Xestobium er en slekt av små, vedborende borebiller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».
«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.
Utseende
Små til middelsstore (5–9 mm) biller, som oftest brunlige på farge. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Denne gruppen har gjerne forholdsvis tynt hudpanser, og antennene er lange og trådformede. Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
Levevis De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved, mest av løvtrær. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder. Angrepene blir gjerne ikke synlig før de nyklekkede billene borer seg ut og etterlater flygehull, de kan da ha pågått i mange år og ført til store skader på bygningstømmer. Larveutviklingen kan ta opptil 12 år.
Systematisk inndeling thumb|300px| Xestobium plumbeum
Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Infraordenen Bostrichiformia Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802 Underfamilien mykborebiller, Ernobiinae Pic, 1912 Slekten Xestobium Motschulsky, 1845 Xestobium abietis Fisher, 1947 Xestobium affine LeConte, 1874 Xestobium africanum Español, 1964 Xestobium austriacum Reitter, 1890 Xestobium caucasicum Logvinovskiy, 1977 Xestobium declive (Dufour, 1843) Xestobium filicorne Israelson, 1974 Xestobium gaspensis White, 1975 Xestobium impressum (Wollaston, 1865) Xestobium marginicolle (LeConte, 1859) Xestobium parvum White, 1976 Xestobium plumbeum (Illiger, 1801) dødningeur, Xestobium rufovillosum (Degeer, 1774) - finnes i Norge Xestobium subincanum Reitter, 1878 Referanser
Kilder Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Eksterne lenker UK Beetles - Xestobium rufovillosum
Kategori:Borebiller Kategori:Biller formelt beskrevet i 1845 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Viktor Ivanovich Motschulsky