Marcelino Menéndez y Pelayo (1856–1912) var en spansk litteratur- og idéhistoriker, filolog og skribent.
Han viste tidlig en stor boklig begavelse, og han var bare 20 år gammel da han tok doktorgraden, og 22 år gammel da han ble professor ved Universidad Complutense de Madrid. Han ble også medlem av Real Academia Española.
Menéndez y Pelayo utarbeidet flere store verk om spansk og europeisk litteratur. Blant de mest kjente er Historia de los heterodoxos españoles, utgitt i tre bind mellom 1880 og 1882, som studerte de katolske ideene i spansk litteratur fra middelalderen og frem til hans egen tid. Han knyttet det spansknasjonale tett til det katolske, og han fremstod som ultramontanist. Videre studerte han estetikkens plass i spansk kulturhistorie i Historia de las ideas estéticas en España, utgitt i fem bind mellom 1883 og 1891. Han foretok også omfattende studier av latinamerikansk lyrikk.
Han ble fem ganger nominert av spanske kolleger til Nobelprisen i litteratur.
Ved siden av sine litteraturstudier var han kritiker, oversetter og dikter.
Menéndez y Pelayo ble senere nasjonalbibliotekar og medlem av det spanske parlamentet under restaurasjonen av monarkiet, der han sluttet seg til det konservative partiet.
Referanser
Kategori:Spanske filologer Kategori:Spanske filosofer Kategori:Spanske professorer Kategori:Spanske forfattere Kategori:Spanske politikere Kategori:Personer fra Santander