miniatyr|Verdenskart over land med dødsstraff pr 2025 – mørkegrønn: avskaffet; blek grønn: avskaffet i fredstid; lys lilla: ikke avskaffet, men ikke i bruk; lilla: i bruk.
Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser etter en dødsdom.
Nesten alle samfunn har gjennom historien praktisert dødsstraff.«History of the Death Penalty», Death Penalty Information Center De vanligste forbrytelsene som har vært knyttet til dødsstraff opp gjennom historien er mord, voldtekt og grov vold. Opposisjon til makthaverne og blasfemi er også blitt straffet med dødsstraff en rekke steder. Mord har vært knyttet til dødsstraff i så lang tid som menneskenes ulike samfunn har hatt regler om hva som er riktig og hva som er galt.Ward, Richard: «Introduction: A Global History of Execution and the Criminal Corpse», National Library of Medicine I bibelsk tid var dødsstraff ved steining vanlig ved helligbrøde, det vil si brudd på religiøse tabuer. I Norge var landsforræderi i krigstid knyttet til dødsstraff frem til 1979. De forskjellige henrettelsesmetodene som har vært, og er, i bruk finnes i listen over henrettelsesmetoder.
Historie
miniatyr|Henrettelse med elefant er kjent fra antikken og Asia. Asiatiske elefanter lar seg temme til bruk i tortur og har representert kongemakten i flere asiatiske riker. Utsnitt av bokillustrasjon fra Mogulriket, trolig rundt år 1600. miniatyr|Illustrasjon fra boka Om forbrytelse og straff (Dei delitti e delle pene) av italieneren Cesare Beccaria (1738–1794). Beccaria var imot tortur og dødsstraff, og motivet viser Justitia, romernes gudinne for rettferdighet, som vemmes over og avviser hodene fra tre halgshogde forbrytere.
Henrettelser, både av kriminelle og av politiske motstandere, har blitt brukt av nesten alle samfunn. Det har blitt brukt både for å straffe kriminalitet og for å undertrykke politisk opposisjon. I de fleste land som praktiserer dødsstraff er det kun benyttet for å straffe drap, spionasje, forræderi, eller som en del av militærretten. I noen land medfører også seksuelle forbrytelser, som for eksempel voldtekt, hor, incest og sodomi, dødsstraff, og religiøse forbrytelser som frafall fra islam (formell forsakelse av statsreligionen) kan straffes med døden. I mange land som benytter dødsstraff er smugling av illegale rusmidler også en forbrytelse som kan medføre dødsstraff. I Kina blir menneskehandel og alvorlige tilfeller av korrupsjon straffet med dødsstraff. I militære styrker over hele verden har militære domstoler avsagt dødsdommer for lovbrudd som desertering, ulydighet og mytteri. De fleste historiske nedtegnelser og ulike primitive stammepraksiser tilsier at dødsstraff har vært en del av rettssystemet langt tilbake.
Alvorlige historiske straffer inkluderer stegle og hjul, henrettelse ved ihjelkoking, flåing, sakte oppskjæring, korsfestelse, spidding, steining, henrettelse ved brenning, lemlesting, saging og halshugging.
Motstanden mot dødsstraff er også et historisk fenomen. For eksempel fremsatte Cesare Beccaria en rekke argumenter mot straffeformen i sitt verk Dei delitti e delle pene («Om forbrytelser og om straff») i 1764. I dette verket tok han avstand fra tortur og henrettelser, og la noe av grunnlaget for studiet av straffeformer.
Dødsstraff i Bibelen Lovsamlingene i mosebøkene i Det gamle testamente i Bibelen påbyr dødsstraff for en rekke religiøse og sosiale lovbrudd. Menneskeverdet begrunner dødsstraff ved mord (1. Mos. 9:6). Det er også dødsstraff for mange andre forbrytelser, motivert på ulike måter. Det er nevnt dødsstraff for ikke å være omskåret (1. Mos. 17:14), for å arbeide på helligdagen (2. Mos. 31:14, 2. Mos. 35:2), for å gjøre narr av Herren (3. Mos. 24:16), for å ha samleie under en menstruasjon (3. Mos. 20:18), for homofili (3. Mos. 20:13), for å stjele en slave (2. Mos. 21:16), for å ligge med en slavinne (5. Mos. 22:22), for å ligge med en forlovet pike (5. Mos. 22:24), for å ligge med et dyr (2. Mos. 22:19, 3. Mos. 20:15), for ikke å feire påske (4. Mos. 9:13), for voldtektsofre som ikke roper om hjelp (5. Mos. 22:23), for den som forbanner sin far og mor (2. Mos. 21:15–17, 3. Mos 20:9), for den som rører Sinai-fjellet (2. Mos. 19:13), for den som har et gjenferd eller en spådomsånd i seg (3. Mos. 20:27), for å være en trollkvinne (2. Mos. 22:18), for å unnlate å høre på en prest eller dommer (5. Mos. 17:12), og for den som tilber andre guder (5. Mos. 17:2–5, 5. Mos. 13:5–10). Den gammeltestamentlige Gud påbyr også Israels folk å henrette alle nabofolk som ikke vil overgi seg i krig (5. Mos 20:13).
Det nye testamente opprettholder øvrighetens fullmakt til å idømme dødsstraff (Matt. 5:21, Matt. 26:52, Joh. 19:10f, Rom. 13:1ff). Loven om å drepe personer som bruker «onde ord» om foreldre blir gjentatt (Matteus 15:4, Markus 7:10). Det viktigste motivet synes å være dødsstraffens funksjon som «skrekk for den onde gjerning». Som en konsekvens slår den augsburgske bekjennelse fast at dødsstraff er akseptabelt. Dødsstraff var alminnelig akseptert helt frem til opplysningstiden.
Dødsstraff i verden Dødsstraff er avskaffet i de fleste europeiske land, men praktiseres stadig i mange utviklingsland samt i USA og Japan. De første landene som avskaffet dødsstraff i sine konstitusjoner var Tyskland og Costa Rica, i 1949. Den tyske delstaten Hessen har riktignok formelt hjemmel for dødsstraff i sitt lovverk, men hjemmelen har ikke vært i bruk på mange tiår. Tysklands føderale grunnlov forbyr dødsstraff. I 2021 hadde 106 forbud mot dødsstraff, 8 land tillot under spesielle omstendigheter som krig, 28 hadde dødsstraff, men uten å gjennomføre noen henrettelser de 10 foregående år, og 56 hadde dødsstraff og gjennomførte henrettelser.https://www.bbc.com/news/world-45835584
Den 13. august 1964 skjedde de to siste henrettelsene i Storbritannia, da to dødsdømte personer ble hengt; deretter ble det innført en femårig prøvestans på dødsstraff. Prøvestansen ble gjort permanent i 1969. Frem til 1998 ga imidlertid loven adgang til å idømme dødsstraff for høyforræderi i krigs- og fredstid.British Military & Criminal History 1900 to 1999 . stephen-stratford.co.uk Da ble den siste fungerende galgen, som sto i Wandsworth-fengslet i London, demontert og fjernet.
I 1975 fant de siste henrettelsene sted (ved skyting) i Spania, tre år før dødsstraff ble opphevet ved lov. Det siste landet i Vest-Europa som praktiserte dødsstraff var Frankrike, der giljotinen siste gang ble brukt i 1977, den ble avskaffet fire år senere. De fleste tidligere østblokkland avskaffet dødsstraffen i årene etter kommunismens sammenbrudd; den eneste europeiske staten som fortsatt praktiserer dødsstraff er Belarus.
I perioden august 2013 til juni 2016 henrettet Vietnam 429 fanger, noe som plasserer landet på tredjeplass over land etter antall henrettede. Landet henretter også økonomiske forbrytere. I samme periode henrettet Iran personer, mens Kina er på første plass med flere tusen henrettede ifølge The Economist. Pakistan er på fjerde plass med nær 400 henrettede og Saudi-Arabia hadde omkring 350 henrettede ifølge anslagene. USA er på syvende plass med knapt 100 henrettede på disse 3 årene. I 2016 ble i alt minst 1032 personer henrettet i verden ifølge det Amnesty International har dokumentert, de faktiske tallene antas å være mye høyere fordi mange land ikke offentliggjør tall.The Economist, 15. april 2017, s.46 Menneskerettsorganisajonen Hui Dua Foundation i USA anslo i 2011 at Kina henretter hvert år. Henrettelsene i Kina skjer som regel ved giftsprøyte eller nakkeskudd. I Kina kan korrupsjon, bestikkelse, underslag, svindel, handel av illegale rusmidler, og omfattende tyveri føre til dødsstraff.
RankingLand2007Antall henrettelser 201220191Flere tusen+ Ikke bekreftet av Kina1000+2317+251+333+100+4143+18454222615+777+89010911?+125+13 De Palestinske selvstyreområdene1415+11+161+17118192013514+21
Dødsstraff i USA
miniatyr|Kart som viser bruken av dødsstraff i delstatene i USA. I tillegg kan føderale myndigheter anvende dødsstraffen i saker hvor føderal lov har prioritet. miniatyr|«Injiseringsrommet» i San Quentin-fengslet i USA 2010. Her brukes giftsprøyter.
27 av de 50 amerikanske delstatene praktiserte dødsstraff i 2021, og hver delstat har egne lover når det gjelder praktisering av dødsstraff. USA har alltid praktisert dødsstraff, bortsett fra i en periode mellom 1967 og 1976. personer har blitt henrettet siden 1976 (pr. 21. september 2006). Totalt var det i 2006 personer på dødscelle i USA. Kina, Iran, Irak og Saudi-Arabia henretter flere innsatte enn USA. Henrettelse av ungdomsforbrytere, som var under 18 år i gjerningsøyeblikket, ble i 2005 erklært grunnlovsstridig av USAs høyesterett, og kan derfor ikke lenger praktiseres etter statlige lover.
Den mest brukte henrettelsesmetoden er giftsprøyte, som er tillatt i alle de 27 delstatene hvor dødsstraff er tillatt.<ref>«Authorized Methods by State», Death Penalty Information Center</ref<ref«State-by-State Execution Protocols», Death Penalty Information Center</ref> Henrettelse med gift ble tillatt i Oklahoma i 1977 og første gang brukt i Texas i 1982, og har siden blitt den mest utbredte metoden for å fullbyrde dødsstraff i USA. Legeforeningen i Oklahoma medvirket ikke til utvikling av metoden, i stedet fikk myndighetene bistand fra delstatens øverste rettsmedisiner. Lederen for anestesiutdanningen bisto med oversikt over legemidler som kunne brukes i forskjellige mengder. Til 2002 kopierte 37 Oklahomas lovgivning og den konkrete metode med kombinasjoin av 3 innsprøytninger (tiopental, curare og kaliumklorid). Enkelte stater tillater den domfelte å velge henrettelsesmetode.«Authorized Methods by State», Death Penalty Information Center I Nebraska var lenge den den elektriske stol brukt. Straffemetoden ble funnet lovstridig, og i 2009 ble giftsprøyten introdusert og gjeldende også der, frem til delstaten avskaffet dødsstraffen i 2015.
I 2015 ble det henrettet 28 personer i USA, det laveste antallet på 24 år. Det høyeste antallet var i 1999 med 98 henrettede etter et stigning fra nær null rundt 1980. Etter 2000 har antallet falt til 17 i 2020.
Inntil 2020 var giftsprøyte lenge den neste metoden i føderale straffesaker. Justisdepartementet åpnet i 2020 for bruk av alle de metodene som er lovlige i den aktuelle delstaten. Dette åpnet for henrettelse ved skyting (firing squad), elektrisk stol og og gasskammer. I 2020 gjenopptok føderale myndigheter fullbyrdelse av dødsstraff etter en pause siden 2003.
2. juli 2021 ble det innført pause i føderale henrettelser mens praksisen gjennomgås. USAs justisminister Merrick Garland uttalte at det særlig i tilfeller med dødsstraff er viktig å sikre at de dømtes grunnlovsfestede rettigheter blir respektert, og at de får en human og rettferdig behandling. Siden delstatene er individuelle stater med egen lovgivning, har denne føderale pausen likevel ikke hindret delstatene med egne bestemmelser om henrettelser i å fortsette praksisen.
24. april 2026 kunngjorde justisdepartementet, - under ledelse av en republikansk justisminister, - at USA gjenninfører henrettelse ved skyting.
Det er en generell ideologisk uenighet mellom det republikianske partiet, - og det demokratiske partiet i USA i spørsmålet om dødsstraff.
Status for lovverket omkring fullbyrdelse av dødsstraff i føderale saker, - vil i en tid fremmover derfor være avhengig av om presidenten er fra Det republikandkr partiet, - eller Det demokratiske parti.
En historisk dom i høyesterett i 2002, kjent som Atkins mot Virginia, skapte presedens for at det i USA er forbudt å henrette personer som er psykisk utviklingshemmet.
Det vil bryte med det åttende grunnlovstillegget om forbud mot «grusom og uvanlig straff»,
Oversikt over de ulike tillatte metodene for henrettelser i de ulike amerikanske delstatene +GiftgassGiftsprøyteElektrisk stolSkytingHengningDødsstraff