miniatyr|upright=1.2|Norske komponister ved Musikkfesten i Bergen, 1898: Fra venstre: Christian Cappelen, Catharinus Elling, Ole Olsen, Gerhard Rosenkrone Schjelderup, Iver Holter, Agathe Backer Grøndahl, Edvard Grieg, Christian Sinding, Johan Svendsen og Johan Halvorsen
Johan August Halvorsen (1864–1935) var en norsk komponist, dirigent og musiker. Han er særlig kjent for sitt virke som teaterkomponist.
Liv og virke Oppvekst Johan Halvorsen var sønn av Bernt Halvor Halvorsen (1816–68) og Johanne (Hanna) Hansdatter (1821–80). Faren var politibetjent i Drammen, men døde da Johan bare var fire år gammel. Efter å ha spilt både fiolin, fløyte, kornett og andre instrumenter i Drammen i ni år, reiste Johan som 15-åring til Kristiania for å ta fiolinundervisning hos Gudbrand Bøhn (1839–1906). Samtidig fikk han spillejobber på Folketheatret. Etter at moren til Johan døde i 1880 innrullerte den italienskfødte dirigent Paolo Sperati (1821–84) ham endog i Forsvarets Stabsmusikkorps.Johan Halvorsen i Store norske leksikon
Studier utenlands I 1884 reiste Johan til Stockholm for å studere ved Kungliga Musikaliska Akademien. Etter noen korte måneder høsten 1885 som konsertmester ved Musikselskabet Harmoniens orkester i Bergen, fortsatte han sine studier ved Hochschule für Musik und Theater Leipzig 1886–88 under den russiske fiolinvirtuos Adolph Brodsky (1851–1929). Der møtte han også de norske komponistene Edvard Grieg (1843–1907) som var på turné og Christian Sinding (1856–1941), som hadde bodd der i en årrekke.
Fra 1888 var han fiolinist og fiolinlærer i Aberdeen, og så lærer ved Helsingfors Musikinstitut i 1889–92. I Helsingfors skrev han også noen komposisjoner. Han studerte senere ved Konservatoriet i St. Petersburg med den ungarske fiolinlærer Leopold Auer (1845–1930), ved konservatoriet i Liège hos belgieren César Thomson (1857–1931), og hos den tyske komponisten Albert Becker (1834–99) ved Akademie der Künste i Berlin.
Fast jobb I 1893 dro Johan til Bergen som nytilsatt teaterdirigent og dirigent for Harmoniens orkester. Da det nye Nationaltheatret åpnet i Kristiania i 1899, ble han dets første kapellmester. Lønnskonflikter og andre problemer gjorde at orkesteret lå delvis nede under den første verdenskrig. I 1919–20 ble Johan en av tre dirigenter tilsatt ved det nystartede Filharmonisk Selskaps Orkester. Halvorsen mente lønna var for dårlig her også og gikk tilbake til Nationaltheatret og var der frem til han pensjonerte seg i 1929.
Musikken På initiativ fra Edvard Grieg nedtegnet Halvorsen en rekke slåtter i 1901 etter spelemannen Knut Dale fra Telemark. Grieg bearbeidet siden slåttene for piano i sitt berømte opus 72. Halvorsen fremhevet gjerne Edvard Grieg og Johan Svendsen som sine største musikalske forbilder. I sin instrumentering er han tydelig influert av sistnevnte. Hans best kjente komposisjoner er Bojarenes inntogsmarsj, Bergensiana og Reisen til Julestjernen. Hans arrangement av Georg Friedrich Händels Passacaglia for fiolin og bratsj er hyppig fremført over hele verden.
Priser og premier Ridder av Finlands hvite roses orden 1924 – medlem av Kungliga Musikaliska Akademien 1927 – kommandør av Dannebrogordenen 1927 – kommandør av St. Olavs Orden
Familie Han giftet seg i 1894 med Anna («Annie») Grieg (1873–1957) av Grieg (slekt), niese av Edvard Grieg. Deres sønn Stein Grieg Halvorsen (1909–2013) ble også skuespiller og i sitt andre ekteskap med skuespiller Vibeke Falk (1938–), far til komiker og musiker Stein Johan Grieg Halvorsen (1975–). Som mange norske dirigenter og komponister var Halvorsen frimurer.
Verker/komposisjoner ordnet etter sjanger (alle verknummer etter Øyvin Dybsands oversikt i doktoravhandling om Halvorsen)
Hardingfele solo 17 norske slåtter, originalopptegnelser etter Knut Dale (1901) Verk 62, 2 springdanser i Fossegrimen (1904–05) Verk 110, Fyrespel
To fioliner Verk 19, Konsertcaprice over norske melodier
Fiolin og bratsj Verk 16, Passacaglia, fritt etter Händel (1893–94) [op. 20 nr 2] Verk 36, Sarabande con Variazioni, fritt etter Händel (1898) Verk 98, Air con Variazioni, etter Suite ancienne (tapt)
Strykekvartett Verk 12, Strykekvartett i e (1891; 1., 2. og 4. sats tapt, 3. sats rekonstruert av Birgitte Stærnes 2011)
Fiolin og piano Verk 5, Suite i g (1890) Verk 7, 6 Stimmungsbilder (1890-91) Verk 9, Capriccio, Allegro de Concert (1891/1896) Verk 10, Humoresque (1891, tapt) Verk 13, Huldrelok (1891) Verk 13, Furioso (1891, tapt) Verk 24, Norske Viser og Dandse nr. 1–18 (1895) Verk 28, Norske Viser og Dandse nr. 19–30 (1896) Verk 29, Norske Danser nr. 1 og 2 (1896) Verk 30, Air norvégien (1896) [op. 7] Verk 31, Élégie (1897) Verk 31, Crépuscule (1897) Verk 33, Danse Visionaire – Måneskinsmøyane (1898) Verk 35, Mosaique, Suite de morceaux caracteristique (5 satser, deriblant Veslemøys sang, 1898) Verk 39, Andante religioso (arr. for fiolin med piano eller orgel, 1899) Verk 47, Norwegische Weise – Lied des alten Fischers (fra Tordenskjold, 1901/1913) [op. 31] Verk 80, Kleine Tanz-Suite (Leicht spielbar, 1904-07) [op. 22] Verk 91, Intermezzi, 4 smaa Foredragsstykker (1910) [op. 23] Verk 102, Bryllupsmarsch, Intermezzo og In memoriam (1912) [op. 32] Verk 170, Norske Danser nr. 3–6 (1929-30, pianoversjonen tapt)
To fioliner og piano Verk 90, Miniaturen, 5 duetter (1909) [op. 29]
Strykeorkester Verk 8, Rabnabryllup uti Kraakjalund (var. over Norsk folkevise, 1891) Verk 62, Fanitullen fra Fossegrimen (med hardingfele, 1904-05) Verk 87, Du gamla, du friska, du fjellhøga Nord, variasjoner Verk 90, Nattlig tog og Elegie (arr. etter Miniaturen, 1909)
Symfoniorkester Verk 1, Hallingdal Bataljons Marsch (1880, orkesterversjonen tapt) Verk 9, Capriccio (1891, orkesterversjonen tapt) Verk 12, Andante/Melodi (1891/1899, arr. av 3. sats fra Strykekvartett) Verk 15, Bojarernes Indtogsmarsch (1893) Verk 18, 2 orkesterstykker (1894, tapt) Verk 25, Vasantasena-suite (1896) Verk 27, Norsk Nationalmarsch (1896, tapt) Verk 33, Danse Visionaire – Måneskinnsmøyane (1898) Verk 34, Festmarsch (1898) Verk 37, Scene i Skoven og Festmarsch fra Tornerose (1899, tapt) Verk 40, Norsk Festouverture for orkester (1899) [op. 16] Verk 43, Gurre-suite (Dramatisk suite nr. 2, 1900) [op. 17] Verk 47, Tordenskjold-suite (Dramatisk suite nr. 1, 1901) [op. 18] Verk 51, Niels Henrik Abel, Innledningsmusikk (1902, tapt) Verk 52, Kongen-suite (Dramatisk suite nr. 3, 1902) [op. 19] Verk 57, Dansescene fra Dronning Tamara (1903–04) Verk 62, Fossegrimen-suite (Dramatisk suite nr. 4, 1904-05) [op. 21] Verk 69, Hilsen til Norges Kongepar (1905) Verk 83, Hyldningsintrade (1907) Verk 94, Norway’s greeting to Theodore Roosevelt (1910) [op. 31] Verk 95, Bjørnstjerne Bjørnson In Memoriam (1910) [op. 30] Verk 98, Suite ancienne (1911) [op. 31] Verk 100, Johan Svendsen In Memoriam (1911, tapt) Verk 105, Serenade fra As you like it (1912) [op. 33] Verk 113, To Burlesker Verk 114, Valse élégiaque (bare delvis bevart) Verk 120, Fantasie (1918, tapt) Verk 122, Contredans (1918) Verk 126, 2 Norske rapsodier (1919–20) Verk 127, Spansk serenade fra Ruy blas (1920) Verk 132, Bergensiana, variasjoner (1921) Verk 137, Intermezzo lyrique (1921, under pseudonymet «Dubois») Verk 137, Marche Chevaleresque (1921, under pseudonymet «Bonard») Verk 138, Sorte svaner (1921, under pseudonymet «Tschernowsky») Verk 139, Dramatisk Intermezzo (1921) Verk 143, Fatum, Prélude (1922, under pseudonymet «Franck Smith», tapt) Verk 144, Mascarade-suite (1922) Verk 145, Italiensk serenade (1922, under pseudonymet «d’Ambrosio») Verk 146, Norske Eventyrbilleder, suite fra Peik og stortroldet (1922–23) [op. 37] Verk 148, Symfoni nr. 1 i c-moll (1923) Verk 152, Prélude (1923, under pseudonymet «Tschernikow», tapt) Verk 153, Intermezzo (1924, under pseudonymet «d’Ambrosio», tapt) Verk 154, Symfoni nr. 2 i d-moll, Fatum (1924) Verk 157, Ballettsuite fra Reisen til Julestjernen (1924) Verk 161, Cello (1926, under pseudonymet «Parker», tapt) Verk 163, Rondo des Lutins (1927, under pseudonymet «d’Ambrosio», tapt) Verk 165, Norsk kjæmpedans (1927) Verk 165, Galder (1927, tapt) Verk 167, Symfoni nr. 3 i C-dur (1928)
Fiolin og orkester Verk 29, Norske Danser nr. 1 og 2 (1896) Verk 30, Air norvégien (1896/1903) [op. 7] Verk 35, Veslemøys sang (1898/1909, fra Mosaique) Verk 39, Andante religioso (1899) Verk 47, Norwegische Weise – Lied des alten Fischers (1901/1913, fra Tordenskjold) [op. 31] Verk 62, 1., 3. og 5. sats av Fossegrimen-suite (1903-04, fiolin eller hardingfele med ork.) Verk 86, Fiolinkonsert i g-moll (1907-09) Verk 102, Bryllupsmarsch (1912/1914) Verk 170, Norske Danser nr. 3–6 (1929-30, nr. 4 tapt)
Korps Verk 1, Hallingdal Bataljons Marsch (1880, JHs aller første komposisjon)
Sang og piano Verk 2, Det bästa av allt (1883, tilegnet Elise Svendsen) Verk 4, 6 Sange (Bjørnson) [op. 1] Verk 6, Zwei Gesänge (Storm) / Du og jeg Verk 11, 4 sanger (Ingemann/Vislie/Jacobsen/Runeberg) Verk 14, I Seraillets Have (J.P. Jacobsen) Verk 22, Gud signe Norigs land (Garborg) Verk 23, I Skogen (Bjørnson) Verk 23, Dokka (Garborg) Verk 43, 3 sanger fra Gurre (Drachmann) Verk 47, 2 sanger fra Tordenskjold (J.B. Bull) Verk 54, Til Bergen (Bjørnson) Verk 54, Trondhjem (Bjørnson) Verk 54, Salme på Olavsdagen (Bjørnson) Verk 55, Moderen synger (Olaug Løken) Verk 62, 3 sanger fra Fossegrimen (Eldegard) Verk 71, Østerdølsmarschen (Mortensson-Egnund) Verk 73, Til Thorvald Lammers (Rosenkranz Johnsen) Verk 75, Sværdliljen [Gladiolus] (Drachmann) Verk 89, I Slaatten (Garborg) Verk 106, Der var en Konning i Leire (Wiers-Jenssen) Verk 115, Valgsang (V. Krag) Verk 116, Flagsang (J. Fahlstrøm) Verk 124, Sang til «Næsset» (Benneche) Verk 129, 13 Skjærgårdsviser (V. Krag) Verk 134, Vuggesang (Bj. Engelstad) Verk 151, Studentersang Verk 171, O, sørland, du min moderjord (tapt i denne versjonen) Verk 173, Brønnøysund (Einar Høvding d.e.), arr. Leif G. Orvan
Sang og orkester Verk 37, Torneroses sang (1899, tapt) Verk 47, 2 sanger fra Tordenskjold (1901, tekst J.B. Bull) Verk 54, Til Bergen, Trondhjem og Salme på Olavsdagen (1903, tekst Bjørnson) Verk 71, Østerdølsmarschen (1906, tekst Mortensson-Egnund) [op. 23] Verk 72, 3 norske folkemelodier (1906)
Mannskor a cappella Verk 22, Gud signe Norigs land (1895, tekst Garborg) Verk 26, Hilsen fra Bergen ved den 7de store Sangerfest 1896 (tekst Johan Bøgh) Verk 71, Østerdølsmarschen (1906, tekst Mortensson-Egnund) Verk 88, Til Stavanger (1909, tekst S. Skavlan) Verk 99, Byens ærværdige Fædre (1911, tekst V. Dybwad) Verk 109, Østerdalssangen (1914, tekst J.B. Bull) Verk 131, Vort Sprog (1920, tekst N.C. Vogt) Verk 136, Dobbeltportræt (1921, tekst Wildenvey) Verk 136, Endnu et streif (1921, tekst Sommerset) Verk 136, Der skreg en fugl (1921, tekst V. Krag) Verk 136, Kjenner du noko til ’n Skiberg’s Per ? (1921, folkevise) Verk 136, Veslemøy (1921, tekst Garborg) Verk 142, Sang for Kristiania (1922, tekst N.C. Vogt) Verk 150, Mit fulde glas (1923, tekst Zetlitz) Verk 171, Aftenstemning (1930, tekst Bjørnson) Verk 171, Skogen (1895/1930, tekst Bjørnson) Verk 171, Noreg (1930, tekst Sivle) Verk 171, Thord Foleson (1895/1930, tekst Sivle) Verk 171, O, sørland, du min moderjord (1930, tekst V. Krag)
Damekor a cappella Verk 20, 4 norske folkeviser (1894, tapt)
Kor og orkester, eventuelt med sangsolo/-soli Verk 21, Varde (1895, tekst Sivle) [op. 11] Verk 21, Thord Foleson (1895, tekst Sivle, orkesterversjonen tapt) Verk 43, Aftenlandskab, innledning til Gurre (1900, tekst Drachmann) Verk 44, Sigurd Balkonfarer, parodisk ouverture (1900) Verk 52, 2 melodramaer («Forspil» og «Efterspil») fra Kongen (1902, Bjørnson) Verk 57, Alrune, innledning til Dronning Tamara (1903-04, Hamsun) [op. 20, nr 1] Verk 65, Udkast til en Jubilæumsfanfare for Bjørn Bjørnson, kor og ork. (1905)