Austin Motor Company var en britisk bilprodusent, eid av British Leyland.

Historie

Herbert Austin (1866–1941), senere Sir Herbert, stiftet The Austin Motor Company i 1905, i Longbridge, som den gang lå i Worchestershire. (Longbridge ble en del av Birmingham i 1911 da bygrensene ble flyttet.) Selskapets første bil var en konvensjonell modell med kjededrift og en fem liters, firesylindret motor. I løpet av de første fem årene ble omkring 200 eksemplarer bygget. Under den 1. verdenskrig vokste Austin betraktelig, takket være oppdrag fra myndighetene for bygging av alt fra artilleri til fly. I denne perioden økte arbeids­stokken fra rundt 2 500 til over 22 000 ansatte.

Etter krigen bestemte Herbert Austin seg for å satse på kun én modell, som skulle baseres på en motor med et sylindervolum på 3,6 liter (3 620 ccm) og 20 hestekrefter. Varianter av denne modellen inkluderte biler, mindre lastebiler og en traktor, men salget ble aldri så høyt at det kunne fylle den gigantiske fabrikken som var blitt bygget under krigen. Selskapet fikk økonomiske problemer i 1921, men etter en restrukturering kom bilproduksjonen i gang igjen. For å utvide markedet ble mindre biler lansert i 1922 med modellen Twelve (1,6 liter (1 661 ccm) motor), og senere samme år Austin 7, som var en billig, liten og enkel bil og en av de første som var ment for massemarkedet. I en periode ble bilen bygget under lisens av BMW (med navnet Dixi), av Bantam i USA og Rosengart i Frankrike. En etterligning ble bygget av Datsun i Japan uten lisensavtale.

En uavhengig, amerikansk avdeling opererte under navnet American Austin Car Company fra 1929 til 1934 og ble gjenfødt med navnet American Bantam fra 1937 til 1941.

Takket være modellen Austin 7 klarte fabrikken seg gjennom depresjonen, og tjente penger gjennom hele 1930-tallet takket være et stadig større modellprogram og bruken av nyvinninger som karosserier i stål og synkroniserte girkasser, selv om motorene forble de samme gamle. I 1938 ble Leonard Lord valgt inn i selskapets styre og ble senere valgt til styreleder i 1941 da Herbert Austin døde.

Under den 2. verdenskrig fortsatte Austin bilproduksjonen, men bygget i tillegg lastebiler og fly. Etterkrigstidens modellprogram ble presentert i 1944, og produksjonen startet i 1945. Modellprogrammet hadde mange likheter med programmet mot slutten av 1930-årene, men hadde en motor med 16 hestekrefter som er verdt å notere seg, fordi den var selskapets første motor med overliggende ventiler.

I 1952 slo Austin seg sammen med Nuffield Organisation (eierselskapet til Morris), og dannet British Motor Corporation (senere British Leyland), med Leonard Lord i fører­stolen. Austin var den dominerende parten, og deres motorer ble benyttet i de aller fleste modellene. På grunn av bensinkrisen i 1956 spurte Lord Alec Issigonis om å designe en liten bil med lavt bensinforbruk, og resultatet ble den revolusjonerende Mini, lansert i 1959. Prinsippet med en tverrstilt motor med girkassen under og drift på forhjulene ble også brukt i større biler (Austin 1100 i 1963, Austin 1800 i 1964, Austin Maxi i 1969, Austin Allegro i 1973 og Austin Metro i 1980). Samme år (1952) inngikk Austin en avtale med Nissan i Japan om montering av 2 000 importerte Austin-modeller og selge dem i Japan under Austin-navnet. Avtalen gikk også ut på at Nissan skulle produsere alle Austin-deler lokalt de neste tre årene, og Nissan produserte og solgte Austin i syv år. Avtalen ga også Nissan anledning til å benytte seg av Austin-patenter, noe Nissan brukte til å utvikle sine egne motorer for sitt eget merke, Datsun. I 1953 ble britiskbygde Austin-modeller montert og solgt; i 1955 ble Austin A50 lansert i Japan, en modell bygget utelukkende av Nissan. Nissan produserte 20 855 Austin fra 1953 til 1959.

I 1982 ble det nå lille selskapet British Leyland omdøpt til Austin Rover Group, hvor Austin var selskapets billigbiler. Selskapet fikk stadig oppmerksomhet på grunn av rustproblemer på modellene Metro, Maestro og Montego, og etter hvert ble merket droppet. Den siste Austin-modellen ble bygget i 1987.

Rettighetene til Austin-navnet ble overført til BMW da de kjøpte Austin Rover Group og ble senere solgt til MG Rover. Etter MG Rovers kollaps og salg ble navnet overført til Nanjing Automobile Group, som kjøpte MG Rover, sammen med Austins historiske fabrikk i Longbridge. I mai 2006 annonserte Mr. Wang, direktør i Nanjing, at Austin-navnet muligens vil bli brukt på noen tidligere MG Rover-modeller på det kinesiske markedet.

Modeller Biler Mikrobiler 1910–1911 Austin 7 hp 1922–1939 Austin 7 1959 Seven (Mini), som BMC 1980–1990 Metro, som Austin Rover

Småbiler 1911–1915 Austin 10 1932–1947 Austin 10 hp 1939–1947 Austin 8 hp 1937–1939 Austin 14 hp 1951–1956 A30 1956–1959 A35 1956–1962 A35 Countryman 1958–1961 A40 Farina Mk I 1961–1967 A40 Farina Mk II 1963–1974 1100 (BMC ADO16) 1967–1974 1300 (BMC ADO16) 1973–1983 Allegro

Mellomklassebiler 1913–1914 Austin 15/20 1922–1947 Austin 12 hp 1927–1935 16/18 hp 1945–1949 Austin 16 hp 1947–1952 A40 Devon/Dorset 1952–1954 A40 Somerset 1954–1958 A40/A50/A55 Cambridge 1959–1961 A55 Cambridge 1961–1969 A60 Cambridge 1964–1975 1800/2200 1969–1981 Maxi 1500 1983–1994 Maestro

Større personbiler 1906–1907 Austin 25/30 1907–1910 Austin 18/24 1908–1911 Austin 40 hp 1908–1910 Austin 60 hp 1914–1916 Austin 30 hp 1919–1930 Austin 20 hp 1938–1939 Austin 18 hp 1948–1950 A70 Hampshire 1950–1954 A70 Hereford 1954–1959 A90/A95/A105 Westminster 1956–1959 A95 Westminster Stasjonsvogn. 1956–1959 A105 Westminster 1958–1959 A105 Westminster Vanden Plas 1959–1961 A99 Westminster 1961–1968 A110 Westminster 1967–1971 3-Litre 1975–1984 18-22/Princess/Ambassador 1984–1994 Montego

Limousine 1939 Austin 28 hp 1947–1954 A110/A125 Sheerline 1946–1956 A120 Princess 1947–1956 A135 Princess 1956–1959 Princess IV

Sportsbiler 1948–1950 A90 Atlantic Convertible 1949–1952 A90 Atlantic Saloon 1950–1953 A40 Sports 1953–1956 Austin-Healey 100 1958–1970 Austin-Healey Sprite 1959–1967 Austin-Healey 3000 1971 Austin Sprite

Australske Austin-modeller 1970–1973 Austin Kimberley 1970–1973 Austin Tasman

Militære kjøretøy WW1 Austin pansret bil WW2 Austin servicebil WW2 Austin K2/Y (militær ambulanse) WW2 Austin K3 WW2 Austin K5 1958-67 Austin Gipsy

Drosjer FX4 – London Taxi

Ambulanser LD3

Kommersielle kjøretøy Austin produserte også en rekke kommersielle kjøretøy. Et av dem var FG, tidligere Morris FG, en lastebil som "holdt Storbritannia i gang" på 1960-tallet. Disse modellene var utstyrt med bensin- eller dieselmotorer med høyt dreiemoment, men små fartsressurser. 60 km/t var god fart i disse kjøretøyene.

Kategori:Bilmerker Kategori:Britiske bilprodusenter Kategori:Selskaper etablert i 1905 Kategori:1905 i Storbritannia