Bygdøy allé (1–127, 135, 2–92; lokal form: Bygdø allé) er en gate på Frogner i Oslo som går fra Solli plass til Sjølystveien ved avkjøringen til Bygdøy. Den ble opparbeidet fra 1890, og navngitt året etter. Gaten er kjent for de store kastanjetrærne som pryder den,Selv om trærne besynges som kastanjer, er de i realiteten hestekastanjer, jf. NMBU . og særlig nedre del representerer også den raske byutviklingen som fant sted i Oslo frem til byggekrakket i 1899, med påkostede og fasjonable murgårder i fire etasjer. Senere ble det bygget en del gode eksempler på jugendbebyggelse, blant annet nr. 47.
Bygdøy allé ble planlagt i 1889 som en parisisk boulevard. Men politikerne syntes det ble for dyrt, og reduserte den til halv bredde. Bare ved Frogner kirke ses det hvor bred den egentlig skulle være.Arkitekt Lars Roede sitert i https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/dette-bor-oslo-angre-pa#gref
Gaten er 1.400 meter lang og hadde i 2010 en kjøretøytrafikk på hverdager på 21 000.<ref>«Håp for Bygdøy allé?» park & anlegg 10/2010, side 18.</ref> Den er en hovedtrafikkåre ut av byen som blant annet den vestgående kollektive busstrafikken blir kanalisert gjennom.
Det meste av Bygdøy allé ligger i bydel Frogner. Unntaket er nr. 135, som ligger i Ullern.
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.
Bygninger Fra Solli plass til Gabels gate
NrBildeBeskrivelse 1 Bygdøy allé 1|100px|bottom Bygård oppført 1891 ved arkitekt Bernhard Steckmest. Hjørnebygning på fire etasjer; hjørnepartiet mot Bygdøy allé i fem etasjer med gavl. Hele kvartalet (nr. 1-9) kalles «Pariserkvartalet», og har én sammenkomponert fasade. 2 Bygdøy allé 2|100px|bottom Hydrobygget, et høyhus på 14 etasjer oppført 1960 ved arkitekt Erling Viksjø. Tidligere hovedkvarter for Yara, og før dette Norsk Hydros administrasjonsbygg. Nå eiet av Norsk Hydros Pensjonskasse som leier det utNenyheter - Norad til Bygdøy Allé 2 - Norad har tegnet en leiekontrakt på mellom 8000 og 9000 kvadratmeter med Norsk Hydros Pensjonskasse i Bygdøy Allé 2 (29.05.2015), bl.a til Norad og Advokatfirmaet Haavind. 3 Bygdøy allé 3|100px|bottom Bygård oppført 1891 ved arkitekt Carl Aaman. Restauranten Bagatelle holdt til her. 4 Bygdøy allé 4|100px|bottom Frittliggende kontorbygning oppført 1924 ved arkitekt Magnus Poulsson. Mønstermurte fasader i slemmet tegl. 5-7 Bygdøy allé 5|100px|bottom Bygård oppført 1891-93 ved arkitekt Bernhard Steckmest. 8 Bygdøy allé 8|100px|bottom Hjørnegård (ark Carl Michalsen) ved Niels Juels gate byggemeldt 1896 for Edvard Danielsen. Fire etasjer i gul tegl samt høy loftsetasje. Forretninger i første etasje, for øvrig boliger. 9 Bygdøy allé 9|100px|bottom Bygård oppført 1893 ved arkitekt Olaf Boye. 10 Bygdøy allé 10|100px|bottom Bygård oppført 1899 ved arkitekt Carl Aaman. Blanding av nyrenessanse og nybarokk, rik fasadedetaljering. Bosnia-Hercegovinas ambassade holder til her. 11 Bygdøy allé 11|100px|bottom Leiegård (ark. Kristen Rivertz) byggemeldt 1895 for murmester J. Rasmussen. Fire etasjer samt loftsetasje. Fasade av rød tegl med pussede flater som kontrast. Vernet etter Plan- og bygningsloven. 15 Bygdøy allé 15|100px|bottom Hjørnegård (ark. N.S.D. Eckhoff byggemeldt 1897 for egen regning. Fem etasjer i tegl med pussede og upussde flater. Brukket hjørne med hengende karnapp. 16 Bygdøy allé 16|100px|bottom Bygård (ark. Johan Storm Munch) oppført 1898. Fire etasjer samt loftesetasje. For det meste rød tegl i fasaden. Listeført. 17 Bygdøy allé 17|100px|bottom Bygård oppført 1898 ved arkitekt Marius Finstad Leyell. Nyrenessanse. 18 Bygdøy allé 18|100px|bottom Bolig- og forretningsgård (ark. Georges Heinecke) byggemeldt i 1898. Fem fulle etasjer i pusset tegl samt loftsetasje (innredet 1975). 19 Bygdøy allé 19|100px|bottom Leiegård (ark. Henry Bucher) oppført 1898–99 for murmester Carl Wilhelm Fredrik Christensen. Fire etasjer, hvorav tre med pusset fasade, samt høy lofsetasje. 21 Bygdøy allé 21|100px|bottom Leiegård (ark. Carl Michalsen) byggemeldt 1897 for murmester Carl Wilhelm Fredrik Christensen. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. To vertikalakser med balkonger og gavler samt felt med fasadeornamenter. 25-27 Bygdøy allé 27|100px|bottom Bygårder oppført mellom 1911 og 1922. Arkitekt Syver Nielsen.
Fra Gabels gate til Thomas Heftyes gate
NrBildeBeskrivelse 20 Bygdøy allé 20|100px|bottom Bygård i funkisstil med 143 småleiligheter oppført i 1937 ved arkitekt Frithjof Stoud Platou. Gården hadde tidligere nummer 20–24.Mørch, side 275 26 Bygdøy allé 26|100px|bottom Bygård oppført 1921 ved arkitekt Eivind Gleditsch. I bakgården bak denne ligger en villa i sveitserstil oppført 1895 ved arkitekt Christian Reuter. Denne hadde tidligere adressen Bygdøy allé 26 (Gleditsch' bygård var tidligere nummer 28), men har nå adresse Mogens Thorsens gate 15 og har adkomst herfra.Mørch, side 275 28 B Bygdøy allé 28 B|100px|bottom Bygård oppført 1899 ved arkitekt Carl Konopka. Hjørnebygning i nyrenessanse, fasade i gul tegl. 34, 38 Bygdøy allé 34|100px|bottom Gimlekomplekset. Oppført 1918 ved arkitektene Harald Hals og Lorentz Harboe Ree. Store leiegårder i nyklassisisme; del av større kompleks sammen med Sophus Lies gate 6-10, Fritzners gate 17-21 og Gimle terrasse 3-7. 36 Bygdøy allé 26|100px|bottom Frogner kirke. Oppført 1907 ved arkitekt Ivar Næss. Nyromansk, fasade i granitt. 39 Bygdøy allé 26|100px|bottom Gimle kino, åpnet 1939. 45-47 Bygdøy allé 45|100px|bottom To bygårder oppført 1912 ved arkitekt Syver Nielsen. Jugend; hver bygning med stor midtrisalitt. 51 A-B Bygdøy allé 51|100px|bottom To bygårder oppført 1911 ved arkitekt Gustav Guldbrandsen. Jugend; fasader i pusset tegl med utforming som i nr. 45-47. 53 Bygdøy allé 53|100px|bottom Bygård oppført 1901 ved arkitekt Samuel Borgfelt. Blanding av nyrenessanse og nybarokk; fasade av gul tegl. Pensjonat fra 1914, senere Hotel Norum, deretter Rica Hotel Bygdøy Allé, og siden mars 2014 Frogner House Hotel Norum. 55-59 Bygdøy allé 55-59|100px|bottom Tre bygårder oppført 1900-02 ved arkitekt Samuel Borgfelt. Hjørneparti med tårn mot Elisenbergveien. 61 Bygdøy allé 61|100px|bottom Bygård (ark. Marius Finstad Leyell) oppført 1897–99. Listeført. 63 Bygdøy allé 63|100px|bottom Bygård (ark. Marius Finstad Leyell) oppført 1897–99. Listeført.
Fra Thomas Heftyes gate til Sjølyst
NrBildeBeskrivelse 60 Bygdøy allé 60|100px|bottom Bygård oppført 1898 ved arkitekt Ivar Cock. Nyrenessanse. Tårnoppbygg og arker på hjørnet senere revet. 62 Bygdøy allé 62|100px|bottom Bygård oppført 1899 ved arkitekt Frithjof Aslesen. Nyrenessanse. 64 Bygdøy allé 64|100px|bottom Bygård oppført 1899 ved arkitekt Johan Storm Munch. Nyrenessanse. 66 Bygdøy allé 66|100px|bottom Bygård oppført 1928 ved arkitekt Holger Sinding-Larsen, opprinnelig med bensinstasjon. Funkis/klassisisme. 68-70 Bygdøy allé 68|100px|bottom Bygårder oppført 1930 som hybelhus ved arkitekt Olaf Schjøll. 1920-tallsklassisisme. Arnulf Øverland bodde i nr. 70 1935-41. 69 Bygdøy allé 69|100px|bottom Bygård oppført 1896–99 ved arkitekt Frithjof Aslesen. 76 Bygdøy allé 76|100px|bottom Frittliggende bygård oppført 1925 ved arkitekt Magnus Poulsson. Nyklassisisme. Latvias ambassade. 77 Bygdøy allé 77|100px|bottom Pusset teglvilla oppført 1924 ved arkitekt Arnstein Arneberg. Sundts premie 1924. Nyklassisisme. Nå argentinsk ambassadørbolig. 78 Bygdøy allé 78|100px|bottom Her stod tidligere en nybarokk villa. Nåværende bygning oppført som ambassadebygning for den sveitsiske stat i 1985 ved arkitekt Jon Henrik Christensen. Her holdt Sveits' ambassade til inntil den flyttet i 2014. Huser nå De forente arabiske emiraters ambassade. 79 Bygdøy allé 79|100px|bottom Murvilla oppført 1924. Var Oslos dyreste bolig i 2008. 87 B-D Bygdøy allé 87|100px|bottom Del av boligkomplekset Heia. Funksjonalisme. Tre romslige rekkehus på to etasjer og underetasje. Oppført 1935 ved arkitekt Nicolai Beer. Fasader av pusset bimsstein. 88-92 Bygdøy allé 88|100px|bottom Tre frittliggende bygårder oppført 1938 ved arkitekt Frithjof Lykke-Enger. Funkis. 91-103 Bygdøy allé 91-103|100px|bottom Del av boligkomplekset Heia. Utgjør sammen med Ottar Birtings gate 1-5b tilsammen 13 store boenheter. Funksjonalisme. Oppført ved arkitekt Nicolai Beer 1932-34. Bygninger på to etasjer og underetasje, store panoramavinduer, fasader av pusset tegl. 123-127 Bygdøy allé 123-127|100px|bottom Tre leiegårder oppført 1955-56 ved arkitekt Jan Lie-Nielsen. Seks, syv og åtte etasjer.
Kastanjealleen Alleen er godt kjent, og tema for Jens Book-Jenssens sang Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé''.
De opprinnelige ca. 230 trærne ble plantet i 1896–97, trolig etter forbilde i Paris. Rundt 1930 var trærne så store at beboerne klaget over skyggevirkningen. Bygartner Marius Røhne mente valget av treslag var feil, og foreslo på slutten av 1930-årene at annethvert tre burde fjernes, men det ble ikke gjennomført. Fra 1985 er det plantet nye trær til erstatning for de som dør. I 2010 var det 122 opprinnelige trær i alleen og 87 plantet etter 1985. Fra 1970-årene har saltskadene vært økende, og alleen har senere fremstått stadig mindre enhetlig.«Allé med «feil» treslag.» park & anlegg 10/2010, side 21.
Ved en tilstandsvurdering i 2010 av de da 209 kastanjetrærne kom det frem at trærne fordelte seg med om lag en tredjedel i hver av vekstfase, klimaksfase og avviklingsfase. Grunt jordsmonn, begrenset tilgang på vann og næring, påkjørsel av bil og snøbrøyting var trusler mot trærne, men veisaltingen var den viktigste årsaken til at arborist Erik Solfjeld anslo at 60 prosent av trærne ville være døde i løpet av 20 år.«Bygdøy allé: Tilstandsvurdering.» park & anlegg, 10/2010, side 20, 22 og 27. Senere har kastanjer blitt skiftet ut med rogn.
Referanser Tvedt (2000), side 86
Bruun, side 214 Bruun, side 108 Bruun, side 109 Bruun, side 180 Bruun, side 159 Bruun, side 143 Bruun, side 107 Bilde i Digitalt museum Jakhelln, side 183 Jakhelln, side 184 Engh, side 136 Engh, side 107 Engh, side 138
Tvedt (2010), side 108
Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 8
Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 15
Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 18
Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 21
Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Marius Arnold Diem Finstad Leyell (1859-1941) (Arkitekturhistorie.no)
Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Frithjof Kossuth Aslesen (1854-1921)
Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo (Arkitekturhistorie.no)
Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Johan Storm Munch (1862–1947)
Litteratur
Kategori:Veier i Oslo Kategori:Veier på Frogner (strøk) Kategori:Skjøter i Monopol (norsk utgave)