thumb|DS Arendal var det første skip i kystruta mellom Oslo og Bergen. Kystruten Oslo–Bergen var en dampskipsrute som forbandt byene på Sørlandet med hovedstaden og Norges nest største by, Bergen. Fra 1868 ble ruten mellom hovedstaden og Bergen en helårsrute som skulle bli drevet i hundre år. Lenge ble den drevet i fellesskap av Arendals Dampskibsselskab og Det Stavangerske Dampskibsselskab. Fram til Bergensbanen ble åpnet i 1910 var kystruta den raskeste måten å reise mellom Norges to største byer.
Ruten ble etablert i 1865 da Arendalske fikk levert DS «Arendal» og den ruta som selskapet til da hadde drevet mellom hovedstaden og Kristiansand ble forlenget vestover. Ruten og skipet var en suksess, slik at rederiet i 1867 kunne kontrahere enda et skip som ble levert året etter, og dette skipet fikk navnet DS «Motala». Begge de to skipene var forsterket for å kunne gå i is. Dannevig 1982 s.9
I 1867 satte Stavangerske inn sitt nybygde skip DS «Stavanger» (1867) i rute Oslo - Stavanger - Bergen. I 1873 ble dette en fast ukentlig rute, og et par år seinere ble skipet DS «Kong Sverre» innkjøpt og satt inn i ruta. Dette skipet var i trafikk helt til 1936.Kystruta 1981 s.36 Fra sommeren 1882 hadde Arendalske to nye skip i ruta, DS "Lindholmen" (1877) og den nye DS "Arendal" (1882), begge levert fra et verft i Göteborg. Fra 1888 ble de to selskapene enige om felles takster for gods og passasjerer, og inngikk felles avtale med postverket. Fra 1889 ble man enige om å seile daglig i sommersesongen. Fra 1901 ble ruta trafikkert daglig året rundt og de to selskapene hadde fire skip hver. Fra 1910 hadde Arendalske Arendal, Dronningen, Kong Oscar II og Norge i ruten.
DS «Norge» var et av ADS skip som sto lenge i denne ruta. Det ble levert i mars 1910, men forliste i 1928. Skipet ble senere hevet og omdøpt til DS «Bjørgvin».
DS «Oslo» var et annet ADS' skip som gikk lenge i ruta, fra 1945 til det ble solgt i 1959, bare avbrutt av 6 måneder som avløserskip i Hurtigruten i 1948.
I årene etter krigen ble ruta drevet med to skip fra hvert rederi. De reisende brukte i stadig større grad jernbane, buss og privatbil. Skipene ble vurdert som lite tidsmessige. Man trengte nå skip som tok mer gods og færre passasjerer. Godshandteringen burde skje raskere og lettere. I 1955 fikk Arendalske et nytt skip MS "Arendal", men det fungerte dårlig i ruta og ble solgt samme år. Et nytt ble kontrahert med 30 lugarplasser, også dette fikk navnet Arendal.
Rederiet hadde nå på slutten av 1950-åra bare to skip som begge gikk i kystruta Oslo-Bergen, MS Arendal og DS «Bjørgvin»; den sistnevnte gikk i rutefart frem til 1960 da det igjen forliste og sank ved Tønsberg Tønne.Agderposten 18.juni 1960 Etter forliset ble et nytt skip som var ganske likt Arendal bygget og det fikk navnet MS Oslo (1962). I 1963 falt statlig støtte til ruta bort. Utgiftene økte og inntektene ble redusert. Selv om Arendalske hadde to av kystens mest moderne skip måtte kystruta nedlegges.
De siste skipene i kystruta Oslo-Bergen var Stavangerskes MS «Kronprinsesse Märtha» og Arendalskes MS "Oslo"
Ruta ble nedlagt 1963.
Referanser
Litteratur Ottar Lindstøl (red.): Kystruta Oslo Bergen. 1981 Birger Dannevig: Arendals Dampskibsselskab 1857–1982, Arendal 1982 Artikkel om Arendals Dampskibsselskab av Dag Bakka jr. i «Skipet» 1.2000
Se også Brevikruta Nattruten
Kategori:Sjøfart i Arendal Kategori:Agders samferdselshistorie Kategori:Vestlands samferdselshistorie Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet Kategori:Oslos samferdselshistorie