thumb|Klippedomen i det fjerne, sett fra Abu Dis. thumb|623x623px|Israels separasjonsbarriere ved Abu Dis, 1990-årene – 2004–2007. En seksjons utvikling. Bildet er tatt fra israelsk side av muren, retning sørover. Beboerne bå begge sider av muren er overveiende palestinske familier. Abu Dis eller Abu Deis (arabisk: أبو ديس, hebraisk: אַבּוּ דִיס) er en palestinsk by i guvernementet Jerusalem på Vestbredden ved grensen til Jerusalem. Siden 1995 har Abu Dis vært en del av «Område B», under felles israelsk og palestinsk kontroll. Ifølge Palestinsk statistisk sentralbyrå (PCBS) hadde Abu Dis et folketall på 10 782 innbyggere i 2007.2007 PCBS Census . Palestinsk statistisk sentralbyrå. s. 116.
Historie Abu Dis ligger på et sted med eldgammel bosetting, omgitt av dype daler. Man har funnet ruiner av oldtidsbygg, regnvannssisterner, druepresser og grotter, deriblant én grotte med nisjer. Man har også funnet keramikk fra senromersk og bysantinsk tid.Dauphin, 1998, s. 906
Den franske oppdageren Victor Guérin mente at Abu Dis var samme sted som oldtidsbyen Bahurim, men dette er ikke lenger en akseptert teori.McKenzie, John, Dictionary of the Bible, Simon & Schuster, 1995, p77
Osmansk tid Abu Dis var en av de mest folkerike landsbyene i Jerusalem sanjak på 1500-tallet, med folketall på flere hundre. Her ble det dyrket hvete og bygg, og druer, oliven, frukttre, bønner, og det ble laget varer fra geiter og bier. Waqf'en til Saladins etterkommere mottok skatteinntektene fra landsbyen. I 1596 stod Abu Dis oppført i osmanske skattelister som en del av Quds nahiya i Quds liwa med 80 muslimske husholdninger som betalte skatt for hvete, bygg, oliventrær, vindruer, frukttrær, geiter og bikuber.Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 117.
Da Guérin besøkte landsbyen i 1870 noterte han ett hus som var større og høyere enn de andre, og dette var den lokale sjeikens hus.Guérin, 1874, s. 160 ff
I 1883 skildret Palestine Exploration Fund landsbyen i Survey of Western Palestine som en «mellomstor landsby, lett synlig på ein naken, flat rygg, med dype daler rundt seg. Vannforsyningwn kommer fra cisterner. Det er gravhuler hogde ut i berget i vest.Conder og Kitchener, 1883, s. 27
Sent på 1800-tallet tilbød sjeiken i Abu Dis, Rasheed Erekat, å garantere for europeiske turister og pilegrimer som reiste ned til Jeriko og Jordanelven, mot en avgift.Rev James Smith, 'A Pilgrimage to Palestine - An account of a visit to Lower Palestine (1893-1894) En reisende på 1800-tallet skrev at «(en slik guide som står i sjeikens tjeneste) tar betalt omkring seksten skillinger fra hver reisende som skal ned til Jeriko» og at den som betaler for å bli ledsaget av sjeikens folk ville få med seg «en mann, kanskje hans egen sønn».
1900-tallet I en folketelling i 1922 utført av Palestinamandatet hadde Abu Dis et folketall på 1 029, der alle var muslimer. Folketallet var i 1931 steget til 1 297, og fortsatt var hele befolkningen muslimsk; innbyggerne var da fordelt på 272 hus.
I 1945 hadde Abu Dis et folketall på 1 940, alle arabere, med 27 896 dunam land, ifølge en offisiell landmåling.Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 56 Av dette var 4 981 dunam i bruk som kornmarker,Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 101 mens 158 dunam var bebygd land.Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 151
Mellom 1922 og 1947 steg folketallet i Abu Dis med 110 %.Transformation in arabarar Settlement, Moshe Brawer, in The Land that Became Israel: Studies in Historical Geography, Ruth Kark (ed), Magnes Press, Jerusalem 1989, s.177 Byen fikk store ødeleggelser under Jordskjelvet i Jeriko i 1927. Alle husene på stedet fikk skader, og alle regnvannssisternene sprakk. Siden Abu Dis er avhengig av regnvannssisterner førte dette til harde tider for befolkningen. Landsbyen al Eizariya (som er identisk med den bibelske landsbyen Betania), fikk få skader selv om den bare lå en kilometer unna.Bertha Spafford Vester, 'Our Jerusalem'. Trykt i Libanon, 1950. side 320.
Som resten av Vestbredden ble byen annektert av Jordan mot slutten av Det britiske mandatet i 1948.
Abu Dis ble erobret av Israel i seksdagerskrigen i 1967. Etter 1995 har Abu Dis vært en del av Område B, som er underlagt Den palestinske selvstyremyndigheten for sivile saker, mens Israel har kontroll over sikkerheten.Dr Haim Gvirtzman, Maps of israelske Interests in Judea og Samaria , Begin-Sadat Sentral for Strategic Studies (Israel).
Referanser
Litteratur
Kean, James: Among the holy places ; a pilegrimage through Palestina (between 1895 and 1907)
Eksterne lenker Al Quds universitet Velkomen til Abu Dis
Kategori:Byer på Vestbredden Kategori:Guvernementet Jerusalem