En betavoltaisk celle (betavoltaisk enhet eller betavoltaisk batteri) er en type atombatteri som genererer elektrisk strøm fra beta-partikler (elektroner) som sendes ut fra en radioaktiv kilde, ved hjelp av halvlederforbindelser. En vanlig kilde som brukes er hydrogenisotopen tritium. I motsetning til de fleste kjernekraftkilder som bruker kjernefysisk stråling for å generere varme som deretter brukes til å generere elektrisitet, bruker betavoltaiske celler en ikke-termisk konverteringsprosess, og konverterer elektron-hull-parene produsert av ioniseringssporet til beta-partikler som krysser en halvleder.
Betavoltaiske kraftkilder (og den relaterte teknologien til alfavoltaiske kraftkilder) er spesielt godt egnet for elektriske applikasjoner med lav effekt der lang levetid for energikilden er nødvendig, for eksempel implanterbart medisinsk utstyr eller militær- og romfartsapplikasjoner.
Referanser
Kategori:Batteri (elektrisitet) Kategori:Kjerneteknologi