Charlotte-Amélie de La Trémoille (1652–1732) var hoffdame i Danmark-Norge samt memoarforfatterinne.
Hun var datter av Henri Charles de La Trémoille, prins av Talmont og Tarente (1620–1672), og prinsesse Emilie av Hessen-Kassel (1626–1693). På grunn av sin reformerte tro, flyktet hun med sin mor i 1672 til sin slektning Charlotte Amalie av Danmark og Norge i København, hvor hun ble dronningens hoffdame.
Ekteskap I København fik hun flere ekteskapstilbud, bl.a fra Peder Schumacher Griffenfeld. I 1680 giftet hun seg i samme by med grev Anton I von Aldenburg, (1633–1680), enkemann med fem døtre etter ekteskap med Augusta Johanna riksgrevinne von Sayn-Wittgenstein-Hohenstein (1638–1669). Han var høyt ansett av Danmark-Norges konge, og var dessuten en meget rik mann. Etter ekteskapet bosatte paret seg på Varel slott nær Oldenburg. Greven døde blott fem måneder etter bryllupet, og i juni 1681 fødte enken sønnen Anton II (1681–1738).
Kamp om arven Enketilværelsen tilbrakte hun mest på godset Doorwehrt i Gelderland. Herfra kjempet hun en brav kamp mot sine svogere grev Ulrik Frederik Gyldenløve og baron Franz Heinrich von Fridag, som på vegne av kong Christian V, begge gjorde krav på arven etter ektemannen. Dronningen fortsatte dog med å støtte sin slektning.
La Trémoille skrev sine memoarer, som i stor grad er sentrert om oppgjøret omkring sønnens arv. Hun gir et godt tidsbilde på de adelige kretsene hun ferdedes i.
Referanser
Kategori:danske hoffdamer Kategori:Huset Oldenburg Kategori:Huset La Trémoille