__NOTOC__
Frederiksborg slott er et slott som ligger i Hillerød i Danmark. Slottets første del ble bygget i 1560 av kong Frederik II, som ved et makeskifte hadde overtatt herregården Hillerødsholm fra Herluf Trolle. Sønnen Christian IV rev imidlertid det meste av farens slott ned og bygget et nytt slott i perioden 1600–1620. Det er oppført i hollandsk renessanse.
De eldste kilder til Hillerødsholms eksistens er datert til 1275. På 1500-tallet tilhørte det slekten Gøye. Birgitte Gøye og Herluf Trolle var eiere av gården og under makeskiftet med Kong Frederik II mottok de i stedet klosteret Skovkloster som de døpte om til Herlufsholm. thumb|left|Slottet sett fra parkanlegget med barokkhaven i forgrunnen thumb|left|Hillerødsholm ca. 1585. Maleriet viser Frederik II til hest og er malt av Hans Knieper.Maleri på Gripsholms slott thumb|left|Frederiksborg slott sett fra byporten thumb|left|Frederiksborg slottskirke Frederik II fikk oppført flere mindre lysthus i området rundt slottet. I 1580–1581 ble Badstuen oppført. Den ligger fortsatt i naturområdet rundt slottet og benyttes fremdeles av hoffet.
Den 17. desember 1859 ble slottet herjet av en ødeleggende brann. Slottet ble gjenoppført ved arkitekt Ferdinand Meldahl i årene 1860–84 med økonomisk støtte fra brygger J.C. Jacobsen og senere Carlsbergfondet. Slottskirkens interiør ble bare i mindre grad berørt og står derfor i sin opprinnelige utforming.
I 1996 ble det store parkanlegget bak slottet gjeninnviet etter en omfattende istandsettelse. Parkanlegget er bygget opp symmetrisk rundt en lengdeakse som gjennomløpes av en rekke kaskader. Anlegget er 100 m bredt og 400 m langt, anlagt i terrasser. Haveanlegget består av en barokkhave og en romantisk landskapshave. Barokkhaven ble anlagt av J.C. Krieger i 1725.Frederiksborg Slot og Slotshave hos Slots-og EjendomsstyrelsenBarokhaven hos Slots-og Ejendomsstyrelsen
Bruk I årene mellom 1671 og 1840 ble danske konger kronet i Frederiksborg slottskirke. Slottskirken er dessuten ordenskapell for de danske ridderordener: Elefantordenen og Dannebrogordenen.
Et av slottskirkens tre orgler, det såkalte Compeniusorgel, er et enestående og verdenskjent renessanse-orgel, bygget av orgelbyggeren og organisten Esaias Compenius i årene 1605–1610. Den samtidige komponisten Michael Praetorius, som kjente Compenius godt, har beskrevet orgelet i sin instrumenthistoriske avhandling: Syntagma musicum II: De organographia, Wolfenbüttel 1618, 2. utgave 1619
Siden 1878 har Frederiksborgmuseet holdt til på slottet. Museet ble grunnlagt av brygger J.C. Jacobsen.
Historie thumb|Frederiksborg med Frederik III til hest. Maleri av Lazarus Baratta fra 1652.Maleri på Gripsholms slott Frederik II overtok Hillerødsholm i 1560 og oppførte den første delen av Frederiksborg slott.Frederiksborg slot: Slottets historie Frederik II oppholdt seg ofte på Frederiksborg og her ble han og dronning Sophies eldste sønn Christian IV født 12. april 1577. Også datteren Hedevig ble født her noen år senere; 5. august 1581.
Christian IV holdt allerede i sine første regjeringsår hoff på Frederiksborg og 15. august 1599 ble hans og Anna Kathrines første barn, sønnen Frederik, født på slottet. Barnet døde imidlertid allerede etter 4 uker.
Christian IV lot i slutten av århundret oppføre et lysthus kalt SparepengeChristian IV's slot hos Slots-og Ejendomsstyrelsen og noen staller ved jegergården på Frederiksborg og synes først i 1601 å ha bestemt seg for å rive farens jaktslott og bygge seg en tidsmessig kongebolig. I 1602 inngikk han kontrakt med byggmester Jørgen Friborg i Slangerup om riving av den gamle hovedbygningen og senere samme år forpliktet byggmesteren seg til «at skulle af Grunden opmure og forfærdige hvis Huse og Bygning vi ville have opmuret og opsat der på vort Slot Frederiksborg, eftersom den Skabelon udviser, vi hannem naadigst have overantvordet.»Salmonsen: Frederiksborg, side 873 Det følgende året ble grunnen lagt og i 1606–08 sto de tre fløyene under tak.
Arkitektur – Christian IVs slott Slottet ble oppført i nederlandsk renessanse og til dels etter kongens utkast; han deltok med iver i utformingen av planene og holdt stadig tilsyn med arbeidet. Det er opplagt at Hans van Steenwinckel den yngre har vært medvirkende allerede på dette stadium av prosjektet.Hans van Steenwinckel den yngre hos Weilbachs kunstnerleksikon
I 1621 sto Christian IVs Frederiksborg slott ferdigstilt.Christian IV's slot hos Slots-og Ejendomsstyrelsen Hovedbygningen besto av tre store sammenbyggede fireetasjes høye hus: Kongefløyen i midten var 100 alen lang og ut fra den kirkefløyen til venstre og prinsessefløyen til høyre; hver av dem 85 alen lange. Disse to fløyene ble forbundet ved en lav terrasse eller galleri, som ble oppført i 1609 og endret i 1619–22 av Hans van Steenwinckel den yngre.
Til kirkefløyen i vestre sidefløy hørte det en utsøkt riddersal. Kirkefløyen hadde stått ferdig i 1606, kongefløyen allerede i 1604 og fra dette tidspunkt hadde kongefamilien bolig i første etasje i fløyen.
Terassefløyen lå ut mot vollgraven og var smykket ut med mytologiske figurer av sandsten. På et noe senere tidspunkt ble fløyen bygget om og den fikk åpne arkader inn mot gården. Foran broen over vollgraven ble det stilt opp to skulpturer utført i marmor; den ene forestilte Aleksander den store, den andre Cæsar.
Interiør
thumb|left|Christian IVs bedekammer malt etter skisser og hukommelse i 1861 av Heinrich Hansen. thumb|Riddersalen umiddelbart før brannen. Maleri 1859 av Heinrich Hansen. Slottets indre sto helt ferdig i årene 1623–25. En dobbelt buerekke på hver side delte kirken i langskip og to sideskip. Fra de høye spissbuede vinduene falt lyset gjennom den øverste arkadens buer ned i kirken og belyste hvelvingene og de avvekslende enkelte og dobbelte, blankpolerte søylene som bar de forgylte hvelvingsribbene.
Rommet nedenfor lå i dempet halvlys; men desto sterkere fremsto sølvfigurene, relieffene og ornamentene på den sorte prekestolen av ibenholt og på alteret. Fra de matte sorte stenene i balustraden over de nederste buene lyste bibelsitater i gyllen skrift og oppe fra den nordre endegavlen strålte det store orgelets blanke piper og rike farveprakt. Dette Maas-Lorentz-orgelet var fra 1617, bygget av Nicolaus Maas og etter hans død ferdigstilt av Johan Lorentz. I tillegg var det to flyttbare orgeler, hvorav det ene var skapt av Esaias Compenius i Braunschweig. Kirkestolene hadde intarsia utført av Hans Barchmann i 1611–16.
Inne bak orgelet med utsikt ut i kirken lå et lite rom, Christian IVs bedekammer. Rommet var i mørk panel og fra gulv til tak dekket av en mengde bibelske malerier av hollandske mestere. Midt på gulvet foran et sølvalter sto et hvitt marmorbord og det mørke loftet var prydet med innlagte sølvornamenter.
Salen over kirken, Riddersalen, var rikt utsmykket av maler- og billedhuggerarbeider. Taket var dekket av fremstillinger av forskjellige håndverk, som møllebygging, boktrykkeri, urmakeri mm., omgitt av allegorier på Guds egenskaper og på forskjellige dyder og mellom dem slynget det seg blomsterornamenter blandet med masker eller med menneske- eller dyreskikkelser, alt i treskærerarbeide i sterkt relieff og dekorert i rike farver.
Gyldenlærstapeter prydet veggen fra fotpanelet til loftsfrisen, hvor jordens dyr og himmelens fugler var avbildet. Ved store høytideligheter ble de store vevde tapetene hvor Karel van Mander hadde fremstilt Christian IVs kroning og seierne i Kalmarkrigen, hengt opp utenpå de andre.Burman-Becker, Vævede Tapeter, København 1878, s. 25 flg. Tapetene forestilte: 1) Christian IVs kroning, 2) kongen rir i prosesjon fra Vor Frue kirke til slottet etter kroningen, 3) stormen på Kalmar by, 4) Karl IXs angrep på de danskes leir avslås. 5) slaget ved Risby, 6) Kalmar slotts erobring, 7) den svenske flåte flykter fra Kalmar, 8) Christian IVs angrep 1. september 1612 i skjærgården på den svenske flåte, 9) Gustav Adolf herjer og brenner i Skåne i februar 1612.
For endeveggene sto kaminer av sort marmor med drevne sølvfigurer og på marmorgulvet sto på hver side av inngangsdøren fra kirketårnet trompeterstolene og skjenkeskapene av polert pæretre med sølvornamenter med sitt innhold av sølvkanner, begere og krus.
I kongefløyen var det i førsteetasje forstue, apotek, sølvkammer og drabantsal og fra denne kom man inn i ridderstuen eller Rosen. Her bar fem blankpolerte sorte marmorsøyler loftets lave hvelvinger, som var smykket med stukkaturarbeide. Veggene var prydet med sort gyllenlær fra Córdoba; midt foran hver hvelving satt en messinglampett og over det mørke panelet fantes en mengde hjorter av stukkatur med ekte hjortetakker. Langs veggene sto skjenkeskap og for den ene enden av salen musikantstolen av ibenholt og sølv. Ovenpå over Rosen lå kongens værelser med utgang gjennom «kongens runddel» og lønngangen til Audienshuset; i andre etasje lå her audienssalen; i første etasje på hver sin side av myntporten fantes dreiekammeret og mynten. Gjennom en traktformet åpning i gulvet i runddellen kunne Christian IV putte gammel eller nyslått mynt ned i en trakt og derfra gled den ned i de faste skattkammerne i kjelleren. I den motsatte delen av bygningen fantes dronningens værelser med dronningetrappen og dronninge- eller jegerbakketårnet. På etasjen over kongens værelser lå sommersalen med en fontene av sølv, over dronningens vintersalen. I prinsessefløyen fantes det barneværelser og gjesterom, kjøkken, forrådskamre og vinkjeller.
Haveanlegg og lysthus thumb|Kriegers tegning til slottshaven Foran hovedfløyen lå et lite haveanlegg kalt Dronningeøen omgitt av vann og foran denne igjen, også i sjøen, en fontene som forestilte en svømmende hjort forfulgt av hunder. Dette ble fjernet på midten av 1700-tallet. På den andre siden av sjøen var slottshaven anlagt i fransk barokk i tidsrommet 1720–25 av J.C. Krieger, med terrasser, bassenger og kanaler. Rett ved lå også lysthuset Sparepenge som inneholdt kostbare våpen og ridetøy. Sparepenge ble revet i 1719 av Frederik IV, som utvidet slottshaven betydelig.
Litt lenger mot vest lå Badstuen som var oppført av Frederik II. Bygningen hadde åttekantet tårn med spir og på den motsatte siden tre fremspringende utbygninger med trappegavler. Bygningen ble senere restaurert under Christian VIII og Frederik VII. Enda litt lenger mot nordvest i den Lille Dyrehave lå et annet lysthus fra Frederik IIs tid, Frydensborg, som imidlertid ble ødelagt allerede i 1667.
Svenskekrigene thumb|left|Forhandlinger på Frederiksborg mellom Frederik III og Karl X Gustav i 1658. Kobberstikk etter Erik Dahlbergh.
Frederiksborg skulle imidlertid ikke få i fred lenge. Allerede under Hannibalfeiden med Sverige 1643–45 måtte Christian IV slå mynt av en del av det edle metallet som var benyttet til slottets utsmykking og under krigen med Karl X Gustav av Sverige gikk det hardt utover Frederiksborg. Da budskapet om at den svenske kongen 5.–6. februar 1658 var gått over isen nådde til København, fikk man det travelt med å flytte kostbarhetene herfra inn til hovedstaden og etter Roskildefreden i 1658 hadde Frederik III den bitre ære å beværte sin motstander på Frederiksborg.
En hemmelig artikkel i denne freden angikk særlig Frederiksborg hvor svenskene forlangte at Karel van Manders tapeter med fremstillinger av seierne i Kalmarkrigen skulle overstrykes med farve. Dette ble imidlertid ikke utført. Etter den mislykkede beleiringen av København lot Karl Gustav sin harme gå ut over Frederiksborg og ødela eller tok med seg store verdier, blant annet alle figurene på Neptun- og Løvebrønnen, som senere ble funnet igjen på Drottningholm slott. Sett i lys av brannen i 1859 må det imidlertid betraktes som heldig at en del av Frederiksborg slotts inventar kom til Sverige.
Brannen i audienshuset thumb|Audienssalen