alt=Carfree Juist, Germany|miniatyr|Bilfritt område i Juist, Tyskland
Sykkeltilrettelegging eller sykkelvennlighet er utforming og tiltak som gjør det enklere, attraktivt og tryggere å sykle i trafikken. Viktige faktorer inkluderer byplanlegging, sykkelveger, parkering og garderobefasiliteter. Stigma mot folk som sykler og frykt for å sykle har blitt rapportert som en barriære mot klimavennlig transport som må forstås fullt ut dersom man skal fremme en sykkelvennlig kultur.
Parkering og fasiliteter Syklistenes Landsforening har en sertifiseringsordning kalt «sykkelvennlig arbeidsplass» hvor arbeidsplasser kan få rådgivning om sykkelvennlig tilrettelegging, inkludert trygg sykkelparkering, garderobe, tørkeskap og mekkeplass, hvilket legger til rette for sykling som klima- og miljøansvarlig pendling. I 2021 ble Universitetet i Bergen sertifisert som Norges første sykkelvennlige universitet. Miljøpakken i Trøndelag har også hatt sin egen kvalifisering av sykkelvennlige arbeidsplasser.
Byplanlegging Det offentlige veinettet sin utforming, bygging og forvaltning har en betydelig innvirkning på nytten og sikkerheten til sykkel som transportmiddel. Folk foretrekker å komme seg raskt dit man skal, og byplanlegging og reguleringsplaner kan påvirke dette ved plassering av skoler, butikker, kollektivknutepunkter og andre reisemål innenfor rimelig sykkelavstand fra områdene der folk bor. I 1990 vedtok Nederland retningslinjer som spesifikt begrenser utvikling av infrastruktur som tiltrekker annen trafikk til en destinasjon dersom destinasjonen allerede er lett tilgjengelig for ikke-bilister.Legislative Tools for Preserving Town Centres and Halting the Spread of Hypermarkets and Malls Outside of Cities: Land Use Legislation and Controls of Conflicts of Interest in Land Use Decision Making, by Ken Baar, Ph.D. Institute for Transportation and Development Policy, New York NY 10001, 2002
Sykkelinfrastruktur alt=Destinations of CS7 in the style of a tube line, on a large upright sign.|miniatyr|140x140pk|Skilt for sykkelstamveg («sykkelmotorveg») ved utgangen av en tunnelbane i Colliers Wood , London
Sykkelinfrastruktur inkluderer sykkelveger, kart, skilt, signaler, beskyttede kryss og sykkelparkering. God utforming av kryss og knutepunkter kan minske konfliktnivået mellom syklister og andre trafikanter og forebygge sykkelraseri (fra, mot og mellom syklister og andre trafikanter). Bilister vil gjerne ha god flyt mens syklister ønsker å føle seg trygge, og grunnet hastighetsforskjeller kan delt veg mellom syklister og bilister være problematisk. I 2023 som respons på Statens vegvesen sin holdningskampanje hvor ulike trafikantgrupper blir fremstilt i «parterapi» uttalte generalsekretær i Syklistenes Landsforening Eline Oftedal at den beste løsningen på lang sikt er «skilsmisse», altså å skille ulike typer trafikk som fotgjengere og syklister, syklister og bilister, og syklister og busser, for å unngå konflikt. miniatyr|171x171pk|Trafikklys for syklister i Kina
Fordeler med sykkelvennlige samfunn Økt fysisk aktivitet som sykling kan forbedre innbyggernes helse, særlig med tanke på reduksjon av fedme og livsstilsykdommer.Russell P Lopez and H Patricia Hynes. Obesity, physical activity, and the urban environment: public health research needs. Environmental Health: A Global Access Science Source. Vol. 5, pg. 25, 2006. Byer med bedre sykkelruter har en høyere prosentandel sykkelpendlere.Arthur C. Nelson and David Allen. If You Build Them, Commuters Will Use Them: Association Between Bicycle Facilities and Bicycle Commuting. Transportation Research Record: Journal of the Transportation Research Board. Vol.1578, pg. 79-83, 1997. Studier har vist at selv moderate økninger i fysisk aktivitet kan ha en betydelig effekt på helsen, og sykling til jobb har vist seg å redusere dødeligheten med så mye som 40%.Lars Bo Andersen, Peter Schnohr, Marianne Schroll and Hans Ole Hein. All-Cause Mortality Associated With Physical Activity During Leisure Time, Work, Sports, and Cycling to Work. Arch Intern Med, Vol. 160, pg. 1621–1628, 2000.
Bilkjøring kan i en del tilfeller erstattes med sykling. Biler kan oppfattes å gi økt mobilitet og bekvemmelighet for de reisende, men har også høye kostnader forbundet med skatter, forsikringer, drivstoff, vedlikehold, veibygging og reparasjoner, samt at de bidrar til luftforurensning. Når infrastrukturen er lagt til rette for at man kan velge mellom både bil og andre former for reise reduserer det samfunnets avhengighet av bil og muliggjør mer effisient transportvalg og arealbruk.Todd Litman Felix Laube. Automobile Dependency and Economic Development. Victoria Transport Policy Institute. 2002.
Klimagassutslippene kan reduseres ved å sykle til skole og jobb i stedet for å kjøre bil. Ifølge Framtiden i våre hender utgjør nordmenns personbiltrafikk 9% av norske klimagassutslipp.
Se også Sykkeldeling, sykler som er til utleie i byer eller på tettsteder Sykkelplanlegging, design og implementasjon av sykkelinfrastruktur Sykkelpolitikk, utviklingsplaner som beskriver langsiktige mål for å utvikle og fremme av sykkelinfrastruktur i en by eller region Trafikksikkerhet, metoder og tiltak for å redusere risikoen for at mennesker skades eller drepes i trafikken Syklist Velkommen, merkeordning for overnattingssteder i Norge med tanke på sykkelparkering, sen matservering og klesvask
Referanser
Eksterne lenker Sykkel (Plan- og bygningsloven, Fagtema i planlegging - regjeringen.no) Verksted for sykkelplanlegging i byområder - Tiltakskatalog for transport og miljø Beskyttede sykkelfelt - Tiltakskatalog for transport og miljø
Kategori:Sykling Kategori:Trafikksikkerhet Kategori:Transport