Motörhead var et Grammy-belønnet britisk rock and roll-band, dannet i 1975 av bassist, vokalist og låtskriver Ian «Lemmy» Kilmister.
Motörheads musikk blir gjerne karakterisert som heavy metal med innslag av flere andre sjangre, deriblant punkrock. Bandet ble også ansett som viktige i utviklingen av nye sjangre, som trash metal og speed metal. Frontfiguren Lemmy Kilmister insisterte imidlertid på at musikken deres var ren rock and roll.
Motörheads slo igjennom med albumene Overkill, Bomber og Ace of Spades i tillegg til konsertalbumet No Sleep 'til Hammersmith og diverse singler fra disse albumene, som alle ble gitt ut i perioden 1979–1981. Motörhead ble raskt kjent som et av de største britiske heavy metal-bandene som dominerte metal-scenen på denne tiden. Bandet ble nominert til Grammy for «beste heavy metal-framføring» tre ganger, men vant ikke før i 2005,The Grammy Awards - Motörhead vinner Grammy i 2004. for sangen «Whiplash», som opprinnelig var laget av Metallica. VH1 har plassert Motörhead på en 26.-plass over tidenes største hardrock-band.VH1.com: «100 greatest artists of hard rock» , hentet 5. august 2007
I 1977 fikk bandet sin egen «maskot», en figur kalt Snaggletooth B. Motörhead (også kjent som «Warpig») som blant annet prydet de fleste av Motörheads albumcovere.
Historie Motörhead formes (1975–1977) I 1975 skulle Lemmy turnere i Canada med sitt daværende band Hawkwind. På vei over grensen kastet alle bandmedlemmene den narkotikaen de hadde på seg, unntatt Lemmy. Lemmy ble tatt med amfetamin i tollen og havnet i fengsel hvor han tilbragte de neste fem dagene.Stephen Thomas Erlewine, Motörhead biografi hos All Music Guide, hentet 6. august 2007 Da han slapp ut av fengselet skaffet de andre bandmedlemmene hans et fly så de kunne holde en konsert i Canada. Senere viste det seg at den eneste grunnen til at de skaffet ham flybilletten dit var fordi erstatteren på bass ikke møtte opp, og dagen etter fikk Lemmy sparken.Classic Albums - Motörhead: Ace of Spades (DVD)
Samme år Lemmy ble sparket fra Hawkwind (i 1975), bestemte han seg for å starte sitt eget band. Han hadde først planer om å kalle bandet Bastards, men daværende manager Doug Smith frarådet han å velge det navnet, ettersom Bastards ville hindre dem i å bli akseptert som et seriøst band. Lemmy skiftet derfor navnet til Motörhead, oppkalt etter den siste sangen han hadde skrevet for Hawkwind. Ordet «motorhead» er egentlig et kallenavn på en som bruker mye amfetamin.
Lemmy, som selv var bassist og vokalist, fikk med seg Lucas Fox på trommer og Larry Wallis på gitar. Motörhead holdt sin første konsert 20. juli 1975 i lokalet Roundhouse i London, hvor de spilte en konsert bestående av sju sanger.MOTÖRHEAD – The official web site – The first show , hentet 3. august 2007 Motörhead hadde fått platekontrakt med United Artists og begynte å spille inn sitt første album i Rockfield Studios i Monmouth. Plateselskapet var lite fornøyd med albumet og valgte å ikke utgi albumet før fire år senere, i 1979, da bandet allerede var etablert. I denne perioden ble trommeslageren såpass upålitelig at Lemmy ønsket å kvitte seg med ham. Lemmy møtte så Phil «Philthy Animal» Taylor ved en tilfeldighet i en pub. Til å begynne med kom ikke de to så godt overens, men etter hvert ble det bestemt at Taylor skulle prøves ut på trommene – noe som viste seg å fungere bra – og Taylor ble fast medlem.
Bandet bestemte seg så for at de ville ha to gitarister. Phil Taylor jobbet på denne tiden med å bygge en husbåt, hvor «Fast Eddie» Clarke var formann. Til å begynne med visste ikke Taylor at Eddie Clarke spilte gitar, men etter å ha blitt tipset om at han var en dyktig gitarist, møtte han opp på døra hans og fortalte at han spilte i Motörhead og lurte på om Clarke var interessert i å bli med i bandet. Da alle fire medlemmene skulle møtes for å øve, møtte ikke hovedgitaristen Larry Wallis opp. Etter at de hadde ringt Wallis gjentatte ganger og leid spillerommet i timevis, møtte han til slutt opp tidlig på kvelden. Da han endelig møtte opp, spilte han i rundt en halvtime før han stakk. Episoden resulterte i at Wallis ble sparket fra bandet, og tidlig neste morgen møtte Lemmy opp i leiligheten til Eddie Clarke. Da han åpnet døren, overrakte Lemmy ham en lærjakke og et patronbelte og sa «jobben er din». Så gikk han.Inferno 30th Anniversary Edition - Bonus DVD: «The Guts and the Glory "Motörhead's Story"»
I april 1977, etter å ha slitt med å få platekontrakt i et og et halvt år og fått lite anerkjennelse, vurderte de å gi opp og løse opp bandet. Medlemmene sleit med å få inn nok penger til å fortsette som musikere. De solgte litt narkotika nå og da, ettersom ikke alle hadde jobb, for å få penger til å leie øvingslokaler. De bestemte seg så for å få noe ut av den tiden de hadde spilt sammen og ville spille inn noe før de ga opp. De tok kontakt med Ted Carroll fra Chiswick Records som de hadde blitt kjent med, og spurte om det var mulig å få et mobilt studio til Marquee Club for å spille inn noen sanger, men da det viste seg at dette ble for dyrt, droppet de den ideen. Carroll foreslo så at de kunne låne studioet til å spille inn en single over en periode på to dager. A-siden på den ene dagen og b-siden på den andre. Da bandet kom i studio begynte de like greit å spille inn hele albumet. Carroll hørte opptakene og likte det de hadde spilt inn så godt at han ga dem ekstra tid til å spille inn vokalen og gitaren. Da albumet ble fullført, ble det gitt ut på Carrolls plateselskap Chiswick Records 24. september 1977 under navnet Motörhead. Albumet ble godt mottatt og nådde 43.-plass på den britiske albumlisten.
Suksess (1978–1981) Etter å ha fått karrièren reddet av Ted Carroll med utgivelsen av debutalbumet, valgte de å fortsette Motörhead. De signerte så kontrakt med Bronze Records og fikk muligheten til å spille inn en single. Motörhead spilte inn en coverversjon av «Louie, Louie» (originalt framført av Richard Berry), og hvis singlen nådde høyere opp på hitlisten enn 75.-plass, skulle Motörhead få lov til å opptre på Top of the Pops. Mens bandet turnerte for å promotere singlen, fikk de tilbud om å spille på BBC Radio 1. 18. september 1978 spilte de inn sangene, som ble sendt på radioen den 25. De fire opptakene ble senere gitt ut på konsertalbumet BBC Live & In-Session fra 2005. Salget av singlen var akkurat bra nok til at Motörhead fikk spille på Top of the Pops. De spilte inn sangen «Louie, Louie» i studio, og 25. oktober 1978 ble opptaket sendt på BBCs radiokanal. Bronze Records ga dem så klarsignal til å spille inn et fullt album, og samme vinter gikk Motörhead i studio for å starte innspillingen.
Året etter (i 1979) fulgte tre studioalbum-utgivelser. Overkill ble produsert av Jimmy Miller, som tidligere hadde jobbet med The Rolling Stones. Albumet ble utgitt i mars 1979. Bandet hadde en stadig voksende fanskare, og det nye albumet solgte bra. Bandet la så ut på en Europa-turné. Etter å ha spilt på en musikkfestival i Punkaharju i Finland 23. juni 1979 måtte bandet i fengsel for hærverk.MOTÖRHEAD - The official web site - History , hentet 2. august 2007 Samme sommer gikk Motörhead i studio igjen. Denne gangen for å spille inn Bomber. Bomber ble utgitt høsten 1979, og i likhet med forgjengeren ble den produsert av Jimmy Miller. Albumet ble bandets best mottatte så langt. Albumet klatret helt opp på 12.-plass på den britiske albumlisten. Albumet som Motörhead hadde spilt inn i 1975, ble nå gitt ut av United Artists, som ville tjene penger på deres suksess.
Etter en lang turné, hvor de blant annet fikk sjansen til å dele scene med AC/DCMOTÖRHEAD - The official web site - Past Tour Dates , hentet 4. september 2010, var tiden kommet for å spille inn neste album. Motörhead hadde tro på seg selv etter å ha hatt økende salgstall og bedre og bedre mottatte album. De følte seg også kreative og klarte å skrive mye materiale. Motörhead startet innspillingen av albumet Ace of Spades 4. august 1980 i Jackson's Studios i Rickmansworth med plateprodusenten Vic Maile. Ace of Spades ble fullført i midten av september og gitt ut 10. november samme år. Albumet ses på som bandets endelige gjennombrudd. Det nådde 4.-plass på den britiske albumlisten og solgte til gull.
På slutten av året brakk Philthy nakken under en lek. Mens Eddie Clarke og Lemmy ventet på at Taylor skulle leges, inngikk de et samarbeid med det britiske jentebandet Girlschool under navnet Headgirl (Motörhead og Girlschool). Sammen spilte de inn EP-en St. Valentine's Day Massacre, som blant annet inkluderte en coverversjon av låten «Please Don't Touch» av Johnny Kidd & the Pirates. Headgirl framførte så «Please Don't Touch» på Top of the Pops, før Motörhead reiste til USA for første gang. De skulle være support på Ozzy Osbournes turné. I mellomtiden ble Motörheads første konsertalbum No Sleep 'til Hammersmith gitt ut. Albumet ble en umiddelbar suksess og gikk rett inn på 1.-plass over mest solgte album i Storbritannia.
Nye bandmedlemmer (1982–1987) 21. januar 1982 gikk Motörhead nok engang i studio, og mer eller mindre frivillig ble bandet presset til å lage nye låter. Bandet begynte med å spille inn noen demoversjoner med produsent Vic Maile, som hadde jobbet med dem på Ace of Spades og No Sleep 'til Hammersmith. Men Phil Taylor hatet lyden på trommesettet som Maile hadde skaffet ham, og nektet derfor å samarbeide med produsenten. Nok en gang var Motörhead uten produsent. Etter å ha pratet med flere produsenter fant de ut at alle ønsket for mye penger. Til slutt ble det bestemt at gitarist Eddie Clarke skulle produsere det (sammen med Will Reid Dick), selv om han egentlig ikke ønsket det selv. Iron Fist ble gitt ut 17. april 1982, og bandet var misfornøyd med det endelige resultatet; både produseringen, det halvferdige materialet de måtte gi ut på grunn av press fra plateselskapet og albumcoveret. Bandet la ut på en ny turné i USA i mai og juni 1982, men under turneen følte Eddie Clarke seg utstøtt og forlot Motörhead. De to andre medlemmene mente han «bare forlot bandet» og aldri ble ekskludert. Han ble erstattet av den tidligere Thin Lizzy-gitaristen Brian «Robbo» Robertson før Motörhead la ut på en turné i Japan og Europa. Europa-turneen avsluttet de i Crawley i England, 24. november samme år.
De første månedene av 1983 gikk med til innspillingen av albumet Another Perfect Day. De øvrige bandmedlemmene skal ha blitt irritert av at Robbo brukte mye lengre tid på å spille inn gitaren enn det Eddie Clarke hadde gjort, noe som skapte en dårlig stemning. I slutten av mai la Motörhead ut på enda en turné; først i England og så USA før de returnerte til Europa igjen mot slutten av året. Another Perfect Day ble utgitt i begynnelsen av turneen, 4. juni 1983, og blir generelt dårlig mottatt. Da de hadde fullført Europa-turneen, valgte Robbo å forlate bandet. Han hadde fått kritikk og blitt mislikt for utseendet og klesstilen sin av fansen, som ikke var fornøyde med at Clarke forlot Motörhead. Robbo var en spinkel, rødhåret skotte, som alltid gikk i shorts og brukte feminine sko og nektet konsekvent å endre stilen sin. Han skal også ha blitt ertet av Lemmy, mens Robbo kom godt overens med trommeslager Phil Taylor.
Etter at det ble behov for en ny gitarist mottok bandet kassettopptak fra hele verden med musikere som ønsket å være med i bandet. Lemmy satt til slutt igjen med to gitarister som han ikke klarte å velge mellom: Phil Campbell og Mick «Würzel» Burston. Dette resulterte i at Motörhead for første gang fikk to gitarister, da begge ble ansatt i 1984. Etter den avgjørelsen forlot Phil Taylor bandet uten noen store planer. Da Lemmy mistet begge sine medlemmer med lengst tid i bandet, lurte han sarkastisk på om han forlot dem, eller de forlot ham.