Eurovision Song Contest 1958 var den tredje utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert av Nederland og landets daværende kringkaster NTS. Dette var første gang konkurransen ble arrangert av fjorårets vinner, en tradisjon som fortsatt er gjeldende. Finalen ble holdt i AVRO Studios i Hilversum onsdag 12. mars 1958. Programleder var Hannie Lips.

Sverige debuterte i konkurransen med Alice Babs, mens Storbritannia valgte å stå over dette året. Dermed forble deltakerantallet på ti land.

Frankrike tok sin første Eurovision-seier med «Dors, mon amour», fremført av André Claveau. Lys Assia, som vant Eurovision Song Contest 1956, ble nummer to for Sveits. Den store slageren dette året ble imidlertid tredjeplassen fra Italia. Med «Nel blu dipinto di blu», bedre kjent som «Volare», fikk Domenico Modugno en verdensslager som gikk inn på singellister verden over. Debutantlandet Sverige ble nummer fire, mens Belgia og Østerrike delte femteplassen.

Bakgrunn venstre|miniatyr|AVRO Studios i Hilversum, arena for konkurransen. På denne tiden var det ingen regler som sa at vinneren fikk arrangere konkurransen det påfølgende året. I stedet gikk arrangementet på rundgang blant de deltakende kringkasterne. Britiske BBC var EBUs førstevalg som arrangør, men kringkasteren trakk sitt tilbud sommeren 1957. Årsaken var at BBC ikke fikk i stand en avtale med ulike musikerforeninger som skulle bidra med musikere og artister til arrangementet.

I stedet vendte EBU seg til fjorårsvinner Nederland og landets allmennkringkaster, NTS. Kringkasteren takket ja og la konkurransen til hovedkvarteret sitt i Hilversum, litt sydøst for Amsterdam. Dette var første gang konkurransen ble arrangert av vinneren året før, og en ny praksis var dermed etablert. Format Det var ingen større endringer i reglementet fra året før. Hvert deltakerland deltok via en kringkaster som var medlem av EBU. Hvert land stilte med ett bidrag som kunne fremføres av en solist eller en duo. Det var med andre ord ikke tillatt med flere enn to artister på scenen.

Siden flere deltakerlåter i 1956 og 1957 hadde overskredet lengdebegrensningen på 3 minutter og 30 sekunder, ble denne regelen strengere praktisert dette året.

Avstemningsmetoden var den samme som året før: Alle land hadde en jury på ti personer, der hvert medlem ga ett poeng til sin favorittsang. Hvert jurymedlem måtte stemme, og det var ikke tillatt å stemme på sitt eget land. Juryene satt i hjemlandet og ble kontaktet via telefon. I avstemningen stemte landene i omvendt rekkefølge enn startrekkefølgen.

Deltakende land og bidrag Ti land stilte i konkurransen, det samme antallet som året før. Sverige debuterte i Eurovision Song Contest og stilte med en av sine største stjerner på denne tiden, Alice Babs. Storbritannia planla å delta, men BBC trakk seg til slutt helt fra deltakelse, for så å komme tilbake for godt i 1959. Sammen med den første finalen i 1956 var dette eneste gang at ingen av deltakerlåtene ble fremført engelsk.

Oversikt over bidrag, artist, låtskrivere, tekstens språk og oversettelse på norsk. Tabellen er sortert i alfabetisk rekkefølge etter deltakerland. LandKringkasterArtistSangKomponistTekstforfatterSpråkOversettelseINRFud Leclerc«Ma petite chatte»André DohetFranskMin lille skattDRRaquel Rastenni«Jeg rev et blad ud af min dagbog»Sven Ulrik, Harry JensenDanskJeg rev ut et blad av min dagbokRTFAndré Claveau«Dors, mon amour»Pierre DelanoëHubert GiraudFranskSov, min elskedeRaiDomenico Modugno«Nel blu dipinto di blu»Domenico ModugnoModugno, Franco MigliacciItalienskI det blå, malt i blåttCLTSolange Berry«Un grand amour»Michel EricMonique Laniece, Raymond RocheFranskEn stor kjærlighetNTSCorry Brokken«Heel de wereld»Benny VredenNederlandskHele verdenSRG SSRLys Assia«Giorgio»Paul BurkhardFridolin TschudiItalienskGeorgSRAlice Babs«Lilla stjärna»Åke GerhardGunnar WersénSvenskLille stjerneWDR for ARDMargot Hielscher«Für zwei Groschen Musik»Friedrich MeyerFred Rauch, Walter BrandinTyskMusikk for et par slanterORFLiane Augustin«Die ganze Welt braucht Liebe»Günther Leopold, Kurt WernerTyskHele verden trenger kjærlighet

Tilbakevendende artister ArtistLandDeltok iMerknaderLys Assia1956 og 1957Fremførte begge Sveits' bidrag i 1956 og vant med «Refrain».Corry Brokken1956 og 1957Fremførte ett av Nederlands bidrag i 1956 og vant konkurransen i 1957.Margot Hielscher1957Fud Leclerc1956Sang «Messieurs les noyés de la Seine», det ene av Belgias to bidrag.

Sendingen miniatyr|Vinneren André Claveau (til høyre) sammen med Frankrikes dirigent Franck Pourcel og programleder Hannie Lips.|200x200pkFinalen fant sted i AVRO Studios i Hilversum, populært omtalt som «mediebyen». Studioet var pyntet med flere tusen tulipaner, og Metropol-orkestret akkompagnerte de ti deltakerlåtene. Orkestret var også med i konkurransen i 1970, 1976 og 1980. Det var en liten scene ved siden av orkesteret, der artistene fremførte bidragene sine. Scenedekoren kunne endres for hvert bidrag, slik at den var tilpasset sangteksten og tematikken i bidraget. Programleder var tv-verten Hannie Lips.

Nederlandske Corry Brokken og sveitsiske Lys Assia var begge tilbake i konkurransen for tredje gang på rad. De to hadde også vunnet finalen i henholdsvis 1957 og 1956. Corry Brokken kom på sisteplass, men vendte tilbake i konkurransen som programleder i 1976. Det oppsto tekniske problemer med eurovisjonsnettet under Italias fremføring, slik at flere land ikke hadde mottatt lyd og bilde av fremføringen. Italia fikk derfor opptre på nytt etter at alle land hadde fremført sine bidrag.

Avstemningen ble gjennomført i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen. Dermed startet Sveits avstemningen, mens Italia avsluttet. Underveis hadde programleder Lips tidvis store problemer med å høre poengene fra de forskjellige talspersonene. Til slutt vant Frankrike en knapp seier foran Sveits og 1956-vinneren Lys Assia.

Den franske vinnersangen «Dors, mon amour» (sov, min elskede) fikk en viss kommersiell suksess etter seieren, også i Norge som verken deltok eller sendte Eurovision Song Contest på denne tiden. Blant annet ble vinnersangen oversatt av A.T. til norsk: «Sov i min favn», fremført av Nora Brockstedt og Kjell Karlsens orkester.

Resultat Liste over deltakerne og det offisielle resultatet. Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre. Startnr.LandArtistSangPlassPoeng01 Domenico Modugno «Nel blu dipinto di blu» 3 1302 Corry Brokken «Heel de wereld» 9 103 André Claveau «Dors, mon amour» 1 2704 Solange Berry «Un grand amour» 9 105 Alice Babs «Lilla stjärna» 4 1006 Raquel Rastenni «Jeg rev et blad ud af min dagbog» 8 307 Fud Leclerc «Ma petite chatte 5 808 Margot Hielscher «Für zwei Groschen Musik» 7 509 Liane Augustin «Die ganze Welt braucht Liebe» 5 810 Lys Assia «Giorgio» 2 24

Poengtavle Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.  DeltakerlandPoenggivende landSumPlass 1144111133 119 17119116271 119 31132104 11138 151185 1112572111385 245364242

En verdensslager blir født miniatyr|Domenico Modugno synger «Nel blu dipinto di blu» under finalen i 1958.|220x220pkSelv om Frankrike vant, var det bronsevinneren Italia og «Nel blu dipinto di blu» som fikk den desidert største suksessen. Sangen er bedre kjent som «Volare», og den ble en internasjonal bestselger og evergreen. Sangen nådde blant annet førsteplass på den amerikanske Billboard-listen og ble belønnet med tre Grammy-priser. Samme høst ble den offisielle norske singellisten opprettet, og det italienske bidraget nådde en andreplass i Norge.

Låten ble Modugnos signaturlåt, og den har blitt covret av en rekke andre artister – blant andre Dean Martin, The McGuire Sisters, Bobby Rydell og Gipsy Kings.

Dirigenter miniatyr|Dolf van der Linden var sjefdirigent for konkurransen og dirigerte fem av bidragene. Mens Dolf van der Linden var sjefdirigent, hadde flere av landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen. Land Dirigent  Italia Alberto Semprini Nederland Dolf van der Linden Frankrike Franck Pourcel Luxembourg Dolf van der Linden Sverige Dolf van der Linden Danmark Kai Mortensen Belgia Dolf van der Linden Tyskland Dolf van der Linden Østerrike Willy Fantl Sveits Paul Burkhard

Kommentatorer og poengopplesere

Poengopplesere miniatyr|Piet te Nuyl var både regissør for konkurransen og leste stemmene til den nederlandske juryen. Her under avstemningen. Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng over telefon på engelsk eller fransk. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

Mäni Weber Ukjent Claudia Doren Paule Herreman Gunnar «Nu» Hansen Tage Danielsson Ukjent Armand Lanoux Piet te Nuyl Fulvia Colombo

Kommentatorer og kringkastere Alle deltakerlandene kringkastet finalen. Under er en oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1958. LandKringkasterKanalKommentatorKilde BelgiaINRINRArlette VincentRadio BelgiqueUkjentNIRNIR TVNic Bal DanmarkDRStatsradiofonien FjernsynSvend PedersenProgram 1 FrankrikeRTFRTF TélévisionPierre TcherniaFrance IUkjent ItaliaRaiProgramma NazionaleBianca Maria PiccininoSecondo Programma LuxembourgCLTTélé-LuxembourgUkjent NederlandNTSNTSSiebe van der ZeeNRUHilversum 1 SverigeSveriges RadioSveriges Radio TVJan Gabrielsson SveitsSFTV DRSTheodor HallerTSRTSR TVGeorges HardyRSRRadio GenèveDRSRadio BernUkjentRTSRadio Monte CeneriUkjent TysklandARDDeutsches FernsehenWolf Mittler ØsterrikeORFORFWolf Mittler (brukte ARDs kommentar)

Kommentatorer og overføringer i ikke-deltakende land Land Kringkaster Kanal Kommentator Kilde StorbritanniaBBCBBC Television ServicePeter Haigh, sendt i opptak fire dager etter

Bildegalleri

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Musikk i 1958 Kategori:1958 i Nederland Kategori:Eurovision Song Contest