Interesselæren er den juridiske læren om når en løsørekjøper oppnår separatistrett i et formuesgode, til tross for at kjøpet ikke har rettsvern mot kreditorbeslag.
Læren er en del av den norske dynamiske tingsretten.
Bakgrunn Hovedregelen for kreditorbeslag er at kreditor kan ta beslag i det som tilhører skyldneren på beslagstiden. I forarbeidene er det presisert at bestemmelsen må utfylles av regler om rettsvern og omstøtelse.
Ved kjøp av løsøre er det i rettsteorien lagt til grunn et krav om overlevering for at kjøper skal få rettsvern. Læren ble utviklet av Sjur Brækhus og Axel Hærem på 1960-tallet, med bakgrunn i rettspraksis fra 1910-tallet. Vilkåret har blitt stilt opp som at det må være i kjøpers interesse at overlevering ikke har skjedd.
Interesselæren ble stadfestet av Høyesterett i HR-2021-2248-A.
Innholdet i interesselæren Ved Høyesteretts avgjørelse i HR-2021-2248-A, ble innholdet i interesselæren presisert. Retten uttaler at det er et sentralt utgangspunkt for rettsvern at selger fratas rådigheten over formuesgodet. Dersom slik rådighetsfratakelse ikke finner sted, kan kjøper likevel få rettsvern «dersom selger har gjort det han skal og både kan og vil levere, har han krav på betaling, og betaling før levering kan i disse tilfellene ikke likestilles med en kredittytelse.». Høyesterett tok ikke stilling til om overleveringskravet også gjelder i forbrukerkjøp (avsnitt 61).
Vurderingstemaet er altså om selger både kan og vil levere, men forhold på kjøpers side gjør at overlevering ikke har skjedd. Dersom forhold på selgers side «selgers interesse» gjør at levering ikke har funnet sted, kan kjøperens betaling sammenlignes med en kredittytelse. Kjøper vil da ikke ha krav på å få tingen utlevert.
Det er videre antatt at tingen må merkes og individualiseres, dersom det er en generisk eller utbyttbar ting. Kravet er til slik at det skal være klart hvilken gjenstand kjøperen faktisk har ervervet. Det er tilstrekkelig at merkingen av tingen er «normal, lojal og klar».RG-1972-53 [Voldgiftsdom], side 69. Tilgjengelig fra Lovdata Pro (betalingsversjon) her. "Retten antar at en ensidig individualisering, dvs. en individualisering uten kjøperens medvirkning, ifølge eksisterende rettskilder må anerkjennes som tilstrekkelig under forutsetning av at den er normal, lojal og klar. Muligens må det også kreves at individualiseringen har det moment av å være rettslig bindende".
Nærmere om «interesse»-begrepet Begrepet «interesse» har av enkelte forfattere (bl.a. Jens Edvin Skoghøy) blitt kritisert for å være for subjektivt og løst formulert. Skoghøy har foreslått å heller knytte vurderingen til tre kumulative vilkår, som han mener er i tråd med den ovennevnte formuleringen fra Høyesterett:
Den avtale leveringstid må være kommet Selgeren må være klar til å levere, og Det må ikke skyldes selgeren eller forhold som selgeren har risiken for at levering ikke har funnet sted.
Referanser
Kategori: Norsk privatrett