Robert King Merton (1910–2003) var en amerikansk sosiolog som regnes som en av grunnleggerne av moderne sosiologi og en sentral forsker innenfor kriminologi. Merton regnes som grunnlegger av vitenskapssosiologien.
Merton publiserte et par hundre vitenskapelige artikler, 20 bøker og et stort antall anmeldelser. Hans hovedverk Social Theory and Social Structure ble valgt ut av den internasjonale sosiologiforening som et av de ti viktigste i faget. Merton omtales som struktursosiolog.
Mertons vitenskapelige arbeider var mangfoldig og hadde stor tematisk bredde, og preget av at Merton var opptatt av menneskelig verdighet. Merton og hans kollegaer ved Columbia University (blant andre Paul Lazarsfeld) øvde stor innflytelse på de sosiologiske fagmiljøene som ble bygget opp i Norge etter andre verdenskrig.
Bakgrunn og familie Robert K. Merton ble født Meyer Robert Schkolnick 4. juli 1910 i Philadelphia. Mertons foreldre, Ida Rasovskaya og Aaron Schkolnickoff (registrert som Harrie Skolnic), var jødiske innvandrere fra Øst-Europa. Foreldrene kom til USA i 1904, muligens fra Lvov. På den tiden var det stor utvandring særlig av jøder fra det jødiske bosettingsområdet i det russiske rikets vestlige del blant annet på grunn av pogromer. Foreldrene snakket jiddisch og fulgte jødenes tradisjonelle kostholdsregler; de snakket engelsk med sønnen og han hadde ikke noen bar mitzvah.Crothers, C. (2020). Reintroducing Robert K. Merton. Routledge.
Han vokste opp i enkle kår i arbeiderklassen i Philadelphia. Boligstrøket han vokste opp i beskrives som slum. Faren drev en liten melkebutikk. Etter at denne brant ned uten å være forsikret, begynte han å arbeide som snekkerassistent ved et skipsverft. Han var som gutt med i en gjeng og deltok i gateslagsmål.
Boligen var nær sentrum av byen og gutten besøkte flittig Carnegiebiblioteket der han ble bibliotekarenes yndling. Han leste bredt innenfor blant annet skjønnlitteratur, biografier og historie. En favoritt var Laurence Sternes Tristram Shandy. Han satte også pris på Henrik Ibsen, George Bernard Shaw, Charles Baudelaire og Gustave Flaubert. Han var fascinert av ord og brukte ordbøker flittig. På Philadelphia High School tok han latin, fransk, fysikk, kjemi og matematikk.
Hans opprinnelige navn var Meyer Robert Schkolnick. Som tenåring opptrådte han som tryllekunstner i barneselskap og kalte seg da Robert K. Merlin. Navnet Merlin var etter trollmannen hos kong Arthur. Senere endret han navnet til Robert K. Merton og byttet offisielt ut fødenavnet Schkolnick da han begynte å studere. Med engelskklingende navn og uten offisiell jødisk identitet fremsto han på den tiden som en WASP (hvit angelsaksisk protestant, en betegnelse for den dominerende sosiale gruppen i USA). Merton tok sin første universitetsutdanning ved Temple University, et college for ubemidlede i Philadelphia.
Hans sønn Robert C. Merton ble tildelt Nobels minnepris i økonomi.
Robert K. Merton døde 23. februar 2003 i New York.
Virke Merton oppnådde doktorgraden ved Harvard University i 1939 med avhandlingen Science, Technology, and Society in Seventeenth-Century England. Merton mente at de puritanske ideene i England på 1600-tallet var grunnlag de vitenskapelige gjennombrudd i England (med personer som Isaac Newton i spissen).
Han var president i American Sociological Association. Etter et kort opphold ved Tulane University fikk han arbeid Columbia University der han tilbragte resten av karrieren som professor (1941–1979), og der han særlig samarbeidet med Paul F. Lazarsfeld. Han hadde Talcott Parsons som lærer ved universitetet og de to ble venner.
Merton var lærer for blant andre Peter Blau, James Coleman, Rose Coser, Alvin Gouldner, Seymour Martin Lipset og Arthur Stinchcombe. I 1994 ble han tildelt the National Medal of Science for sitt bidrag til samfunnsvitenskapene. I 1991 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.Kalleberg, R. (2003). Robert K. Merton in memoriam Et tilbakeblikk på forfatterskapet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 44(2), 239-247.
Merton hadde spesielt god teft for å sette navn på fenomener. Han var blant annet opphav til begreper som rollemodell, referansegruppe, matteuseffekten og selvoppfyllende profeti, utilsiktede konsekvenser, inngruppe/utgruppe og opinionsleder. Mange av Mertons begreper har gått inn i allmennspråket. Han innførte fokusgrupper som forskningsmetode. Merton introduserte begrepene latente/manifeste funksjoner, dysfunksjoner og paradigme. Han mente til forskjell fra Parsons at man ikke burde arbeide utfra antakelsen om at samfunnet var et velfungerende hele, men at mange institusjoner kunne være skadelige (dysfunksjonelle). Merton skrev om paradigme i 1945, 17 år før Thomas S. Kuhn lanserte paradigmeteori i sin kjente bok om vitenskapelig revolusjoner.
Merton argumenterte for teorier på «mellomnivå» (engelsk: theories of the middle range; også kalt bindestrekssosiologi) som verken var abstrakte spekulasjoner og grand theories eller pedantiske undersøkelser uten vitenskapelig verdi. Han argumenterte for forskning på avgrensede samfunnsområder som kriminalitet og massemedier. Selv foretrakk han å skrive fortettet essayaktig heller enn stramme vitenskapelige artikler.
Hans essay «Social Structure and Anomie» er et av de meste siterte i faget. Han var opptatt av vitenskapsteori og avviste forestillingen om vitenskap som resultat av individuelle genier; istedet fremhevet han faglige normer som grunnlag for kritisk tenking og stadige forbedringer. Merton advarte mot faren ved å ikke se grensene for en viss type kunnskap (fallacy of unwarranted extrapolation).
Merton støttet John Desmond Bernal i synet på at vitenskapen skulle være nyttig og underordne seg statens eller samfunnets behov. Michael Polanyi var blant dem som tok avstand fra «bernalismen» og argumenterte for at forskningen skulle være fri.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Sosiologer fra USA Kategori:Personer fra Philadelphia Kategori:Personer tilknyttet Columbia University Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo Kategori:Kriminologer