Sphoṭa (sanskrit; devanagari: स्फोट, ; «sprengning, åpning, ansporing») er et viktig konsept i den indiske grammatiske tradisjonen Vyakarana. Det er knyttet til problemet med taleproduksjon, hvordan sinnet ordner språklige enheter i sammenhengende diskurs og semantikk.
Teorien om sphoṭa knyttes til Bhartṛhari (ca 5. århundre "Bhartrihari was long believed to have lived in the seventh century CE, but according to the testimony of the Chinese pilgrim Yijing [...] he was known to the Buddhist philosopher Dignaga, and this has pushed his date back to the fifth century CE."). Han nevnes i 670-årene av den kinesiske reisende Yiying. Bhartṛhari er forfatteren av Vākyapadīya («[avhandling] om ord and setninger»).
Referanser
Kategori:Hinduisme Kategori:Språkfilosofi