Videregående opplæring er all opplæring som alene formelt sett bygger på fullført 10-årig grunnskole i norsk grunnopplæring - både grunnskole og videregående opplæring - (bred definisjon) og forholder seg til nasjonalt statlige føringer for organisering av videregående opplæring fastsatt av Kunnskapsdepartementet og overordnet iverksatt av Utdanningsdirektoratet (snever definisjon). Således vil videregående opplæring være nivået i det norske utdanningsystemet som er bindeleddet mellom obligatorisk 10-årig grunnskole og høyere utdanning og yrkesliv. Institusjoner som driver videregående opplæring i Norge kalles gjerne videregående skoler, men begrepet videregående opplæring omfatter mer enn de videregående skolene da også opplæring i lærebedrift og voksenopplæringssentre regnes som videregående opplæring. Opplæringstilbudet i videregående opplæring er mangfoldig og innbefatter blant annet voksenopplæring og særskilte tilbud som International Baccalaureate (IB). Offentlig videregående opplæring drives av fylkeskommunene og undervises etter læreplanverket Kunnskapsløftet (LK-06) som ble innført høsten 2006.

Videregående opplæring i dag Utdanningsprogrammer

Overgangen fra tidligere Reform 94 til Kunnskapsløftet medførte en del endringer i terminologi og organisering av opplæringstilbud, slik at opplæringen som tidligere var organisert i 15 studieretninger har blitt til 13 utdanningsprogrammer. Skillet mellom studieforberedende - som fører til studiekompetanse - og yrkesforberedende - som fører til yrkeskompetanse - utdanningsløp er likevel beholdt. Det er likevel mulighet for å ta et påbyggingsår til generell studiekompetanse etter fullført toårig yrkesforberedende opplæring. Strukturen for studieforberedende utdanningsprogrammer er vanligvis tre års opplæring i skole, mens yrkesforberedende utdanningsprogrammer vanligvis er organisert som to års opplæring i skole og to års læretid i bedrift selv om variasjonene er større i yrkesforberedende enn i studieforberedende utdanningsprogrammer. Følgende organisering av det videregående opplæringstilbudet er gjort gjeldende med ikrafttredelsen av Kunnskapsløftet.

Studieforberedende: Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Yrkesforberedende: Bygg- og anleggsteknikk Elektro og datateknologi Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign Helse- og oppvekstfag Håndverk, design og produktutvikling Informasjonsteknologi og medieproduksjon Naturbruk Restaurant- og matfag Salg, service og reiseliv Teknologi- og industrifag

Kompetanse Videregående opplæring er veien til mange ulike former for kompetanse for både yrkesliv og videre studier. I de studieforberedende utdanningsprogrammene (Studiespesialisering, Idrettsfag og Musikk, dans og drama) kan man etter vanligvis tre års opplæring i skole oppnå studiekompetanse. Studiekompetanse deles inn i to former, generell studiekompetanse og spesiell studiekompetanse, der den spesielle gjerne inneholder en fagkombinasjon med realfag og brukes for å komme inn på studier med særskilte opptakskrav. Man trenger generell studiekompetanse for å søke på de fleste studier i høyere utdanning (universiteter og høyskoler), men noen krever det ikke (f.eks. yrkesfaglærerutdanning og forkurs til ingeniørutdanning) og andre igjen krever spesiell studiekompetanse (f.eks. medisin, odontologi, fysikk). Å ta realfag og fordypning i fremmedspråk gir ekstrapoeng etter bestemte regler.

Det er også andre måter å skaffe seg studiekompetanse på. En måte er etter 23/5-regelen, der man bare trenger å ta seks bestemte fag for å oppnå studiekompetanse. For å kunne få studiekompetanse etter denne regelen må man ha fylt 23 år og ha 5 års erfaring fra utdanning eller arbeid. Man kan også realkompetansevurdere seg etter fylte 25 år eller ta påbygging til generell studiekompetanse hvis man har gjennomført to år på skole fra et yrkesforberedende utdanningsprogram. Ellers oppnår man generell studiekompetanse etter å ha tatt ett tredje studiekompetansegivende år i utdanningsprogrammene for Medier og kommunikasjon og Naturbruk.

I yrkesforberedende utdanningsprogram kan man vanligvis oppnå fagbrev eller svennebrev. Svennebrevet gis vanligvis til de som får bestått fag med håndverksmessige tradisjoner, mens andre typer yrkesfag fører fram til fagbrev. Etter fullført svenne- eller fagbrev kan man gå videre å bygge på med en fagskoleutdanning og noen steder tilbys mesterbrevsordninger.

Utdanningsdirektoratet har dessuten utarbeidet et forsøksprosjekt der enkelte skoler kan tilby elever som har vansker med å fullføre videregående opplæring med ordinær yrkes- eller studiekompetanse et praksisbrev, der teorimengden er sterkt begrenset og hovedvekten av opplæringen legges på praktisk læring. Dette er ment som et tiltak for å motvirke frafall i videregående opplæring og skal sikre at elever uten ordinær yrkes- eller studiekompetanse skal kunne gå ut i jobb.

Rettigheter Etter å ha fullført grunnskolen har man som regel rett til å begynne i videregående opplæring. Det finnes en egen ungdomsrett og voksenrett som skal sikre at personer som har fullført grunnskolen skal få plass i videregående opplæring. Ungdomsretten gjelder for ungdommer som er fra 15-24 år. Personer som begynner i videregående opplæring med ungdomsrett har rett til 3 år med videregående opplæring. Det er også mulig å ta ett eller to pauseår, men fortsatt ha rett til tre år videregående opplæring med ungdomsrett. Man bruker bare av ungdomsretten sin hvis man er elev ved en videregående skole som følger nasjonalt fastsatte læreplaner. Hvis man gjør omvalg har man rett til ett ekstra opplæringsår. Man har på ungdomsrett rett til å komme inn på et av tre prioriterte utdanningsprogrammer, men hvilken skole man kommer inn på avhenger av kapasitet og rangering.

Elever som tar Grunnskoleavgangsprøve i enkeltfag før 10. årstrinn, basert på fritak fra videre opplæring i grunnskolens pensum i faget, har rett, ifølge Opplæringslovens §1-3 og Barnekonvensjonens Artikkel 29, til umiddelbart påfølgende opplæring i videregående skoles pensum i faget.

Personer som har rett til videregående opplæring på særskilte vilkår kan få lov til å ta videregående opplæring over en femårsperiode, på ungdomsrett, hvis de starter rett etter ungdomsskolen. For å kunne vurderes på særskilte vilkår må det legges ved en uttalelse av Pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Voksenrett innebærer at voksne har rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år hvis de ikke har fullført videregående opplæring tidligere. Fylkeskommunen har plikt til å sørge for videregående opplæring for voksne. Voksenopplæring er et opplæringstilbud spesielt tilrettelagt for voksne både med og uten voksenrett, og blir organisert av både offentlige og private aktører.

Oppfølgingstjeneste Alle fylkeskommuner har en egen Oppfølgingstjeneste. Denne tjenesten er for ungdommer til og med 21 år som ikke gjør bruk av ungdomsretten sin eller avslutter opplæring uten formell kompetanse og som ikke har en jobb å gå til. Oppfølgingtjenesten har ansvaret for å hjelpe ovennevnte grupper med å finne en jobb eller utdanning som passer den enkelte. Målet når det gjelder utdanningstilbud gjennom oppfølgingstjenesten er at de i så stor grad som mulig skal føre fram til formell kompetanse.

Søknad til videregående opplæring For å komme inn i videregående opplæring søker man oftest gjennom nettstedet vigo.no. Når man søker videregående opplæring gjennom vigo.no søker man på maksimalt tre prioriterte ulike utdanningsprogram, med maksimalt tre skolealternativer for hvert utdanningsprogram. Fristen for å søke videregående opplæring er 1. februar for de som søker på særskilt grunnlag og 1. mars for de som søker på ordinært grunnlag. Man kan også søke skriftlig etter at fristen har gått ut, men da stiller man bak de som har overholdt fristen.

Personer som har vært læring har etter endt opplæring i bedrift som har endt med fagbrev eller svennebrev rett til mer videregående opplæring helt til fylte 25 år.

Det går også an å ta videregående opplæring som privatist, men man har da ingen rettigheter i forhold til eksamensstedet man går opp til eksamen ved. For å gå opp som privatist er det ett eksamensgebyr, som reguleres årlig, og eksamen arrangeres av ulike skoler i fylkeskommunene. Søknader om å gå opp som privatist i videregående opplæring vil i mange tilfeller leveres på nettstedet privatistweb.no.

Ekstrapoeng

Elever som søker høyere utdanning etter å ha fullført videregående skole med karakter i spesifikke realfag og språkfag kan få ekstra poeng. Eksempelvis gir matematikk R1 og R2 henholdsvis 0,5 og 1 poeng. Fysikk 1 og 2 gir henholdsvis 0,5 og 1 poeng. Søkere over 20 år kan få alderspoeng. Noen høyere utdanningsprogram har kjønnspoeng.

Historie

Innledning Opplæring utover alminnelig folkeskole har tradisjoner langt tilbake i tid. Gymnasene har sine røtter i middelalderens katedralskoler. På 1600-tallet ble det satt i gang navigasjonskurs. De første skolene for merkantil utdanning og for opplæring i håndverk og industri kom i gang i slutten av 1700-tallet. Første landbruksskole kom i 1825, og første husmorskole i 1865. Men det er utover 1900-tallet de videregående skolene i hovedsak vokser fram. Utviklingen bygger i hovedsak på to lærdomstradisjoner. Den allmennfaglige høyere skolen, eller gymnasene, har tradisjoner tilbake til middelalderens katedralskoler, som seinere fikk betegnelsen lærde skoler eller latinskoler. De yrkesfaglige skolene, eller fagopplæringen, har sine røtter tilbake til middelalderens håndverkere og laugsvesen. Opplæringen foregikk i verkstedene, under mesternes veiledning, og ble regulert av laugene til langt ut på 1800-tallet. I tillegg har man andre yrkesutdanninger som har vokst fram utfra et praktisk behov, slik som landbruksskoler, husstellskoler, husflidskoler og handelsskoler. Dette har ført til at mange av skolene først ble lovregulert lenge etter at de oppstod. Gymnasene fikk tidlig eget lovverk, mens husstellskolene var uregulerte fram til alle videregående skoler fikk felles lov i 1974. Ved Opplæringslova i 1998 ble hele skoleverket, med grunnskole og videregående skole, lagt inn under samme lov.

Det norske skolevesenet har vært gjenstand for et mer eller mindre kontinuerlig utrednings- og reformarbeid helt siden midten av 1800-tallet, dette gjelder både grunnskolen og den videregående opplæringen. I perioden etter andre verdenskrig gjennomgikk skolesektoren en total omforming: Skillelinjene mellom by og land ble visket ut. Etterspørselen etter utdanning økte betraktelig, både når det gjaldt gymnas og yrkesfag. Obligatorisk 9-årig grunnskole ble lovfestet i 1969, med prøveordninger allerede fra slutten av 1950-tallet. Det videregående skoleverket ble samordnet under samme lovverk i 1974, med Lov om videregående opplæring. Fylkeskommunene overtok ansvaret for de fleste videregående skolene i 1964. Det ble bygget ut en fylkeskommunal skoleadministrasjon med egen fylkesskolesjef fra 1969. På det politiske plan hadde fylkeskommunene hatt en rolle siden fylkesskolestyret (amtsskolestyret fram til 1919) ble opprettet i 1889.

Etablering av skoler