thumb|Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land»ki-en-ĝir 15 betyr «innfødt, lokal», i en del sammenhenger også «edel», jf. ĝir (native). Bokstavelig «landet til de innfødte (lokale, edle) herrer». Stiebing (1994) har «Land of the Lords of Brightness», altså «Landet til skinnende herrene», se William Stiebing: Ancient Near Eastern History and Culture. Postgate (1994) tar en og bytter med emn, «språk», og oversetter det til «Land of the Sumerian tongue», «Landet til sumersk språk», jf. John Nicholas Postgate (1994): Early Mesopotamia: Society and Economy at the Dawn of History. Routledge. Postgate mener det er sannsynlig at eme, «tunge», ble en, «herre», gjennom konsonanttilpasning.Sumerian Questions and Answers) var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Sumer var et oldtidsrike som lå mellom elvene Tigris og Eufrat, midt i den såkalte «sivilisasjonens vugge», og er en av de eldste kulturene som er kjent. Selv om de tidligste historiske nedtegnelsene i regionen ikke går lenger tilbake enn til rundt 2500 f.Kr., har moderne historikere fastslått at Sumer først ble bosatt en gang mellom rundt 4500 og 4000 f.Kr. av et ikke-semittisk folk som muligens ikke snakket sumerisk språk (stedsnavn på byer, elver, basisord og lignende fungerer som bevis).Bertman, Stephen (2003): Handbook to life in ancient Mesopotamia. Facts on File. ISBN 978-0816043460. s. 143 Dette første, førhistoriske folket er i dag kalt for «ureufratere» eller «ubaidere», og det er teoretisert at de har utviklet seg fra Samarrakulturen i nordlige Mesopotamia.Kleniewski, Nancy; Thomas, Alexander R (2010): Cities, Change, and Conflict: A Political Economy of Urban Life. ISBN 9780495812227.Maisels, Charles Keith (1993): The Near East: Archaeology in the "Cradle of Civilization". ISBN 9780415047425.Maisels, Charles Keith (2001): Early Civilizations of the Old World: The Formative Histories of Egypt, the Levant, Mesopotamia, India and China. ISBN 9780415109765.Shaw, Ian; Jameson, Robert (2002): A dictionary of archaeology. ISBN 9780631235835. Dette urfolket var den første siviliserte eller kultiverte makten i Sumer. De drenerte myrene for jordbruk, utviklet handel, og etablerte industrier, inkludert veving, lærarbeid, metallarbeid, murerhåndverk, og keramikk.En del forskere, blant annet Piotr Michalowski og Gerd Steiner, har bestridt forestillingen om et ureufratisk språk eller et substratspråk.
Den sumerske sivilisasjonen tok form i Urukperioden (3000-tallet f.Kr.), fortsatte inn i Jemdat Nasr og de tidlige dynastiske periodene. Kulturen ble erobret av semittisktalende konger fra Det akkadiske rike en gang rundt 2270 f.Kr. (kort kronologi). Innfødt sumersk styre oppsto på nytt med Urs tredje dynasti på 2000- til 1900-tallet f.Kr. og varte i om lag hundre år. Byene i Sumer var de første sivilisasjonene som praktiserte intensivt jordbruk året rundt, kanskje allerede fra rundt 5000 f.Kr. som viser tegn på bruk av grunnleggende jordbruksteknikker, inkludert omfattende kultivering av land i stor skala, monoavling,Tag Archives: monocropping: «The Importance of Soil Diversity to Health and The Environment», Agriculture Society organisert irrigasjon (vanning), og bruk av spesialisert arbeidskraft. Overskuddet av lagret mat skapt av denne økonomien førte til at befolkningen ble boende på et sted framfor å migrere etter avlingen og beitemarker. Det gjorde det også mulig å opprettholde en større befolkningstetthet. I Sumer ble det tidlig utviklet et skriftsystem, det begynte med en form for urskrift på midten av 3000-tallet f.Kr. og utviklet seg til et reelt skriftsystem på 2000-tallet f.Kr. (Jemdet Nasr-perioden).
Opprinnelse til navnet Begrepet «sumerisk» er det vanlige navnet som er gitt til oldtidens ikkesemittiske innbyggere av sørlige Mesopotamia, «Sumer» av semittiske akkadere. Sumerne refererte til seg som ùĝ saĝ gíg-ga, fonetisk uŋ saŋ giga, den bokstavelige meningen var «det svarthodede folket».Hallo, W.; Simpson, W. (1971): The Ancient Near East. New York: Harcourt, Brace, Jovanovich. s. 28. Det akkadiske ordet Shumer kan representere det geografiske navnet i dialekten, men fonetisk utvikling som førte til det akkadiske begrepet šumerû er usikker.Toorn, K. van der; Horst, P. W. van der (Januar 1990): «Nimrod before and after the Bible» i: The Harvard Theological Review 83 (1), ss. 1–29. Bibelske Sinear (hebraiske שִׁנְעָר Šin`ar), egyptiske Sngr og hettittiske Šanhar(a) kan være vestlige varianter av Shumer.
Bystater thumb|Bystatene i Sumer På slutten av 3000-tallet f.Kr. var Sumer inndelt i rundt et dusin uavhengige bystater, som var delt av kanaler og grensesteiner. Hver av disse sentrert ved et tempel dedisert til en særskilt skytsgud eller gudinne av byen og hersket over av en form for presteguvernør, ensi, eller av en konge, lugal, som opprinnelige var knyttet til byens religiøse ritualer.
De fem «første» byene som er sagt å ha utøvd før-dynastiske kongedømmer:
Eridu (Tell Abu Shahrain) Bad-tibira (antagelig Tell al-Madain) Larsa (Tell as-Senkereh) Sippar (Tell Abu Habbah) Shuruppak (Tell Fara) Andre betydningsfulle byer:
<li> Uruk (Warka) <li> Kisj (Tell Uheimir & Ingharra) <li> Ur (Tell al-Muqayyar) <li> Nippur (Afak) <li> Lagasj (Tell al-Hiba) <li> Girsu (Tello or Telloh) <li> Umma (Tell Jokha) <li> Hamazi 1 <li> Adab (Tell Bismaya) <li> Mari (Tell Hariri) 2 <li> Akshak 1 <li> Akkad 1 <li> Isin (Ishan al-Bahriyat) (1lokalisering usikker) (2en fjerntliggende by i nordlige Mesopotamia) | Mindre byer (fra sør mot nord):
Kuara (Tell al-Lahm) Zabala (Tell Ibzeikh) Kisurra (Tell Abu Hatab) Marad (Tell Wannat es-Sadum) Dilbat (Tell ed-Duleim) Borsippa (Birs Nimrud) Kutha (Tell Ibrahim) Der (al-Badra) Eshnunna (Tell Asmar) Nagar (Tell Brak) 2 (2en fjerntliggende by i nordlige Mesopotamia)
Bortsett fra Mari som ligger bortimot 330 km nordvest for Agade, men som er nevnt i den sumeriske kongelisten for å ha «utøvd kongedømme» i den tidlige dynastiske II-perioden, og Nagar, en utpost, er disse byene alle lokalisert innenfor sletten med avleiringer mellom Eufrat og Tigris, og sør for Bagdad i hva som i dag er Iraks provinser Babil, Diyala, Wasit, Dhi Qar, Basra, Muthanna og Al-Qadisiyya.
Bakgrunn
thumb|left|Kart over Sumer.Sumererne innvandret ca. 3500 f.kr. fra øst og grunnla blant annet byene Ur, Nippur, Lagasj og Kisj. På denne tiden var ikke sumererne organisert i ett enkelt rike, men som selvstendige bystater. Sumererne var dyktige handelsfolk og utviklet skriftspråk for bedre å kunne holde styr på handelen. Ettersom de ikke hadde noe felles forsvar var de sårbare mot erobrere utenfra, særlig ulike semittiske stammer. En kort periode rundt år 2000 f.kr. var sumererne samlet i ett rike og klarte da å beseire nabolandene Elam og Assyria. Riket falt raskt fra hverandre, og sumererne ble igjen sårbare. På 1700-tallet f.kr. gjorde Hammurabi av Babylonia ende på de sumeriske rikene.
Tilgang på store vannkilder førte til at sumererne utviklet et overrislingsjordbruk som gav langt større avkastning enn det tidligere svibruket. Det la grunnlaget for en framveksten av byer og en langt større befolkning, og den første høykulturen oppstod. Sumer var preget av stor sosial klassedeling. På toppen stod de styrende prestekongene, deretter kom overklassen, bondebefolkningen og til slutt slavene. Den største byen i området het Uruk, som omkring 3300 f.Kr trolig hadde mellom 40 000 og 50 000 innbyggere, og ble regnet som en storby helt fram til 1600-tallet e.Kr. Sumererne lærte å organisere seg for å ta vare på livsviktige fellesinteresser som å bygge og vedlikeholde demninger, diker og kanaler. De utviklet også en egen militær forsvarsorganisasjon for å beskytte seg mot overfall og plyndring.
Sumerisk språk var et språk uten slektskap til noe annet kjent språk, og døde ut mens sumererne var på sitt mektigste, rundt 2000 f.kr. og ble erstattet av akkadisk. Sumererne kan ha vært de første som i det hele tatt oppfant et skriftspråk. Deres skriftsystem besto opprinnelig av billedtegn. Disse tegnene utviklet seg etterhvert til kileskriften, som ble videreført av flere andre folk i området som benyttet det til å nedtegne andre språk.
Sumererne grunnla matematikken og geometrien. De utviklet et tallsystem med 60 som grunntall. Fortsatt er sirkelen delt inn i 360 grader, en time er delt inn i 60 minutter og ett minutt i 60 sekunder. Sumererne delte også året inn i 12 måneder med 30 døgn, hvert på 2 ganger 12 timer, og en uke i 7 dager. Trolig var deres interesse for astrologi en av grunnene til at sumererne utviklet matematikk og geometri. De trodde at det var stjerner i ulike kombinasjoner som styrte fremtidige hendelser og menneskenes skjebne. De hadde detaljert beskrivelse av alle planetene i solsystemet sett utenfra og inn mot solen. Dermed var Jorden den syvende, og ikke den tredje planeten i solsystemet. Sumererne sto i tillegg for en rekke andre viktige oppfinnelser. Omkring 4000 f.Kr tok de i bruk pottemakerhjulet, og utviklet en stor leirgodsproduksjon. Oppfinnelsen av glasset skjedde trolig i forbindelse med leirgodsproduksjonen. Rotasjonsteknikken som de brukte til leirgodsproduksjon utviklet de videre til transportmiddel, og oppfinnelsen av hjulet og hjulkjerra kan ha skjedd omkring 3000 f.Kr. Sumererne var dessuten de første som heiste seil på båtene sine. Dette var revolusjonerende oppdagelser.
Sumererne trodde på mange guder og ånder. Det ser ut til at sumerernes ideer hadde innflytelse på utviklingen av den egyptiske teologien. De gudene som hadde sin opprinnelse i den sumeriske pantheon (gudeverden), er mer eller mindre de samme gudene som beskrives i senere sivilisasjoner som Egypt, Hellas, Romerriket. Disse var alle polyteistiske religioner, til forskjell fra monoteismen i for eksempel jødedom og kristendom.
Historie thumb|right|Regnskapsammendrag av sølv for guvernøren skrevet i sumerisk kileskrift på en leirtavle. Fra Shuruppak, Irak, ca. 2500 f.Kr.. British Museum, London. De sumeriske bystatene vokste fram til makt i løpet av de forhistoriske Ubaid- og Uruk-periodene. Skriftlig historie for Sumer går tilbake til 2600-tallet f.Kr. og før, men det historiske materialet forblir uklart fram til den tidlige dynastiske III-perioden, ca. 2200-tallet f.Kr., da en nå avkodet syllabisk (stavelsesdannende) skriftsystem ble utviklet, noe som har gjort det mulig for arkeologer å lese samtidige nedtegnelser og inskripsjoner. Klassiske Sumer avsluttes med framveksten av det akkadiske rike rundt 2200-tallet f.Kr. Etter den gutiske periode er det en kort «sumerisk renessanse» på 2000-tallet f.Kr., brått avsluttet som følge av invasjonen til semittisktalende amorittere på 1900-tallet f.Kr. Det amorittiske isindynastiet varte fram til rundt 1700 f.Kr. da Mesopotamia ble forent under babylonsk styre. Sumererne ble til sist absorbert inn i den akkadisk (assyrisk-babylonske) befolkningen.
Ubaid-perioden: 5300 – 4100 f.Kr. (Keramisk neolittisk (steinalder) til kobberalderen) Uruk-perioden: 4100 – 2900 f.Kr. (Sen kobberalder til tidlig bronsealder I) Uruk XIV-V: 4100 – 3300 f.Kr. Uruk IV-perioden: 3300 – 3000 f.Kr. Jemdet Nasr-perioden (Uruk III): 3000 – 2900 f.Kr. Tidlig dynastisk periode (Tidlig bronsealder II-IV) Tidlig dynastisk I periode: 2900–2800 f.Kr. Tidlig dynastisk II periode: 2800–2600 f.Kr. (Gilgamesj) Tidlig dynastisk IIIa periode: 2600–2500 f.Kr. Tidlig dynastisk IIIb periode: ca. 2500–2334 f.Kr. Det akkadiske rike: ca. 2334–2218 f.Kr. (Sargon) Den gutiske periode: ca. 2218–2047 f.Kr. (Tidlig bronsealder IV) Ur III-perioden: ca. 2047–1940 f.Kr.
Befolkning 350px|thumb| De første bønder fra Samarra migrerte til Sumer, og bygget templer og bosetninger ved Eridu.