Frankrikes herrelandslag i fotball

Frankrikes herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Frankrike, og dette landslaget blir administrert av Frankrikes fotballforbund. Frankrike ble medlem av FIFA i 1904 som et av sju gunnleggende medlemmer. Frankrike fikk en egen fotballorganisasjon ad omveier i 1919. Som fotballstormakt har Frankrike to hovedperioder, den første på tidlig åttitall og den andre på sent nittitall frem til og med 2006. I tillegg leverte de gode resultater i VM i fotball 1958. Ellers er resultatene både i EM og VM sterkt varierende.

Frankrikes beste resultater i VM er seier 2 ganger, i VM i 1998, og i 2018. I tillegg har de sølv fra VM i 2006 og 2022 og bronse fra VM i 1958 og 1986. De er blitt europamestre to ganger, i EM i 1984 og EM i 2000.

Nasjonalstadion er Stade de France i Paris. Frankrike spiller tradisjonelt i blå skjorter og hvite bukser. Deres rivaler er i hovedsak .

Historie Frankrikes historie innen fotball er, som så ofte ellers, full av motsetninger og kaos. Blant annet stilte Frankrike med landslag, det vil si et klubblag, det vil si et lag som representerte Frankrike som besto av elleve spillere plukket av Frankrikes sportsforbund, fire år før de spilte sin første offisielle landskamp.

1900–1928: Dannelsen og OL Fotball ble en olympisk gren i 1900, og Frankrike var en av de tre lagene som deltok. De andre var og . Kampene ble stort sett regnet som oppvisningskamper, da Storbritannia og Belgia ble representert av klubblag og Frankrike av håndplukkede spillere.

Frankrike var en av sju land som var med på stiftelsesmøtet til FIFA, som ble arrangert i Paris.History of FIFA – Foundation – FIFA.com(udatert), hentet 24. desember 2013 Tre uker tidligere hadde Frankrike spilt sin første landskamp, mot , kampen endte 3–3. Frankrike var representert i fotball av Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques (USFSA), en samleorganisasjon for all idrett. Frankrike var ikke med i det påfølgende OL, som ble arrangert i St. Louis. I 1905 spilte Frankrike sin første hjemmekamp, som de vant 1–0 over etter mål av Gaston Cyprés.France – Suisse – FFF (udatert), hentet 24. desember 2013

I OL i 1908 var Frankrike tilbake igjen, og stilte til og med med et A-lag (kontrollert av FIFA) og et B-lag (kontrollert av USFSA). B-laget tapte 0–9 for Danmark, mens A-laget fikk walkover etter at måtte trekke seg. A-laget møtte deretter , og tapte hele 1–17 etter 10 mål av Sophus Nielsen. Dette sjokkerte Frankrike så mye at de trakk A-laget fra bronsekampen.

På grunn av intern krangling mellom USFSA og Den franske interføderale komiteen (CFI) om FIFA eller USFSA skulle velge ut Frankrikes lag, måtte Frankrike stå over OL i 1912. Deretter kom første verdenskrig. Frankrike prøvde seg igjen i 1920 etter at CFI hadde blitt til den franske fotballføderasjonen året tidligere. OL i 1920 var det første store arrangementet, og en rekke nasjoner deltok. Frankrike fikk slippe åttendedelsfinalen, og kom inn i kvartfinalen mot . Frankrike vant 3–1, og gikk til semifinalen. Det tapte de 1–4 mot . Frankrike var dermed slått ut i semifinalen, og flesteparten av lagets spillere dro hjem. Da Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert i finalen etter å ha gått av i protest, skulle Frankrike ha spilt omspill om sølvet, men siden Frankrike manglet mange spillere, nektet de i stedet å spille, og fikk dermed fjerdeplassen etter finalistene i omspillet om sølv.Antwerp, 1920 – FIFA.com (udatert), hentet 24. desember 2013

Under OL i 1924 stilte Frankrike med lag som fikk hoppe over første runde og gikk rett til åttendedelsfinalen. Der vant de komfortabelt over . I kvartfinalen tapte imidlertid Frankrike klart 1–5 for . Fire år senere ble det enda dårligere da de tapte 3–4 for Italia i første runde.

1930–1939: VM midt på treet Frankrike hadde på ingen måte overbevist i perioden. De slo riktignok Latvia 7–0 i OL, men to år før tapte de med samme sifre mot .Norvége – France – FFF (udatert), hentet 24. desember 2013 Resultatene varierte stort.

Dette forandret seg til en viss grad på 30-tallet, da resultatene til Frankrike ble mer stabile og mindre preget av store tap. Det betydde ikke at Frankrike ble et topplag, men de greide å markere seg som et av de bedre lagene under de beste.

VM 1930 Som et av fire landslag, takket Frankrike ja til å bli med på VM i 1930. Det var ingen kvalifisering, og ingen oppad grense i forhold til deltakere. Likevel takket de fleste landslag nei, mest på grunn av avstanden, tiden det tok og muligheten til å ta fri så lenge.FIFA World Cup Uruguay – FIFA.com (udatert), hentet 24. desember 2013

Frankrike endte opp i gruppe med , og . Frankrikes første kamp var mot Mexico, og den var, samtidig som – VMs første kamp. Da Lucien Laurent ga Frankrike ledelsen i det 19. minutt, hadde han scoret VM-historiens første mål. Deretter scoret Frankrike to ganger til før Mexico reduserte etter 70 minutter. Frankrike scoret en gang til og vant til slutt 4–1. Neste motstander var Argentina. Frankrike greide ikke å gjenta bedriften, og kampen endte 0–1 etter at Luis Monti scoret Argentinas vinnermål midt i andre omgang. Frankrike kunne greie seg teoretisk dersom Mexico slo Argentina og Frankrike slo Chile. Imidlertid skjedde det omvendte – Chile slo Frankrike 1–0 etter scoring midt i andre omgang, Argentina slo både Chile og Mexico og Frankrike endte nest sist.

VM 1934–1938: VM og fascisme Frankrikes relativt svake innsats ga ingen grunn til optimisme. Det kunne imidlertid delvis Frankrikes første seier over , den 14. mai 1931, gjøre. France – Angleterre – FFF (udatert), hentet 24. desember 2013 Dette var Frankrikes første seier over Englands førstelag etter en rekke tap, inkludert tap mot Englands amatørlag.

Frankrikes neste utfordring var VM i Italia. Frankrike måtte spille kvalifisering som samtlige andre land (inkludert vertslandet Italia – mens tittelforsvarer Uruguay boikottet VM). Frankrike kom i kvalifiseringsgruppe med og . Ettersom to lag gikk videre og både Tyskland og Frankrike slo Luxembourg greit (Frankrike vant 6–1 borte), ble kampen mellom Tyskland og Frankrike sløyfet.

Under VM i Italia hadde utslagsmetoden erstattet gruppespillet. Kampene begynte med åttendedelsfinale. Frankrike møtte «Das Wunderteam» fra , og det sto 1–1 etter full tid, men Frankrike tapte 2–3 etter ekstraomganger. VM var uansett kontroversielt, og det het at dommere hadde blitt presset av Mussolini til å ta visse avgjørelser. Dette fikk liten betydning for Frankrike.

Neste VM var på hjemmebane, så Frankrike unngikk kvalifisering. I åttendedelsfinalen i VM møtte de Belgia og vant 3–1. Deretter møtte Frankrike de regjerende verdensmestrene Italia, som spilte i svarte skjorter for å ta opp kampen mot de mange demonstrantene på kampen.Roger Bennett: At the World Cup, controversy reigns – ESPN, 23. mai 2010, henet 24. desember 2013 Italia vant kampen 3–1, og Frankrike var igjen relativt tidlig ute.

1950-tallet: Markant fremgang Frankrike spilte kvalifisering, som ble tre kamper mot . De to første endte 1–1, og en siste ble spilt på nøytral bane i Firenze, der lagene fulgte hverandre tett. Jugoslavia tok ledelsen tidlig i kampen, Frankrike utliknet i neste minutt. Mot slutten av kampen tok Frankrike ledelsen, og Jugoslavia utliknet minuttet etterpå. Dermed ble det ekstraomganger, som Jugoslavia vant. Frankrike ble imidlertid tilbudt en plass ettersom flere lag trakk seg, men takket nei. Dette ble dermed det første VM der Frankrike ikke ble med.

I stedet fikk Frankrike bygge opp fotballen sin, og retuernerte til kvalifisering til VM i 1954. Frankrike kom i gruppe med Luxembourg og , og hadde få problemer. De vant 6–1 borte mot Luxembourg og 5–3 borte mot Irland før de slo Irland hjemme med 1–0 og Luxembourg hjemme med hele 8–0. Det var flere spennende spillere på det franske laget, især Raymond Kopa og Just Fontaine. I tillegg var Thadée Cisowski en relativt flittig målscorer.

VM i 1954 ble spilt i Frankrikes naboland Sveits, så reisen var overkommelig. Det var imidlertid ikke motstanden. VM i Sveits var lagt opp slik at de to beste i hver gruppe ikke møtte hverandre, og det gjorde ikke heller de to dårligste – da ut ifra forhåndsberegninger. Frankrike og ble rangert som de beste i sin pulje, så for Frankrike ble det et gjensyn med to andre lag, Jugoslavia og Mexico. Jugoslavia slo Frankrike 1–0, mens Frankrike vant 3–2 over Mexico. Det holdt bare til tredjeplass, så Frankrike var ute.

Frankrike hadde ikke offisielle landslagstrenere, men de hadde hatt uoffisielle en stund. Albert Batteux var delt landslagstrener i 1954, og ble det helt fram til 1958. Kvalifiseringen til VM i 1958 var lett for Frankrike. De møtte først Belgia og vant 6–3, før de fortsatte med 8–0 hjemme mot . Med 5–1 borte mot Island var Frankrike klar for VM med alt annet enn tap, og bortekampen mot Belgia endte med målløst uavgjort.

Selve VM, nå i Sverige, gikk langt bedre for Frankrike. Nå var seedingssystemet ute, og Frankrike møtte alle lagene i gruppen, som ellers besto av , og Jugoslavia. Kampen mot Paraguay var markant forskjellig mellom de første 50 og de siste 40 minuttene. Paraguay tok ledelsen i første omgang, men Fontaine scoret to mål og snudde kampen. Deretter utliknet Paraguay på straffespark, slik at lagene gikk til pause med uavgjort. Etter 50 minutter tok Paraguay ledelsen 3–2. Deretter satte Frankrike i gang og scoret fem mål, slik at de vant 7–3.Match Report France – Paraguay – FIFA.com (udatert), hentet 24. desember 2013 Mot Jugoslavia gikk det omvendt. Fontaine ga Frankrike ledelsen, før Jugoslavia utliknet og gikk opp til 2–1. Frankrike utiknet, igjen ved Fontaine, før Jugoslavia scoret vinnermålet. Frankrike hadde dermed en seier og ett tap før de møtte Skottland. Frankrike scoret to ganger ved Kopa og Fontaine slik at Frankrike to ledelsen 2–0 til pause. Skottland reduserte, men lyktes ikke å gjøre mer. Dermed vant Frankrike kampen. På grunn av bedre målgjennomsnitt enn Jugoslavia, som spilte uavgjort mot Paraguay, vant Frankrike puljen.

Frankrike gikk dermed videre til kvartfinale, der de møtte . Frankrike vant hele 4–0, med Fontaine som tomålsscorer. I semifinalen ble det derimot stopp da Frankrike møtte et annet svært talentfullt par i Brasils Pelé og Vavá. I bronsefinalen møtte Frankrike Tyskland, og kampen endte med 6–3 til Frankrike med hele fire mål til Fontaine. Fontaine scoret til sammen 13 mål i VM, noe som per 2013 er rekord på ett VM. At nettopp Just Fontaine, født i Marrakesh i Marokko og Kopa, som hadde polske immigranter som foreldre og med egentlig navn «Raymond Kopaszewski», skulle bli Frankrikes beste spillere var del av kjennemerket til Frankrike. Det viktigste var ikke hvor du kom fra, men at du spilte for Frankrike.

1960–1976: Tristesse Frankrike hadde gjort store fremskritt i 1958, og det var vanskelig å følge det opp. Etter at spillerne fra 1958-laget forsvant i løpet av sekstitallets første år, ble det vanskelig å vise til resultater. Frankrike ble et middelmådig lag igjen, der kvalifisering til mesterskap ble unntaket heller enn regelen.

Som i VM, var Frankrike tidlig ute også med EM. Kvalifiseringen begynte rett etter VM var over i 1958, og Fontaine, Kopra og Cisowski fortsatte der de slapp og slo komfortabelt 7–1 i første kvalifiseringskamp. Deretter ble det 1–1 i returoppgjøret. I kvartfinalen vant Frankrike komfortabelt 5–2 hjemme og 4–2 borte mot .

Selve EM, det vil si semifinale, bronsefinale og finale, ble arrangert i Frankrike. Frankrike møtte rivalen Jugoslavia, dette for fjerde mesterskap på rad. Vertslandet stilte uten Kopa, og Fontaine og Cisowski hadde lagt opp. Likevel manglet det ikke på kvaliteter på Frankrike. Som vanlig ble det en tett og målrik batalje, der Jugoslavia tok ledelsen, Frankrike snudde og ledet 3–1 og 4–2, men der Jugoslavia kom de siste 20 minuttene og scoret tre ganger og vant, hele 5–4 etter full tid. I bronsefinalen møtte Frankrike Tsjekkoslovakia, og tapte 0–2.