Sysselmann (færøysk: sýslumaður) er en stilling innen politiet på Færøyene, som er innordnet Danmarks politi. Historisk har sysselmannsombudet på Færøyene mye til felles med lensmannsombudet i Norge.
Sysselmannen har både politimyndighet og sivile oppgaver, blant annet jordskifte og ordning av sambruk i utmark, oppsyn med grindhvalfangst, tvangsfullbyrdelse og visse skifteforretninger.
Sysselmannsombudet har blitt skilt fra politiledelsen, som ble organisert i større politidistrikter i 2010, men det er ikke noe hinder for at sysselmannen også kan være politidistriktsleder. Sysselmennene ansettes av politidirektøren (også kalt landfogden) på Færøyene, men politidirektøren skal innhente uttalelse fra Færøyenes landsstyre.Jamfør § 143 tredje ledd i Lov nr. 964 av 26. juni 2020: Retsplejelov for Færøerne: «Forinden indstilling om ansættelse af en polititjenestemand, herunder en polititjenestemand i en ledende stilling, indhenter landfogeden erklæring fra landsstyret.»
Historie mini|upright|Syslene på Færøyene: Streymoy (grønt), Vágar (blått), Eysturoy (rødt), Norðoyar (gult), Sandoy (fiolett) og Suðuroy (turkis).
Færøyene er inndelt i seks sysler: Streymoy, Vágar, Eysturoy, Norðoyar, Sandoy og Suðuroy. Syslene oppstod som tinglag, formentlig helt tilbake i landnåmstiden.
Det er ikke kjent når den norske kongen utpekte de første sysselmennene som sine ombudsmenn på Færøyene, eller hvilken plass sysselmennene hadde i øyenes eldre landskapslov. Sysselmenn er nevnt i Færøyingesaga, men det er usikkert hvor pålitelig dette er.
Kong Magnus Lagabøtes retterbøter fra 1271 fastslo at den nye Gulatingsboken skulle gjelde på Færøyene, men videreførte en egen færøysk landbrukslovgivning. I retterbøtene nevnes kongens sysselmann og hans to lensmenn på Færøyene. Det er uklart om noen av sysselmennene i høy- og senmiddelalderen bodde på øyene.
Sysselmennene ble senere fogdens medhjelpere, først og fremst ved skatteoppkrevingen, som etter gjennomføringen av Magnus Lagabøtes landslov var kommet i fastere former. Den tidligste skriftlige kilden til at tinglagene på Færøyene også hadde hver sin bofaste sysselmann, er et diplom fra 1407, som nevner en sysselmann på Suðuroy.
Tingbøkene fra 1600-tallet viser at sysselmennene i tillegg til skatteoppkrevingen hadde visse ordensoppgaver og ansvaret for å peke ut lagrettemenn. Sysselmannen hadde som en viktig oppgave å kalle inn til de årlige «grannestevnene» (færøysk: grannastevnur) i hver bygd, der reglene for sambruk i utmarken ble bestemt. Sysselmennene var som regel velstående kongsbønder.
Sysselmennene ble fastlønnede statstjenestemenn i 1851. 100 år senere var politiet på Færøyene fortsatt et rent ordenspoliti, der sysselmennene var øverste politimyndighet i hvert syssel, mens politistasjonen i Tórshavn hadde en kommunalt ansatt overpolitibetjent. Sysselmennene fikk ikke krav om politiutdannelse før 1984.
I 1913 ble Streymoy delt, så sysselmannen i Vestmanna betjente Norðurstreymoy og Vágar, mens Suðurstreymoy (unntatt Tórshavn) ble betjent av sysselmannen på Sandoy. Ordningen ble mislikt på Vágar og omgjort få år senere.«Sýslumannsembætið í Vágum (110)» . Løgtingstíðindi sak 193 (1933), s. 280–281. I 1953 ble stillingen som sognefogd i Vágur omgjort til Færøyenes syvende sysselmann, men i 1968 ble Suðuroy ett syssel igjen.
I 2010 ble de seks syslene underlagt tre politidistrikter, så Streymoy, Vágar og Sandoy (midtdistriktet) har samme sysselmann, og Eysturoy og Norðoyar (norddistriktet) har samme. Suðuroy er eneste syssel i sitt politidistrikt.
Referanser
Litteratur
Kategori:Dansk politi Kategori:Politistillinger