Wladimir d’Ormesson (født 2. august 1888 i Sankt Petersburg; død 15. september 1973 i Ormesson-sur-Marne) var en fransk forfatter, journalist og diplomat.Liliana Senesi: La missione a Roma di Wladimir d’Ormesson. Un ambasciatore francese in Vaticano (maggio-ottobre 1940). Milano: Giuffrè 2004 Liv og virke Bakgrunn Wladimir Lefèvre d'Ormesson kom fra en diplomatfamilie. Han var sønn av grev Olivier d'Ormesson (1849-1923) og Marguerite du Breuil-Hélion de La Guéronnière (1854-1916). Han ble født i St. Petersburg, hvor faren hans var diplomat. Faren ble senere ambassadør til en rekke land. Hans bror, André d'Ormesson, ble også ambassadør.
I mellomkrigstiden aksjonerte kraftig Wladimir d'Ormesson for en forsoning mellom Frankrike og Tyskland.Carl von Ossietzky: „D’Ormessons Vorschlag.“ I: Die Weltbühne, 10. februar 1931 I ettertid var imidlertid D'Ormesson ekstremt kritisk til sine fransk-tyske forsøk på mekling.Wladimir d’Ormesson: Les vraies confidences. Paris 1962, s. 264 Han skrev for dagsavisen Le Figaro og publiserte en rekke essays og romaner. Under den tyske okkupasjonen av Frankrike i andre verdenskrig ble bøkene hans tatt med på Liste Otto og ble dermed forbudt. Ambassadør Han var suksessivt den franske ambassadør til Den hellige stol, i Buenos Aires og i Santiago de Chile, og igjen til Den hellige stol.
Han ble sendt av statsminister Paul Reynaud til Pavestolen i slutten av mai 1940Journal Officiel de la République Française, 28. mai 1940, s. 3976. for prøve å få pave Pius XII til å overbevise Benito Mussolini om ikke å erklære krig mot Frankrike. Imidlertid kom han for sent til Roma. Han ble tilbakekalt i oktober av Vichy-regjeringen, som sendte Léon Bérard for å etterfølge ham.
Wladimir d'Ormesson ble fjernet fra det politiske skikt i februar 1941, og frem til 1942 samarbeidet han med Le Figaro, som ble bedlagt i Lyon, før han gikk i skjul. Han ble faktisk sporet opp av Gestapo, likesom sin direktør Pierre Brisson. Han klarte å flykte takket være en prefekt som spilte et dobbeltspill, men han ble dømt til døden «in absentia».
I 1945 sendte Charles de Gaulle ham som ambassadør til Argentina, hvor han forble i tre år. I november 1946 representerte han Frankrike i Chile ved president Gabriel González Videlas maktovertakelse.
I 1948 ble han igjen utnevnt til fransk ambassadør ved Den hellige stol,Journal Officiel de la République française, 12. september 1948, s.9011. hvor han ble værende til 1956.
Han publiserte senere en bok om de ambassader han var blitt kjent med under sitt virke.Wladimir d'Ormesson: De Saint-Pétersbourg à Rome, Paris, Plon, 1969, 345 s..
Senere virke D'Ormesson ble tatt opp i Académie française i 1956. Han var også president for Office de radiodiffusion télévision française.eAlain Peyrefitte: C'était de Gaulle, II, Paris, Éditions de Fallois - Fayard, 1997
Deretter forsvarte han de moderate eller til og med liberale strømninger i kirken i Frankrike (Jacques Maritain, Gabriel Marcel, Georges Bernanos, Pierre Teilhard de Chardin) mot «den integristiske offensiv», manifestert for eksempel ved distribusjonen av bøker fra den argentinske abbeden Julio Meinvielle rettet mot Maritain.Charles Andras, Bernard Hubert (1996), Jacques Maritain en Europe : la réception de sa pensée, p.44.
Hans nevø Jean d'Ormesson ble også en kjent fransk forfatter.
Verker Les Jets d'eau, 1913 La Préface d'une vie, 1919 Nos illusions sur l'Europe centrale, 1922 "La Question de Tanger", Revue de Paris, 1922 Dans la nuit européenne, 1923 Les résultats de la politique de la Ruhr, 1924 Portraits d'hier et d'aujourd'hui, 1927 La Première Mission de la France aux États-Unis, 1928 La Confiance de l'Allemagne ?, 1929 Enfances diplomatique, souvenirs, 1931 La Grande Crise mondiale de 1857, 1932 La Révolution allemande, 1934 Qu'est-ce qu'un Français ?, 1935 Vue cavalière de l'Europe, 1936 L'Éternel Problème allemand, 1945 La Ville éternelle, 1956 Mission à Rome, 1957 La Ville et les Champs, 1958 La Papauté, 1958 Les vraies confidences, 1962 Auprès de Lyautey, 1963 Présence du Général de Gaulle, 1971 Les Propos, 1973 Referanser
Eksterne lenker online biografi
Kategori:Franske journalister Kategori:Franske forfattere Kategori:Franske ambassadører Kategori:Ambassadører til Den hellige stol Kategori:Ambassadører til Argentina Kategori:Ambassadører til Chile Kategori:Medlemmer av Académie française Kategori:Personer fra St. Petersburg