miniatyr|300x300pk|Tsjekkoslovakia 1920–1938 Tsjekkoslovakias historie omhandler perioden fra republikken Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 til den ble delt i Tsjekkia og Slovakia i 1992. Republikken ble opprettet etter oppløsningen av det habsburgske dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Den tsjekkiske delen (Bøhmen og Mähren) hadde en lang felles historie med Østerrike mens den slovakiske delen hadde 1000 år felles historie med Ungarn. Størstedelen av tungindustrien i Østerrike-Ungarn befant seg på det området som ble Tsjekkoslovakia. Den slovakiske delen var i stor grad et jordbruksland mindre utviklet industriet.
I forbindelse med Sudetenkrisen ble Münchenavtalen 30. september 1938 inngått mellom Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia; avtalen medførte at Sudetenland med over 3,5 millioner innbyggere ble løsrevet fra Tsjekkoslovakia. Adolf Hitler truet resident Emil Hácha i mars 1939 Hácha til å skille den slovakiske delen av landet fra Böhmen og Mähren, som Tyskland straks okkupert som Riksprotektoratet Böhmen-Mähren. Den tsjekkiske våpenindustrien var viktig for Hitler.Brown, M. (1958). The Diplomacy of Bitterness: Genesis of the Potsdam Decision to Expel Germans from Czechoslovakia. Western Political Quarterly, 11(3), 607-626. Stormaktene anerkjente i løpet av andre verdenskrig Beneš' eksilregjering som landets lovlige regjering.Brown, M. (1958). The Diplomacy of Bitterness: Genesis of the Potsdam Decision to Expel Germans from Czechoslovakia. Western Political Quarterly, 11(3), 607-626.
Nesten alle slovakiske dødsofre under andre verdenskrig var jøder og Republikken Slovakia var det første landet som deporterte sine egne innbyggere i stor skala. I hele Tsjekkoslovakia utgjorde jøder 75-80 % av alle ofre.Sniegon, T. (2014). Vanished History: The Holocaust in Czech and Slovak Historical Culture (Vol. 18). Berghahn Books. Rett etter andre verdenskrig og i forbindelse med Potsdamkonferansen ble flere millioner etnisk tyske innbyggerne fordrevet. Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet innenfor grensene fra før Münchenavtalen, med unntak av Karpato-Rutenia som ble overført til sovjetisk Ukraina og inngår i Zakarpatska oblast.
Tsjekkoslovakia var den eneste demokratiske staten i sentral- og Øst-Europa gjennom mellomkrigstiden, og det første valget etter andre verdenskrig var demokratisk. Det sto ikke sovjetiske styrker i landet etter frigjøringen. I 1948 grep kommunistene makten i landet som ble erklært å være en sosialistisk republikk. De øvrige partiene måtte akseptere å underordne seg kommunistpartiets lederskap i en Nasjonal Front som stilte felles liste ved alle senere valg fram til 1989. Tsjekkoslovakia var reelt sett en ettpartistat og en del av Østblokken under Sovjetunionens ledelse. Landet ble medlem av Warszawapakten da denne ble opprettet i 1955.
I den såkalte fløyelsrevolusjonen i 1989 ble det kommunistiske styret tvunget til å gå av etter fredelige massedemonstrasjoner, og Václav Havel ble valgt til president. I 1992 inngikk Tsjekkoslovakia og det gjenforente Tyskland en vennskaps- og naboskapsavtale. Relasjonen mellom tsjekkere og slovaker forble et tema fra gjenoppretting av republikken etter andre verdenskrigs til den fredelige oppløsningen.Wingfield, N. M. (2000). The Politics of Memory: Constructing National Identity in the Czech Lands, 1945 to 1948. East European Politics and Societies, 14(2), 246-267. De demokratiske valgene fra 1990 viste en splittelse mellom den tsjekkiske og den slovakiske delen av landet. Tsjekkoslovakia oppløste seg selv 1. januar 1993 ble oppløst og delt i de nye statene Tsjekkia og Slovakia.
Opprettelse Staten Tsjekkoslovakia ble opprettet den 28. oktober 1918 av Tomáš Garrigue Masaryk som en konsekvens etter den første verdenskrigen og oppløsningen av det habsburgske dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Masaryk hadde etablert et tsjekkoslovakisk nasjonalråd i Paris i 1916 med Edvard Beneš som sekretær. Tsjekkoslovakia ble sommeren 1918 anerkjent som selvstendig stat alliert med Ententen i kamp mot Sentralmaktene. En slovakisk nasjonalkomite sluttet seg 30. oktober 1918 til opprettelsen av republikken. Nasjonalforsamlingen møttes første gang 14. november i Praha og valgte Masaryk til president. Beneš ble utenriksminister.
Tsjekkoslovakia ble til på territorier avstått fra Østerrike (de historiske østerrikske landskapene Böhmen på 55000 km2 og Mähren på km2, foruten en liten del av Schlesien kjent som Østerriksk Schlesien på km2) og fra Ungarn (området som utgjør dagens Slovakia km2, samt Rutenia på km2 som i dag er en del av Ukraina). I områdene avstått fra Østerrike var det 6,5 millioner tsjekkere og 3 millioner etnisk tyske, og de fleste tyske bodde konsentrert i grenseområdene og arbeidet særlig i industrien. Våren 1919 ble en sudettysk bevegelse slått ned av tsjekkiske styrker. Republikkens grenser ble fastsatt i Saint-Germain-traktaten i september 1919.
De sudettyske områdene av Böhmen, som overveiende hadde tysk befolkning, ønsket å fortsette å være en del av Østerrike, som Deutschösterreich, men ble besatt av tsjekkoslovakiske tropper i 1918, selv om tyskerne enkelte steder gjorde militær motstand. 10. september 1919 underskrev Karl Renner Saint-Germain-traktaten og de tysktalende områdene i Böhmen og Mähren tilfalt Tsjekkoslovakia. Tsjekkoslovakia ble da det åttende mest folkerike land i Europa med nesten like mange innbyggere som de nye landene Ungarn og Østerrike til sammen.
Størstedelen av tungindustrien i Østerrike-Ungarn befant seg på det området som ble Tsjekkoslovakia og i mellomkrigstiden var landets maskinindustri blant de fremste i Europa.
Bakgrunn Området tilhørte lenge det østerriksk-ungarske rike inntil dette riket kollapset ved slutten av den første verdenskrig. Røttene til tsjekkisk nasjonalisme går tilbake til 1800-tallet da filologer og skolefolk, påvirket av romantikken, fremmet tsjekkisk språk og stolthet i det tsjekkiske folk. Den østlige (slovakiske) delen inngikk i Ungarn siden middelalderen, mens den vestlige delen (Böhmen) hadde bakgrunn som selvstendig kongedømme tilsluttet det tysk-romerske riket. Under trettiårskrigen ble Böhmen fullstendig underlagt habsburgerne.
Nasjonalisme ble en massebevegelse som varte fram til midten av århundret. Ved å dra fordel av mulighetene for begrenset deltagelse i det politiske liv som var tillatt under det østerrikske styret, grunnla tsjekkiske ledere som historikeren František Palacký (1798–1876) mange patriotiske selvhjelporganisasjoner som ga en sjanse til mange av deres tilhengere og landsmenn å delta i det kommunale liv i tiden forut uavhengigheten. I begynnelsen støttet Palacký austroslavismen og arbeidet for å omforme det slavisk dominerte østerriksk-ungarske rike til å beskytte de slaviske folkene mot trusler fra Tyskland og Russland. Da revolusjonene i 1848 feilet, gikk også alle hans håp for den slaviske politikken tapt.
Som en talsmann for demokratiske reformer og tsjekkisk selvstyre innenfor Østerrike-Ungarn ble Masaryk valgt to ganger til Reichsrat (det østerrikske parlamentet), første gangen fra 1891 til 1893 i Det unge tsjekkiske partiet, og på nytt fra 1907 til 1914 for Tsjekkisk realistparti, som han selv hadde opprettet i 1889 sammen med Karel Kramář og Josef Kaizl. Med utbruddet av den første verdenskrig begynte Masaryk igjen å arbeide for tsjekkisk uavhengighet i union med Slovakia. Sammen med Edvard Beneš og Milan Rastislav Štefánik, besøkte Masaryk en rekke vesteuropeiske land og fikk støtte fra innflytelsesrike skribenter.Zeman, Z. A. B. (1976): The Masaryks: The Making of Czechoslovakia
Böhmen og Mähren, som var under østerriksk styre, var tsjekkisktalende industrielle sentra mens Slovakia, som var en del av Ungarn, var hovedsakelig et jordbrukssamfunn. Forholdene var langt bedre for å utvikle en nasjonal bevegelse på tsjekkiske områder enn i slovakiske. Uansett ble de to regionene forent og opprettet som en ny stat i Europa.
Mellomkrigstiden Den nye republikken førte en anti-sovjetisk politikk og støttet den vestlige intervensjonen i Russland etter revolusjonen der. Landets store våpenindustri (særlig i Pilsen og Brno) forsynte Sovjetunionens naboland med våpen utover på 1920-tallet. I 1934 anerkjente Tsjekkoslovakia som det siste landet i Europa Sovjetunionen.
Tomáš Garrigue Masaryk (1850–1937) var landets første president fra 14. november 1918 til 14. desember 1935. Han ble etterfulgt av sin nære alliert Edvard Beneš (1884–1948).
Etnisitet miniatyr|300x300pk|Språkkart over Tsjekkoslovakia i 1930 Da Tsjekkoslovakia ble en selvstendig stat var det etnisk og språklig mangfoldig. Befolkningen besto av tsjekkere (6,7 millioner eller 51 prosent), slovaker (2 millioner eller 16 prosent), tyskere (3,2 millioner eller 22 prosent), ungarere (745.000 eller 5 prosent) og rutenere / østslavere (fra blant annet Rutenia) (4 prosent). Minoritetene bodde hovedsakelig i konsentrerte områder der de utgjorde flertallet. Etniske ungarere bodde hovedsakelig i Slovakia der de utgjorde en 22 % av befolkning og grenseområdene mot Ungarn var dominert av etniske ungarere. I Bratislava var opp mot en tredjedel av befolkningen etnisk ungarsk på det meste.
Etnisk tyske (tysktalende) dominerte grenseområdene mot Østerrike og Tyskland i det sørlige Mähren, Šumava (Böhmerwald), Chebsko (Egerland) og deler av Slezsko (Schlesien) – disse etnisk tyske gikk under fellesbetegnelsen sudettyskere og var i flertall i et område på km2.Ferguson, Niall (2006): The War of the World: Twentieth-Century Conflict and the Descent of the West, The Penguin Press HC. ISBN 978-1594201004 De sudettyske områdene utgjorde ikke et geografisk eller økonomisk sammenhengende område og var heller ikke økonomisk adskilt fra resten av Böhmen. De sudettyske områdene var topografisk skilt fra det tyske riket av fjellområder. Innenfor de sudettyske områdene bodde det i mellomkrigstiden om lag ½ million etniske tsjekkere og det bodde ½ million tyske i språkøyer innenfor tsjekkiske områder. Rutenerne utgjorde flertallet i Karpato-Ukraina som ifølge Elster var preget av utbredt fattigdom og til dels hungersnød i mellomkrigstiden, delvis som følge av adskillelsen fra Ungarn.
Mange av tyskerne, ungarerne, østslaverne og polakkene«Playing the blame game», Prague Post, 6. juli 2005 og en del slovaker mente seg undertrykket ved at de mente den politiske elite ikke ga politisk selvstyre for etniske grupper. Denne politikken, kombinert med en økende nasjonalsosialistisk propaganda, særlig i det industrialiserte, tysktalende Sudetenland, ført til uro blant den ikke-tsjekkiske befolkningen i mellomkrigstiden. +Etnisitetene i TsjekkoslovakiaEtnisitetAntall i 1921Škorpila F. B.: Zeměpisný atlas pro měšťanské školy; Státní Nakladatelství; 2. utg; 1930; CzechoslovakiaAndel i 1921Antall i 1938Tsjekkere og slovaker64,37 %sudettyskere22,95 %Ungarere5,47 %Østslaverea4614493,39 %568941Jøder1805341,33 %204779Polakker758520,56 %100322Andre231390,17 %60876bUtlendinger2387841,75 %Sum100 % a)Rutenere, russere og ukrainere. b)Elster oppgir sigøynere, rumenere, jugoslaver og andre.
Det levet også en polsk minoritet sammen med tyskerne i Sudetenland som utgjorde en total befolkningsandel på 0,7 prosent. Den sørlige delen av Slovakia hadde delvis ungarsk majoritet. Etniske ungarerne utgjorde 4,9 prosent av Tsjekkoslovakias befolkning. I de østlige Karpatene levde ruterne, særlig i den delen som i 1938 ble avstått til dagens Ukraina.
Sudetenland i mellomkrigstiden