Ruth Elizabeth «Bette» Davis (1908–1989) var en amerikansk skuespiller. Hun regnes som en av filmhistoriens største skuespillere og var kjent for sin villighet til å spille usympatiske og sardoniske rollefigurer. Davis gjorde seg bemerket i en rekke filmsjangre, fra kriminalfilmer og melodrama fra samtiden, til historiske filmer og periodedrama, samt enkelte komedier. Hun hadde likevel størst suksess med romantiske dramafilmer.

Davis mottok to Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, en for rollen som Joyce Heath i filmen Tilbake til livet (1935) og en for rollen som Julie Marsden i filmen Jezebel (1938). Davis var også nominert ytterligere ni ganger, siste gang i 1962 for rollen som Baby Jane Hudson i Hva hendte med Baby Jane?. I 1999 ble hun kåret til tidenes nest største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Barndom Ruth Elizabeth Davis, fra tidlig barndom kalt «Betty», ble født i 55 Cedar Street i Lowell i Massachusetts. Hun var datter av Harlow Morrell Davis, en jusstudent fra Augusta i Maine, og Ruth Augusta «Ruthie» (pikenavn Favor), fra Tyngsborough i Massachusetts.Ancestry.com fødselsattester fra Massachusetts 1840-1915, side 448 i boken i Somerville Betty ønsket å bli skuespillerinne etter å ha sett Rudolph Valentino i De fire Ryttere (1921) og Mary Pickford i Lille Lord Fauntleroy (1921). Hun endret skrivemåten på navnet sitt til «Bette» etter Honoré de Balzacs La Cousine Bette.

Karriere 1930- 1950-tallet Davis hadde sin filmdebut i dramafilmen The Bad Sister (1931). Hun hadde filmkontrakt med Warner Bros. i 1930-årene, men var lite fornøyd med rollene og manuskriptetene hun ble tilbudt. Overbevist om at filmene hun ble tvunget til å spille inn skadet hennes framtidige karriere, takket Davis ja til en rolle i en engelsk film i 1936. Hun ble da stevnet av Warners. Saken pågikk i England, hvor Warners vant. Olivia de Havilland vant en lignende sak i 1943.

Under andre verdenskrig frontet Davis flere kampanjer til innsamling av penger til forsvaret. Hun solgte flere millioner krigsobligasjoner, og dukket opp i reklamer som appellerte til det amerikanske folket. Hun framførte sangen «They're Either Too Young or Too Old» i musikalkomedien Takk din lykkestjerne (1943), hvor flere de største amerikanske skuespillerne og artistene opptrådte. Pengene gikk til Hollywood Canteen, et spisested i Hollywood som Davis hadde vært med å stifte, der soldater ble tilbudt mat og underholdning. Davis spilte seg selv i musikalkomedien Hollywood Canteen (1944), der handlingen er langt til spisestedet.

Mot slutten av 1940-årene var ikke Davis like populær blant publikum, og flere av filmene hennes tapte penger. Hun fikk et stort comeback i rollen som den aldrende teaterstjernen Margo Channing i dramafilmen Alt om Eva (1950). Davis ble kåret til beste kvinnelige skuespiller på Cannes filmfestival og av New York Film Critics Circle. Hun ble også kåret til beste kvinnelige skuespiller av San Francisco Film Critics Circle, som hadde kåret henne til verste kvinnelige skuespiller i 1949, i film noiren Bakom skogen. Davis takket ja til hovedrollen i musikalen Two's Company i 1952. Det hadde 90 forestillinger på Alvin Theatre i New York, før Davis måtte trekke seg grunnet en operasjon. Mot slutten av 1950-årene hadde flere av Davis' filmer spilt inn lite penger, og hun spilte istedenfor gjesteroller i flere TV-serier. Fra 1959 til 1960 turnerte Davis i USA, sammen med sin daværende ektemann Gary Merrill, med stykket The World of Carl Sandburg.

1960- 1980-årene thumb|Davis ble nominert til både Oscar, Golden Globe og BAFTA for rollen som Baby Jane Hudson i Hva hendte med Baby Jane? (1962). Etter flere år med dårlig mottakelse av filmene sine, takket Davis ja til rollen som Maxine Faulk i Tennessee Williams' stykke Iguana-natten som åpnet på Royale Theatre 28. desember 1961. Hun forlot stykket fire måneder senere. Davis hadde et nytt comeback i rollen som den aldrende barnestjernen Baby Jane Hudson, i den psykologiske thrilleren Hva hendte med Baby Jane? (1962). Hun forhandlet seg til 10 prosent av filmens overskudd, i tillegg til den faste lønnen. Filmen ble en av årets største suksesser. Forholdet mellom Davis og Joan Crawford ble ofte omtalt i amerikanske medier, som satte de to kvinnene opp som konkurrenter. Mange var overrasket da Davis takket ja til å spille mot Crawford. Forholdet mellom de to kvinnene skal ha vært kaldt, men det var likevel planer om en ny film med dem i 1964, thrilleren Hysj, hysj, Charlotte, som Crawford senere ble byttet ut med til fordel for Olivia de Havilland.

Davis' siste framføring på en teaterscene var i Miss Moffat i 1974, en musikalversjon av dramafilmen The Corn Is Green (1945), som hun hadde spilt hovedrollen i. Stykket ble avsluttet ti dager etter at det åpnet på sin landsturné, i Philadelphia, da Davis trakk seg grunnet ryggproblemer. Filmene Davis spilte i på 1970- og 1980-tallet fikk ikke spesielt mye oppmerksomhet, men hun var likevel en hyllet skuespiller. I 1974 ble hun belønnet med en Cecil B. DeMille Award og i 1977 ble hun den første kvinnen som mottok en Life Achievement Award av Det amerikanske filminstituttet. Siste del av karrieren var Davis mest aktiv innen TV. Hun vant en Primetime Emmy Award for Strangers: The Story of a Mother and Daughter (1979) med Gena Rowlands, og ble nominert for rolletolkningene sine i White Mama (1980) og Millionarven Del 1 (1982). Davis spilte også biroller i to Disney-filmer, Dr. Gannon og hans roboter (1978) og En fremmed i skogen (1980). Hennes siste filmrolle var som en ond, gammel stemor i komedien Wicked Stepmother (1989).

Davis har to stjerner på Hollywood Walk of Fame, for film og fjernsyn. I 1999 ble hun kåret til tidenes nest største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet, kun slått av Katharine Hepburn.

Privatliv Davis var gift fire ganger, først med Harmon Nelson fra 1932 til 1938, Arthur Farnsworth fra 1940 til hans død i 1943, William Grant Sherry fra 1945 til 1950, og tilslutt Gary Merrill, hennes motspiller i Alt om Eva, fra 1950 til 1960. Hun fikk datteren Barbara Davis Sherry i 1947 med Sherry, og adopterte barna Margot Merill og sønnen Michael Merill i 1950 og 1952 med Merrill.

Davis døde av brystkreft 6. oktober 1989 på American Hospital of Paris i Neuilly-sur-Seine i Frankrike. Hun er gravlagt på Forest Lawn Memorial Park i Hollywood Hills.

Oscarmilepæler mini|Davis i traileren til Seier i mørket (1939). Dette var en av ti filmer hun ble nominert til Oscar for.

I 1962 ble Davis den første personen til å bli tildelt ti Oscar-nominasjoner for skuespill. Siden har kun fire skuespillere opplevd denne bragden: Meryl Streep (med 19 nominasjoner og tre seire), Katharine Hepburn (tolv nominasjoner og fire seire), Jack Nicholson (tolv nominasjoner og tre seire) og Laurence Olivier (ti nominasjoner og to seire). Steven Spielberg kjøpte Davis' Oscar-priser for Tilbake til livet (1935) og Jezebel (1938) da de ble auksjonert til prisen av henholdsvis 207 500 og 578 000 amerikanske dollar, for så å gi dem til Academy of Motion Picture Arts and Sciences (Oscarakademiet).

Davis ble nominert til Oscar for følgende filmer: 1935: Vant for Tilbake til livet 1938: Vant for Jezebel 1939: Nominert for Seier i mørket 1940: Nominert for Brevet 1941: Nominert for Kvinnen uten hjerte 1942: Nominert for Under nye stjerner 1944: Nominert for Mr. Skeffington 1950: Nominert for Alt om Eva 1952: Nominert for Filmstjernen 1962: Nominert for Hva hendte med Baby Jane?

Filmografi

1931 – Bad Sister 1931 – Peggys egteskap 1931 – Waterloo-bro 1931 – Way back home 1932 – The Menace 1932 – Større enn kjærligheten 1932 – Hell's House 1932 – So Big! 1932 – En societetskvinne 1932 – The Dark Horse 1932 – The Cabin in the Cotton 1932 – Tre på en fyrstik 1932 – 20.000 år i Sing-Sing 1933 – Parachute Jumper 1933 – The Working Man 1933 – Ex-Lady 1933 – Bureau of Missing Persons 1933 – Just Around the Corner 1934 – The Big Shakedown 1934 – Siste skrik fra Paris 1934 – Jimmy the Gent 1934 – Fog Over Frisco 1934 – En kvinnes slave 1934 – Housewife 1935 – Grensebyen 1935 – The Girl from 10th Avenue 1935 – Front Page Woman 1935 – Special Agent 1935 – Tilbake til livet 1936 – Den forstenede skog 1936 – Den gylne pil 1936 – Satan Met a Lady 1937 – En merket kvinne 1937 – En bokser blant gangstere 1937 – En herre efter midnatt 1937 – That Certain Woman 1938 – Jezebel 1938 – Søstrene 1939 – Seier i mørket 1939 – Juarez 1939 – Kvinne mot kvinne 1939 – Dronningens elsker 1940 – Alt dette og himmelen også 1940 – Brevet 1941 – Den store løgnen 1941 – Shining Victory 1941 – The Bride Came C.O.D. 1941 – Kvinnen uten hjerte 1941 – Mannen som kom til middag 1941 – I dette vårt liv 1942 – Under nye stjerner 1943 – En dag skal komme 1943 – Takk din lykkestjerne 1943 – Old Acquaintance 1943 – Mr. Skeffington 1944 – Hollywood Canteen 1945 – The Corn is Green 1946 – Stjålet liv 1946 – Bedrag 1948 – Winter Meeting 1948 – Junibruden 1949 – Bakom skogen 1950 – Alt om Eva 1951 – Betal mitt liv 1951 – Kvinne uten skrupler 1952 – Telefon fra en ukjent 1952 – Filmstjernen 1955 – Dronningens favoritt 1956 – Storm Center 1956 – The Catered Affair 1959 – John Paul Jones 1959 – Syndebukken 1961 – Lomma full av flaks 1962 – Hva hendte med Baby Jane? 1963 – Det nakne lerret 1963 – Hvem ligger i min grav? 1964 – Uten kjærlighet 1964 – Hysj, hysj Charlotte 1965 – Husets onde ånd 1968 – Mareritt 1971 – Connecting Rooms 1971 – Den ville politijakten 1976 – Leiekontrakt med døden 1978 – Dr. Gannon og hans roboter 1978 – Mord på Nilen 1980 – En fremmed i skogen 1980 – Millionarven (TV) 1987 – Sensommerdager 1989 – Wicked Stepmother

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Skuespillere fra USA Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle) Kategori:Emmy-vinnere Kategori:Hollywood Walk of Fame Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav Kategori:Personer fra Lowell i Massachusetts