Stripeborebiller (Anobiinae, før oftest kalt Anobiidae) er en underfamilie av små, ofte vedborende biller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».
«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.
Utseende thumb|left|Larve
Små til middelsstore (2 – 9 mm) biller, mange har sylindrisk kroppsform, men dette varierer mye. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
Levevis thumb|left|Larvene gnager i treverk
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
Arter som skader treverk Mit er et navn på biller av familien tyvbiller og borebiller (Anobiidae) som gjør skade på treverk. Dette navnet brukes særlig på Vestlandet, noen steder kaller man dem også for mott, et navn som også blir brukt på sommerfugler av familien Pyralidae. Den arten som oftest gjør skade, er stripet borebille (Anobium punctatum). Billene kan gjøre alvorlig skade, særlig på eldre hus og møbler. "Markhull" i treverk og møbler er som oftest forårsaket av disse billene. Andre norske navn er «dødningeur», «veggesmeder» og «tremark».
Stripet borebille (Anobium punctatum) er den viktigste skadegjøreren på bygningstømmer og møbler i Norge. Den etterlater seg ca. 2 mm store flyvehull når billene kryper ut. Hus som blir angrepet bør gasses, mindre gjenstander kan man fryse.
Systematisk inndeling / norske arter
Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Infraordenen Bostrichiformia Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802 Underfamilien Stripeborebiller, Anobiinae Fleming, 1821 Stammen Anobiini Slekten Anobium Fabricius, 1775 - i Norge: Anobium fulvicorne Sturm, 1837 Anobium nitidum Fabricius, 1792 stripet borebille, Anobium punctatum (Degeer, 1774) Slekten Cacotemnus LeConte, 1861 - i Norge: Cacotemnus rufipes (Fabricius, 1792) Cacotemnus thomsoni (Kraatz, 1881) Slekten Hemicoelus Leconte, 1861 Slekten Microbregma Seidlitz, 1889 - i Norge: Microbregma emarginata (Duftschmid, 1825) Slekten Platybregmus Fisher, 1934 Stammen Colposternini Slekten Colposternus Fall, 1905 Stammen Euceratocerini Slekten Actenobius Fall, 1905 Slekten Ctenobium LeConte, 1865 Slekten Euceratocerus LeConte, 1874 Slekten Xeranobium Fall, 1905 Stammen Gastrallini Slekten Falsogastrallus Pic, 1914 Slekten Gastrallus Jacquelin du Val, 1860 Slekten Mimogastrallus Sakai, 2003 Stammen Hadrobregmini Slekten Desmatogaster Knutson, 1963 Slekten Hadrobregmus C. G. Thomson, 1859- i Norge: munkehette, Hadrobregmus pertinax (Linnaeus, 1758) Slekten Megabregmus Español, 1970 Slekten Priobium Motschulsky, 1845 Stammen Nicobiini Slekten Anobiopsis Fall, 1905 Slekten Nanodesma Zahradník, 2019 Slekten Nicobium Leconte, 1861 Slekten Trichodesma LeConte, 1861 Stammen Stegobiini Slekten Oligomerus L. Redtenbacher, 1849 Slekten Stegobium Motschulsky, 1860 - i Norge: Stegobium paniceum (Linnaeus, 1758) Ikke plassert til stamme Slekten Australanobium Español, 1976 Slekten Dundadela Zahradník & Trýzna, 2023 Slekten Helenoxylon Español, 1972 Slekten Leptanobium Español & Comas, 1988 Slekten Lhasella Zhou, Pubu, Zhang, Shen, Da, Gongga, Zhaxi, Zahradník & Bai, 2025Zhou, X., Pubu, Z., Zhang, W., Shen, R., Da, W., Gongga, Z., Zhaxi, P., Zahradnĺk, P. & Bai, M. (2025) Description of a new genus and species, Lhasella potala, from Xizang, China (Coleoptera: Ptinidae: Anobiinae). Zootaxa, 5737 (3), 427–437. https://doi.org/10.11646/zootaxa.5737.3.8 Slekten Macranobium Broun, 1886 Slekten Priartobium Reitter, 1901 Slekten Pseudoserranobium Toskina, 2000 Slekten Ptilinobium White, 1976 Slekten Serranobium White, 1975 Slekten Tasmanobium Lea, 1924 Slekten Xenocera Broun, 1881
Referanser
Kilder Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Eksterne lenker
Kategori:Borebiller Kategori:Biller formelt beskrevet i 1821 Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Fleming