også betenkt over de økonomiske følgene Versaillesfreden hadde fått for Tyskland, og uttrykte ved flere tilfeller sin bekymring for at dette skulle føre til bolsjevismens utbredelse. Når folkeopinionen snudde i Tyskland etter første verdenskrig, rammet dette kongen. I riksdagen truet venstresiden med revolusjon for å presse gjennom omfattende lovendringer.

Til Torsten Nothin sa kong Gustav ved en langt senere anledning at den politiske situasjonen var så alvorlig rundt 14. november 1918 at han hadde pakket bagasjen slik at han skulle kunne ta seg raskt ut av landet dersom det var påkrevd. Den sosialdemokratiske statsministeren Hjalmar Branting løste krisen ved å innføre 8-timers arbeidsdag, og en stemmerettsreform, og deretter forklare at kravet om republikk ikke var aktuelt å innfri.Torsten Nothin, Hågkomster, Natur och kultur Stockholm 1966, s.82–82 I 1918 var parlamentarismen en realitet, og monarkiet ble markant svekket.