miniatyr|Aerozine keramisk utvendig kranklager for ISO-standard, altså med M34.798×1.058 mm-gjenger og 68 mm bredt krankhus
Et kranklager er en sykkeldel som kobler kranksettet til sykkelrammens krankhus og gjør at kranksettet kan rotere fritt. Gjennom kranklageret går det en spindel (aksling) som roterer sammen med kranksettet. Spindelen kan enten være en del av samme enhet som kranklageret, eller være en del av samme enhet som kranksettet. På kranksettet festes krankdreven(e)/klingen(e) og pedalene til krankarmene.
Kranklageret har rullingslager (kulelager eller rullelager), og monteres i krankhuset, som er stedet på sykkelrammen hvor seterøret, underrøret og kjedestaget møtes.
Av og til er det uenighet om hvorvidt man bør bruke ordet aksling i stedet for spindel. Det kan argumenteres for at det er mest korrekt å bruke betegnelsen spindel siden det betyr at den spinner, mens en aksling (som i et nav) i motsetning kan være stasjonær.
Krankagre fås i flere typer, og kan deles som kan deles i om de skrus inn med gjenger eller presses inn i krankhuset. Siden 2000- og særlig 2010-tallet har mangel på standardisering, eller snarere stadig innføring av nye standarder som går bort etter relativt korte perioder, blitt beskrevet som et komplekst å forholde seg til for de som ønsker å kjøpe sykkelkomponenter eller vedlikeholde sykler. Mange sykkelmerker har innført sine egne dimensjoner på kranklagre, og ulik bruk av terminologi hos de ulike produsentene har blitt beskrevet som forvirrende.
Typer kranklagre
Innvendig kranklager På typiske moderne brukssykler er krankspindelen en separat del fra kranksettet. Dette gir et kranksett med tre hoveddeler: Spindel, venstre krankarm og høyre krankarm med klinge(r). Armene festes til spindelen via enten en vanlig firkantet avsmalning (finnes i to hovedvarianter), kilespor (splines, ulike varianter) eller kilebolt (utdatert).
Løse kuler (justerbar konus og skål) Eldre kranklager med tre deler består av en spindel med konus mot kulelageret (utover), en fast skål (med konus) på drivsiden, en justerbar skål (med konus) på ikke-drivsiden, samt løse lagerkuler (eventuelt holdt av et bur). Overhaling krever at man fjerner minst en kopp, rengjør koppene, rengjør eller (kanskje mer vanlig) bytter ut lagerkulene, installerer spindelen på nytt og justerer koppene. Designet finnes i dag stort sett på rimelige sykler på grunn av at det er et enkelt og rimelig design, og er også et design som er lett å vedlikeholde.
Bayliss Wiley enhets-kranklager miniatyr|Ugjenget krankhus på en Royal Enfield Revelation for bruk med Bayliss Wiley-type kranklager Bayliss Wiley er en type kranklager bestående av en selvbærende enhet som passer inn i et ugjenget krankhus med litt større diameter enn vanlig. Den består av en standardisert spindel og lagre inni en stålsylinder med en noe modifisert lagerskål i hver ende. Sylinderen, lageret og spindelen plasseres inni krankhuset og holdes på plass av lagerkoppene, som hver har en smal flens som bærer mot kanten av krankhuset. Royal Enfield Revelation (retrieved 26 August 2013).
miniatyr|Bayliss Wiley-type kranklager, demontert
Bayliss-Wiley-type lagre ble introdusert på midten av 1940-årene, og ble brukt på forskjellige engelske sykler i 1950-årene, og på sykkelmodellen Royal Enfield Revelation i midten av 1960-årene. Løsningen ble aldri populær, og hadde rykte på seg for å være trøblete. Mangel på positiv lokalisering gjorde at den kunne rotere i rammen og lagerkoppene kunne løsne. Datidens brukere forsøkte å fikse problemet ved å feste lageret til rammen ved hjelp av lim eller en skrue.
Krankpatron Mange moderne sykler bruker en krankpatron (engelsk: cartridge bottom bracket). Patron viser her til at enheten er en forhåndsmontert sammenstilling som inneholder spindelen (eller akslingen) så vel som dens lagre, i motsetning til at disse er separerte deler som må monteres hver for seg. Uttrykket «patron» refererer derfor til den funksjonelle monterte enheten, og indikerer ikke hvilken type lager patronen bruker. Enten løse kulelager (justerbar skål og konus) eller andre typer lagre som uforseglede lager eller forseglede lager kan brukes i en patronenhet. Uavhengig av hvilken type lager som brukes, har selve patronen ofte en viss forsegling for å beskytte enheten mot miljøet.
Forseglede krankpatroner består vanligvis av to deler, hvor den ene delen er en sammenstilling av spindelen og lagrene (vanligvis skrudd inn fra drivsiden) og den andre delen er én innskrudd støttekopp (ofte laget av lettmetall eller plast, vanligvis skrudd inn fra ikke-drivsiden) som gir opplagring for patronen mot krankhuset. Andre design kan være tredelte med separat spindel, men med lagerskåler som holder utskiftbare standard industrielle forseglede lagre. Begge løsningene gjør at reparasjon av kranklageret innebærer å ta ut hele patronen fra krankhuset, og installere en ny patron. Selve patronen har som regel også tetninger for å hindre at vann og smuss trenger inn.
De tidlige Shimano LP-kranklagrene fra 1990-årene hadde støttekoppen på drivsiden og brukte lager med løse kuler inni. De kunne demonteres og vedlikeholdes omtrent som justerbare konus- og skållagre.
Utvendig kranklager I løpet av starten av 2000-tallet har det blitt tatt i bruk diverse løsninger med integrerte utvendige kranklagre. Salgsargumentet med disse har vært redusert vekt og økt stivhet sammenlignet med innvendige kranklagre. Krankhus har lenge hatt standard innvendige gjenger med diameter 34.9 mm (ISO/britisk standard) eller 36 mm (italiensk standard). Denne relativt lille diameteren gir begrenset plass, og begrenser enten hvor stor krankakslingen kan være eller hvor store lagrene kan være.Man kan velge mellom å designe store lagre og tynn spindel som gir lite stivhet, eller en tykk spindel med tynne lagre som er lite slitesterke. Utvendige lagre gjør det dermed mulig å bruke en spindel med stor diameter (derav økt stivhet) som kan være hul (derav mindre masse). De gir også større avstand mellom de to lagerflatene, hvilket bidrar til stivhet samtidig som de tillater lettere komponenter (men kan også øke kvakkfaktoren).
En annen tilnærming enn å gå over til gjengede utvendige kranklager kunne vært å standardisere rundt en av de større krankhus-standardene fra BMX-sykler, eller BB30-standarden (montering med presspasning) opprinnelig introdusert av Cannondale.
Flere implementeringer av eksterne lagre er brakt på markedet.
X-type og Hollowtech II I ett vanlig design er krankarmen på drivsiden (høyre side) og krankspindelen én integrert enhet, og lagrene er plassert i skåler utenfor krankhuset, skrudd fast i krankhuset. Det finnes en rekke utgaver av dette designet: Shimano sin Hollowtech II, RaceFace sin X-type og FSA sin MegaExo. Navnene X-Type og Hollowtech II brukes ofte generisk for å referere til alle design av denne typen, men er egentlig varemerker for systemene til de selskapene som markedsfører systemene. De utvendige lagrene er kompatible på tvers av produsenter. Med denne nye standarden har det kommet flere kranksett designet for bruk med utvendige lagre fra andre produsenter, for eksempel DMR sin "Ex type" og Charge Bikes sin "Regular"-krank.
I starten av 1990-årene hos Magic Motorcycle, en liten komponentprodusent i USA som senere ble kjøpt av Cannondale og omprofilert til Cannondales sitt CODA-merke (Coda Magic 900 cranks), ble det laget et proprietært utvendig kranklager med overdimensjonert spindel og kranklager. Designet kan minne om de utvendige kranklagrene som som markedsføres av FSA, RaceFace og Shimano. De moderne versjonene av dette systemet brukte samme lagerstørrelse (6805-RS, 25 mm innerdiameter, 37 mm ytrediameter) og det originale monteringsverktøyet passet. Kranken hadde brede og intrikat CNC-maskinerte hule krankarmer laget av to halvdeler som var limt sammen. Cannondale gikk imidlertid bort fra den standarden og utviklet SI-krankene og deres nye BB30 standard for kranklager som ble presset på i stedet for å skrus med gjenger. BB30 må brukes med spesielle rammer, og har et ugjenget krankhus med 42 mm diameter (som er større enn standard ISO-krankhus med 34.9 mm-gjenger) som muliggjør bruk av vanlige forseglede lagre sammen med deres SI-krankarmer (som fremdeles består av to sammenlimte deler av aluminium.
En annen forløper til dagens utvendige lagre og gjennomgående spindler ble utviklet av Sweet Parts, en mikroprodusent av avanserte kranker og styrefremspring. Deres Sweet Wings-kranker fra begynnelsen av 1990-årene hadde en gjennomgående spindel hvor hver krankarm hadde hver et halvrør, og de to halvrørene møttes og ble holdt sammen av en enkelt bolt inni hulrommet til spindelen. Lageret var en innvendig/utvendig hybrid, med lageret på høyre som innvendig lager i krankhuset, mens venstre side var utvendig (og brukte også et 6805-RS forseglet lager).
Giga-X-Pipe miniatyr|En SRAM GIGA-X-Pipe kranklager.
Giga-X-Pipe was Truvativ (senere kjøpt opp av SRAM i 2004) sin tilnærming, og er en utvikling av ISIS Drive-kranklageret, men med lengre spindel og lagrene utenfor krankhuset. Spindelen presses permanent inn i høyre krankarm. Kilesporet (spline) til den venstre krankarmen ligner på de brukt på ISIS Drive-krankarmer, men ermed vilje laget annerledes for å hindre installasjon av eldre ISIS-krankarmer. Argumentet for at systemet ikke var designet for å være kompatibelt med eldre eldre krankarmer var at eksterne lagrene ville gitt endret kvakkfaktor og kjedelinje. Truvativ refererer til dette designet som Giga-X-Pipe, og har også laget et tyngre utvendigt kranklager kalt Howitzer som er mer som et tradisjonelt kranklager ved at spindelen ikke presses permanent inn i høyre krankarm. Også kilesporet på Howitzer ligner på kildesporet til ISIS Drive-standarden, men er også annerledes for å hindre bruk av ISIS Drive kranker med det utvendige kranklageret, hvilket også ville hatt en effekt på kjedelinjen og kvakkfaktoren.
Ultra-Torque miniatyr|Hirthkobling mellom halvakslene til et Campagnolo Ultra-Torque kranksett
I 2006 introduserte Campagnolo et kranksett med utvendig kranklager kalt Ultra-Torque, hvor begge krankarmene er permanent festet til hver sin halvaksling som sammen utgjør spindelen. Disse tres inn i kranklageret hvor de møtes på midten og kobles sammen via en Hirthkobling og en bolt.
Lagre montert med presspasning Sykkelrammer som bruker pressede kranklagre har ikke gjenger inni krankhuset, men krankhuset er i stedet en slett sylinder. Kranklageret (vanligvis et standard industrielt forseglet lager) presses direkte inn i rammen. Pressede lagre gir rammeprodusentene stor fleksibilitet i rammedesignet, og kan gi større stivhet og redusert masse.
En ulempe er at montering og demontering av pressede kranklagre i utgangspunktet krever dyrt spesialutstyr. Noen hobbymekanikere monterer og demonterer selv med enkle håndverktøy, men det er en viss risiko for å skade rammen. En annen ulempe med pressede lagre er at mange brukere rapporterer at de begynner å knirke etter en viss tid. En tredje ulempe er at det etterhvert finnes svært mange konkurrerende og inkompatible standarder for pressede lagre introdusert av ulike sykkelprodusenter.
De nåværende pressede standardene (og produsentene som utviklet dem) er:
BB30 (Cannondale) – 42 mm krankhus PF30 (SRAM) – 46 mm krankhus BB90 og BB95 (Trek) – 37 mm krankhus BB86 og BB92 (Shimano) – 41 mm krankhus BB79 (Cervelo sin BBRight) – 46 mm krankhus BB386EVO (FSA og BH Bicycles) – 46 mm krankhus
På BB30 (Cannondale), BB90 og BB95 (Trek) presses lagrene direkte inn i rammen. På PF30 (SRAM), BB86 og BB92 (Shimano), BB79 (Cervelo) og BB386EVO (FSA) er lageret plassert i en nylonkopp som presses inn i rammens krankhus.