miniatyr|Finansminister Matthias Erzberger fremla reformen. Den Erzbergerske riksfinansreform fra 1919/1920 var en vesentlig omlegging av Tysklands skatte- og avgiftssystem, gjennomført av finansminister Matthias Erzberger. Reformen styrket den føderale regjeringens makt på bekostningen av delstatene, og skjerpet bruken av progressiv skatt. Reformen var den betydeligste i tysk finanshistorie på 1900-tallet, og var en milepæl i Tysklands historie som føderal stat. Grunntrekkene i reformen er videreført og gjenfinnes i dagens tyske skattesystem.Witt, Peter-Christian i Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, januar 1975: Reichsfinanzminister und Reichsfinanzverwaltung 1918-1924 side 11 besøkt 9. august 2014
Bakgrunn Etter første verdenskrig var Tyskland (Deutsches Reich) på randen av ruin. Krigserstatninger og krigsgjeld, så vel som de øvrige økonomiske følgene av krigen, førte til en tredobling av statsgjelden sammenliknet med førkrigsnivået. Inntil 1918 hadde Tysklands regjering finansiert sin virksomhet med tollinntekter i tillegg til inntekter fra delstatene. Etter avslutningen av første verdenskrig krevde seiersmaktene at Tyskland reduserte tollsatsene, slik at det tyske markedet ble åpnet for utenlandske virksomheter. Statens inntekter ble tilsvarende redusert. Det var reformens hovedmål å tette dette tapet av inntekter.
Reformens hovedtrekk og virkninger Erzbergers reform innebar for det første at lovgivningskompetansen og innfordringen av de viktigste skattene, ble lagt til den føderale staten. Den direkte beskatning ble for første gang en sak for de sentrale myndigheter og ikke bare delstatene. For det andre ble det innført et omfattende system for progressive skatter.
Som en del av reformen byttet riksfinanskontoret (tysk Reichsschatsamt) i februar 1919 navn og status til riksfinansdepartementet (tysk: Reichsfinansministerium). Den føderale finansforvaltning ble organisert i tre plan: et føderalt departement, departementer i hver av delstatene og endelig lokale skatte- eller tollkontorer landet rundt.
Beskatningen ble gjenstand for vitenskap og forskning, og skatterådgivning oppsto som næringsgren. Reformen medførte en betydelig økning av skattene. Effekten av de økte skatteinntektene til staten, ble imidlertid sterkt redusert av hyperinflasjonen i perioden 1922 til 1923. Grunntrekkene i den Erzbergske skattereform er videreført og gjenfinnes også i dagens (2022) tyske skattesystem.
Referanser
Kategori:1920 i Tyskland Kategori:Skattepolitikk