Se inndeling
Honningsopper er en soppslekt av hattsopper i skivesoppordenen. Fruktlegemene dannes for å spre soppens sporer. De dannes i et tynt vev utenpå et skiveformet hymenofor, kalt hymenium.
I Norge vokser soppen over hele landet, og fruktlegemer dannes spesielt i perioden juli–oktober, men kan til og med vokse fram om vinteren. Hattene har ofte små skjell og fruktlegemene er blekt gulbrune til gråbrune i fargen. Alle produserer hvite sporer, skivene kan være tilvokst eller svakt nedløpende og stilken har ofte en hudaktig ring, men noen ganger bare en ringsone.
Fra et skogbruk- og jordbruksperspektiv er soppen en skadegjører ved at den angriper levende trær, og gjør skader på andre nyttevekster som jordbær- og potetplanter. I skogarealer som ikke skjøttes, er den fra et økologisk perspektiv et nødvendig innslag som bidrar til biodiversitet.
Tidligere ble honningsopper regnet som matsopper av Norges sopp- og nyttevekstforbund, men det har endret seg siden mange ser ut til å reagere allergisk på den.
Levevis thumb|Svarte rhizomorfer hos hos ekte honningsopp Alle arter i slekten er saprotrofe og fører til hvitråte i vertstreet. Noen er nekrotrofe, det vil si at de dreper en levende vert før de næres av det døde treverket.
Basidiesporer spirer på subtrater av treverk og gir opphav til enten et haploid eller et diploid mycel. Det diploide mycelet kan være i stand til å reprodusere seg ved kontakt med et hvilket som helst annet mycel (homothalli), mens det haploide mycelet må ha kontakt med et mycel av motsatt paringstype (heterothalli) for å reprodusere seg. Når to motsvarende paringstyper møtes hos et haploid mycel, dannes det et diploid mycel. I døende og dødt treverk produseres fruktlegemer som frigir nye sporer ut i luften.
Honningsopper spres effektivt i skogbunnen ved hjelp av spesielle hyfestrenger (rhizomorfer) som kan minne om planterøtter. På slutten av 80-årene, ble det avdekket at mycelet til et individ i slekten honningsopper, av arten H. gallica, dekket minst 0,35 kvadratkilometer (km2) av skogbunnen. De anslo den gangen at dette individet måtte være år gammelt og inneha en masse over kilogram (kg).
En senere studie som kunne sekvensere hele genomet til det samme individet, anslo at det i virkeligheten er år gammelt og veier kg. Individet ble popularisert av media med det klingende engelske navnet ‘The Humungous Fungus’. Denne siste studien anerkjenner likevel at dette individet ikke er det største individet i slekten.
En annen gruppe forskere undersøkte nemlig et skogområde på 161 km2 i Blue Mountains i nord-østre deler av delstaten Oregon. De konkluderte med at et individ av mørk honningsopp (Armillaria ostoyae) hadde et mycel som dekket deler av 9,65 km2.
Metodene for å måle størrelsen på enkeltindivider muliggjør ikke eksakte målinger, og anslagene vil derfor variere. Uansett fastslås det i forskermiljøer at klonede enkeltindivider av honningsopper kan dekke mange km2 av skogbunnen.
Arter Ifølge Catalogue of Life er det anerkjent over 70 arter, som listes opp under. Norske navn følger Artsdatabanken. Armillaria affinis Armillaria altimontana Armillaria aotearoa Armillaria apalosclera Armillaria appendiculata Armillaria argentina Armillaria australis Armillaria badicephala skoghonningsopp, Armillaria borealis Armillaria bruchii Armillaria bulbosa Armillaria calvescens Armillaria camerunensis Armillaria carneogelatinosa Armillaria casimirii hagehonningsopp, Armillaria cepistipes Armillaria cerasi Armillaria contorticystis Armillaria dactyliophora Armillaria fellea Armillaria fumosa Armillaria fuscipes Armillaria gallica Armillaria gemina Armillaria gigantea Armillaria granulosoides Armillaria graveolens Armillaria griseomellea Armillaria heimii Armillaria hinnulea Armillaria horridula Armillaria inflata Armillaria irreperta Armillaria jezoensis Armillaria kuraiana Armillaria laricina Armillaria limonea klubbehonningsopp, Armillaria luteaA. lutea er ikke anerkjent av Catalogue of Life, men har status som akseptert hos Artsdatabanken og Global Biodiversity Information Facility. Armillaria luteobubalina Armillaria lutincola Armillaria macrospora ekte honningsopp, Armillaria mellea Armillaria melleorubens Armillaria mexicana Armillaria montagnei Armillaria nabsnona Armillaria nigritula Armillaria novae-zelandiae Armillaria obscura Armillaria omnituens mørk honningsopp, Armillaria ostoyae Armillaria pallidula Armillaria paulensis Armillaria paullula Armillaria pelliculosa Armillaria platensis Armillaria praecox Armillaria procera Armillaria puiggarii Armillaria roblinensis Armillaria saltensis Armillaria saviczii Armillaria sinapina Armillaria singula Armillaria socialis Armillaria solidipes Armillaria sparrei Armillaria subcinerescens Armillaria tigrensis Armillaria umbrinobrunnea Armillaria virginea Armillaria viridiflava Armillaria viscidipes Armillaria yungensis
Noter
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Skivesoppordenen Kategori:Normlisten for soppkontrollører