George Frederick Blanda (født 17. september 1927 i Youngwood i Pennsylvania, død 27. september 2010 i Alameda i California) var en profesjonell amerikansk fotballspiller som spilte som placekicker og quarterback i American Football League (AFL) og National Football League (NFL). Blanda spilte i 26 sesonger, den lengste spillerkarrieren i idrettens historie, og hadde da han pensjonerte seg scoret flere poeng enn noen annen spiller.
Blanda la opp i august 1976, og var i en alder av 48 år den eldste aktive utøveren noensinne. Han er en av kun to spiller som har spilt i fire forskjellige tiår (sammen med John Carney) og holder rekorden for flest ekstrapoeng (943) og forsøk (959). I løpet av karrieren sin spilte han under hovedtrenerne Bear Bryant, George Halas, Clem Crowe, Lou Rymkus, Wally Lemm, Pop Ivy, Sammy Baugh, Hugh Taylor, John Rauch og John Madden.
College Blanda spilte quarterback og kicker for Kentucky fra 1945 til 1948. Trener Paul «Bear» Bryant, som senere ble kjent og satte flere rekorder med rivalene i Southeastern Conference Alabama, tok over som hovedtrener da Blanda var en sophomore, etter at skolelaget hadde gått 1–9 i 1945. Over de neste tre årene tapte Wildcats kun tre kamper per sesong.
Blanda var startende quarterback i sine to siste sesonger i Kentucku (1947 og 1948), og fullførte i perioden 120 pasninger fra 242 forsøk (49,6 %) for 1 451 yards og 12 touchdowns.
Profesjonell karriere Chicago Bears Blanda begynte sin profesjonelle karriere med Chicago Bears i 1949. Han spilte for dem i fire sesonger og etablerte seg som en talentfull quarterback og kicker. Chicago Bears signerte Blanda for $600 i 1949, som eier George Halas krevde tilbake da han offisielt ble en del av laget. Blanda fikk en lukrativ kontrakt på $6 000, ettersom de $600 kun var en signeringsbonus. Hvor han i hovedsak ble brukt som en quarterback og placekicker, spilte Blanda også til tider på forsvarssiden som en linebacker. Det var ikke før i 1953 at Blanda ble lagets beste quarterback, men en skade året etter førte til at han mistet sin førsteplass, og over de neste fire årene ble han i hovedsak brukt som en kicker. Blanda kommenterte senere på sitt anstrengte forhold til Halas at «han var så gjerrig at han ikke engang ville kjøpe sparkesko til meg." Blanda reflekterte senere at idretten på 1950-tallet hadde vokst fra Halas, som på det punktet ikke så ut til ha samme interesse i sporten som han tidligere hadde hatt.
Houston Oilers thumb|left|Blanda med Oilers i 1961 Blanda la opp etter 1958-sesongen fordi Halas insisterte på å kun bruke ham som en kickcer, men var tilbake i 1960 da American Football League ble stiftet. Han signerte kontrakt som kicker og quarterback for Houston Oilers. Datidens journalister beskrev ham som en «NFL Reject», men Blanda endte opp med å lede Oilers til de to første titlene i ligaens historie, og ble utnevnt All-AFL quarterback og AFL Player of the Year i 1961. I samme sesong ledet han ligaen i pasningsyards (3 330) og touchdownpasninger (36). De 36 touchdownpasningene var det høyeste antallet av en quarterback i NFL eller AFL frem til Y.A. Tittle tangerte rekorden for New York Giants to år senere i . Den delte rekorden ble stående helt til Dan Marino kastet 48 touchdownpasninger i . Blandas 42 interceptions i 1962 er fremdeles en rekord.
I 1962 hadde han to kamper med over 400 pasningsyards for Oilers: 464 yards mot Buffalo Bills den 29. oktober hvor han også kastet fire touchdownpasninger (en 28–16 seier); 418 yards tre uker senere mot Titans of New York, da med syv touchdownpasninger i en 49–13 seier. Blanda kastet 36 touchdownpasninger den sesongen. Han hadde fire eller flere touchdownpasninger i en kamp 13 ganger, og den 1. november 1964 kastet han 68 baller for Houston mot et Buffalo Bills som senere samme år sikret ligatittelen.
Fra 1963 til 1965 ledet Blanda ligaen i pasningsforsøk og fullførte pasninger, og var i topp ti for forsøk, pasninger, yards og touchdown syv sesonger på rad. I 1966 begynte Oilers sesongen 3–5 til til tross for at Blanda hadde en god forbindelse med mottakeren Charley Frazier. Blanda måtte gi fra seg noe spilletid som quarterback til 25 år gamle Don Trull, men fortsatte å spille som lagets hovedkicker. Blanda, som ble utnevnt AFL All-Star fire ganger, så ut til å være ferdig med idretten da Oilers kuttet ham 18. mars 1967. Samme juli ble han derimot signert av Oakland Raiders.
I senere år satte Blanda fokus på arven etter AFL: «Det første året kunne Houston Oilers eller Los Angeles Chargers (som tapte 24–16 mot Oilers i tittelkampen) ha slått NFL-mesterne (Philadelphia) i et Super Bowl.» Han sa videre: «Jeg mener at AFL kunne slått NFL i et Super Bowl i 1960 eller 1961. Jeg syns bare det er dumt at vi aldri fikk sjansen til å bevise det.»
Oakland Raiders I 1967, Blandas første sesong med Raiders, gjorde evnene hans som kicker at han ledet AFL i poeng scoret med 116. I to tilfeller spilte foten hans en rolle i sen seier for Raiders: tre field goals sikret en seier over de regjerende mestrene Kansas City Chiefs den 1. oktober; i siste uke av seriespillet sparket Blanda inn fire field goals i Houston for en 19–7 seier over sitt gamle lag, Oilers. Tre uker senere møttes de to igjen i AFL Championship Game hvor Raiders vant 40–7.
Raiders møtte deretter Green Bay Packers i Super Bowl II, men tapte.
I 1970 ble Blanda frigitt i sesongoppkjøringen, men jobbet seg tilbake for å spille i sin 21. profesjonelle sesong. En 43 år gammel Blanda hadde en imponerende rekke kamper i løpet av sesongen. Mot Steelers kastet han tre touchdowns da han kom på for å erstatte en skadet Daryle Lamonica. En uke senere sikret han en 17–17 uavgjort med et field goal fra 48 yards med tre sekunder igjen av kampen mot Kansas City Chiefs. Den 8. november tok han igjen banen som quarterback for å kaste en touchdownpasning som utlignet til uavgjort mot Cleveland Browns med 1:34 igjen av kampen, før han sparket et 53-yard field goal med 3 sekunder igjen av kampen og sikret en 23–20 seier. Like etter scoringen erklærte Raiders’ radiokommentator at «George Blanda has just been elected King of the World!» I neste kamp kom Blanda på for Lamonica i fjerde karter og kastet en touchdownpasning til Fred Biletnikoff med 2:28 igjen av kampen som førte til en 24–19 seier over Denver Broncos. Uken derpå sikret Blanda en 20–17 seier over San Diego Chargers med et 16-yard field goal mot slutten av kampen.
I AFC-kampen mot Baltimore Colts kom Blanda igjen på for en skadet Lamonica, og fullførte 17 av 32 pasninger for 217 yards og to touchdowns samtidig som han sparket et 48-yard field goal og to ekstrapoeng. Han klarte å gi Raiders en sjanse inn i fjerde kvarter, men kastet også to interceptions. I en alder av 43 ble han den eldste quarterbacken til å spille i en tittelkamp.
Blandas prestasjoner resulterte i at han ble overrekt Bert Bell Award. Chiefs’ eier Lamar Hunt spøkte at, «Why, this George Blanda is as good as his father, who used to play for Houston.» Selv om han aldri igjen spilte en stor rolle som quarterback forble Blanda Raiders’ kicker i fem sesonger. Blanda ble også den første profesjonelle amerikansk fotballspilleren til å bli utnevnt Associated Press Male Athlete of the Year.
Han spilte sin siste kamp i Pittsburghs Three Rivers Stadium den 4. januar 1975, 48 år gammel, i AFC Championship Game 1975, hvor han sparket et 41-yard field goal og et ekstrapoeng da Raiders tapte 16–10 mot Steelers. Blanda ble kuttet under treningsleiren sent i august 1976, og ble erstattet av Fred Steinfort, men heiet allikevel på laget som skulle vinne NFL-tittelen det året i Super Bowl XI. (Steinfort ble skadet halvveis inn i sesongen og ble erstattet av den 35 år gamle veteranen Errol Mann.)
Karrierestatistikker Legend AFL MVP Vant AFL-tittelen NFL-rekord Ledet ligaenFet tekst Personlig rekord Understreket Manglende data
Seriespill År Lag Kamper Pasningsspill Spark CHI 12 2 — 9 21 42,9 197 9,4 44 0 5 37,3 7 15 — 46,7 0 0 — 21 BAL 1 0 — 0 0 — 0 — 0 0 0 — 0 0 0 — 0 0 — 0 CHI 11 0 — 0 1 0,0 0 0,0 0 0 0 39,6 6 15 — 40,0 0 0 — 18 CHI 12 0 — 0 0 0,0 0 0,0 0 0 0 0,0 6 17 — 35,3 26 26 100,0 44 CHI 12 2 1−1 47 131 35,9 664 5,1 59 8 11 38,5 6 25 — 24,0 30 30 100,0 48 CHI 12 12 3−8−1 169 362 46,7 2 164 6,0 72 14 23 52,3 7 20 — 35,0 27 27 100,0 48 CHI 8 7 4−3 131 281 46,6 1 929 6,9 76 15 17 62,1 8 16 — 50,0 23 23 100,0 47 CHI 12 0 — 42 97 43,3 459 4,7 51 4 7 41,6 11 16 — 68,8 37 37 100,0 70 CHI 12 0 — 37 69 53,6 439 6,4 69 7 4 82,9 12 28 — 42,9 45 47 95,7 81 CHI 12 0 — 8 19 42,1 65 3,4 13 1 3 11,8 14 26 — 53,8 23 23 100,0 65 CHI 12 0 — 2 7 28,6 19 2,7 12 0 0 39,6 11 23 — 47,8 36 37 97,3 69 1960 HOU 14 11 8−3 169 363 46,6 2 413 6,6 88 24 22 65,4 15 32 53 45,5 46 47 97,9 911961 HOU 14 11 9−2 187 362 51,7 3 330 9,2 80 36 22 91,3 16 29 55 55,2 64 65 98,5 112 1962 HOU 14 14 11−3 197 418 47,1 2 810 6,7 78 27 42 51,3 11 26 54 42,3 48 49 98,0 81 1963 HOU 14 13 6−7 224 423 53,0 3 003 7,1 80 24 25 70,1 9 24 46 37,5 39 39 100,0 66 1964 HOU 14 13 4−9 262 505 51,9 3 287 6,5 80 17 27 61,4 13 29 49 44,8 37 38 97,4 76 1965 HOU 14 12 3−9 186 442 42,1 2 542 5,8 95 20 30 47,9 11 21 45 52,4 28 28 100,0 61 1966 HOU 14 8 3−5 122 271 45,0 1 764 6,5 79 17 21 55,3 16 30 51 53,3 39 40 97,5 87 1967 OAK 14 0 — 15 38 39,5 285 7,5 50 3 3 59,6 20 30 46 66,7 56 57 98,2 116 1968 OAK 14 1 1−0 30 49 61,2 522 10,7 94 6 2 120,1 21 34 48 61,8 54 54 100,0 117 1969 OAK 14 0 — 6 13 46,2 73 5,6 20 2 1 71,5 20 37 46 54,1 45 45 100,0 105 OAK 14 0 — 29 55 52,7 461 8,4 44 6 5 79,4 16 29 52 55,2 36 36 100,0 84 OAK 14 0 — 32 58 55,2 378 6,5 37 4 6 58,6 15 22 42 68,2 41 42 97,6 86 OAK 14 0 — 5 15 33,3 77 5,1 26 1 0 73,5 17 26 48 65,4 44 44 100,0 95 OAK 14 0 — 0 0 0,0 0 0,0 0 0 0 0,0 23 33 49 69,7 31 31 100,0 100 OAK 14 0 — 1 4 25,0 28 7,0 28 1 0 95,8 11 17 49 64,7 44 46 95,7 77 OAK 14 0 — 1 3 33,3 11 3,7 11 0 1 5,6 13 21 37 61,9 44 48 91,7 83 Karriere 340 106 53−50−1 1 911 4 007 47,7 26 920 6,7 95 236 277 60,6 335 641 55 52,4 943 959 98,3 1 948
Sluttspill År Lag Kamper Pasningsspill Spark 1950 CHI 1 0 — 0 0 — 0 — 0 0 0 — 0 0 — 0 0 — 0 1956 CHI 1 1 0–1 12 27 44,4 140 5,2 — 0 1 45,3 0 0 — 1 1 100,0 1 1960 HOU 1 1 1–0 16 31 51,6 301 9,7 88 3 0 117,8 1 2 50,0 3 3 100,0 6 1961 HOU 1 1 1–0 18 40 45,0 160 4,0 35 1 5 25,0 1 1 100,0 1 1 100,0 4 1962 HOU 1 1 0–1 23 46 50,0 261 5,7 24 1 5 35,1 1 3 33,3 2 2 100,0 5 1967 OAK 2 0 — 0 2 0,0 0 0,0 0 0 0 39,6 4 7 57,1 6 6 100,0 18 1968 OAK 2 0 — 0 0 — 0 — 0 0 0 — 5 6 83,3 7 7 100,0 22 1969 OAK 2 0 — 3 11 27,3 57 5,2 33 0 3 9,1 0 3 0,0 9 9 100,0 9 1970 OAK 2 0 — 17 32 53,1 271 8,5 38 2 3 63,4 1 2 50,0 5 5 100,0 8 1972 OAK 1 0 — 0 0 — 0 — 0 0 0 — 0 0 — 1 1 100,0 1 1973 OAK 2 0 — 0 0 — 0 — 0 0 0 — 5 7 71,4 4 4 100,0 19 1974 OAK 2 0 — 0 0 — 0 — 0 0 0 — 2 3 66,7 5 5 100,0 11 1975 OAK 2 0 — 0 0 — 0 — 0 0 0 — 2 5 40,0 5 5 100,0 11 Karriere 20 4 2–2 89 189 47,1 1 190 6,3 88 7 17 42,4 22 39 56,4 49 49 100,0 115
Rekorder og utmerkelser Etter 26 sesonger med profesjonell amerikansk fotball hadde Blanda fullført 1 911 av 4 007 pasningsforsøk for 26 920 yards og 236 touchdowns. Han holdt NFL-rekorden for flest interceptions kastet med 277, før Brett Favre slo den 14. oktober 2007. Han hadde 344 yards og 9 touchdowns på løp, scoret på 335 av 641 field goals og 943 av 959 ekstrapoeng, for en total på 2 002 poeng. Han hadde i tillegg 1 interception, returnerte to avspark for 19 yards, hadde 22 punts for 809 yards og plukket opp 23 fumbles.
Blanda holder følgende rekorder:
Flest sesonger: 26 (1949–1958, 1960–1975) Flest sesonger med en scoring: 26 En av to spillere til å spille i fire forskjellige tiår. Blanda spilte på 1940-, 1950-, 1960- og 1970-tallet og John Carney spilte på 1980-, 1990-, 2000- og 2010-tallet. Eldste spiller i en NFL-kamp: Flest interceptions kastet i en sesong: 42 (1962) Flest touchdownpasninger i en kamp: 7 (Delt med 7 andre) 19. november 1961 mot New York Titans Flest PATs scoret (943) og forsøkt (959)