Anne Hov (1846–1936) var en norsk budeie og bondekone fra Gudbrandsdalen. Hun er kreditert oppfinnelsen av den moderne brunosten, og fikk derfor tilnavnet «Gudbrandsdalsostens mor», i motsetning til bonden Ole Steberg fra Ringebu som kalles «Gudbrandsdalsostens far».
Anne Hov var datter av Ola Kvålen og Kari Olsdatter, og vokste opp på gården Solbrå i Sør-Fron, som familien kjøpte da hun var rundt fem år gammel.
Brunost ble tradisjonelt laget ved å koke myse uten tillegg av melk eller fløte, som førte til et sukkerrikt og magert produkt.
Mens Anne Hov arbeidet som budeie på Solbråsætra, som lå i setergrenden Valseter (også kalt Vailla) i Sør-Frons vestfjell, i 1862 eller 1863 (kildene spriker), eksperimenterte hun med å tilføre fløte i kumysen og koke blandingen ned for et fastere og feitere resultat. Resultatet ble en ny type feitost, som ellers var kjent som geitost (både hvit og brun). Et vesentlig moment var at far til Anne ikke likte geiter, så på Solbråsætra var det bare storfe. Alt handler derfor om å foredle kumelken, som for det meste gikk til smør, søtysting og surysting, samt innkoking av mysen; lage surost (gammelost og pultost) av surmysen og myssmørost (kanskje bedre kjent som mysost) av søtmysen.
Annes nye brunost ble raskt populært, og ble etter vært vanlig å produsere og spise lokalt. Senere ble navnet fløtemysost vanlig. Feitosten som Anne hadde laget må ikke forveksles med den senere Gudbrandsdalsost (også kalt G35), som ble tilsatt geitemelk. Det var Ole Steberg fra Ringebu som først begynte å tilføre geitemelk i osteblandingen, noe som ble betydningsfullt for suksessen osten oppnådde.
I den andre halvdelen av 1800-tallet gikk Gudbransdalen gjennom en økonomisk krise på grunn av manglende fortjeneste fra gryn- og smørsalg. Da Anne giftet seg 7. september 1868 med Tor Olsen Hov (1845–1923) og flyttet til Rusthågå i Vinstra i Nord-Fron, startet hun med større osteproduksjon og la til geitemelk, for en tydeligere smak. Den lokale handelsmannen Ole S. Kongsli mente det kunne være et marked for den i Oslo, og begynte omkring 1880 å eksportere osten til sine handelskontakter der, under navnet gudbrandsdalsost. Osten ble suksessrik, og hjalp Gudbrandsdalen ut av den økonomiske nedgangen.
I 1933, da hun var 87, mottok Hov Kongens fortjenstmedalje i sølv for hennes bidrag til norsk mat og økonomi.
Anne Hov døde 25. januar 1936. Hun hadde fire levende barn ved folketellingen 1. desember 1920 og bodde hos to døtre ved Ringsaker i årene før hun døde.
Fotnoter
Referanser , besøkt 11. mars 2023.
Kategori:Norske bønder Kategori:Ystere Kategori:Personer fra Sør-Fron kommune Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv Kategori:Norske oppfinnere