Kritiske mineraler og metaller refererer til råmaterialer som er avgjørende for økonomisk utvikling, i enkeltland eller regioner, men som har høy risiko for forsyningsforstyrrelser. Disse materialene er nødvendige i produksjon av teknologi, energi og forsvarsmateriell, og deres tilgjengelighet er avgjørende for bærekraftige og strategiske økonomiske initiativ.
Hvilke materialer som regnes som kritiske, varierer fra land til land, basert på økonomiske behov, geopolitiske forhold og nasjonale ressurser. Dette fører til ulike lister og prioriteringer i forskjellige regioner.
Terminologi og definisjoner
For industrialiserte land refererer de vanlig brukte termene «kritiske mineraler» eller «kritiske råmaterialer» til materialer som er nødvendige for deres strategiske industrier, der det er risiko for forsyningsforstyrrelser.
Minerals Security Partnership (MSP) er en internasjonal organisasjon hvis medlemmer arbeider for å sikre en stabil forsyning av råmaterialer til sine økonomier. Den 5. april 2024 lanserte MSP partnerne Minerals Security Partnership Forum for å styrke samarbeidet om kritiske råmaterialer som er avgjørende for «grønne og digitale omstillinger».
EU Europakommisjonen vurderer kritiske mineraler basert på økonomisk betydning og forsyningsrisiko. Disse inkluderer sjeldne jordarter, kobolt, litium og grafitt. Listen fra 2023 omfatter 34 materialer, fra teknologiske mineraler som gallium og germanium til råvarer som bauksitt og magnesium.
USA Listen over kritiske materialer for 2023 inkluderer materialer som er kritiske for energi, sammen med 50 kritiske mineraler.
Storbritannia Strategien for kritiske mineraler, Resilience for the Future, ble publisert i juli 2022 og oppdatert i mars 2023. Per desember 2023 produserer Storbritannia ingen av de 18 identifiserte kritiske råmaterialene,https://www.hfw.com/app/uploads/2024/04/004438-HFW-CLIENT-GUIDE-The-UK-Critical-Minerals-Strategy.pdf mens en overvåkningsliste over stadig mer kritiske materialer inkluderer iridium, mangan, nikkel, fosfater og ruthenium.
Kina Den 30. november 2023 definerte Kinas nasjonale sikkerhetsdepartement kritiske mineraler som «uunnværlige metallelementer og mineralforekomster som brukes i avanserte industrier, slik som nye materialer, ny energi, neste generasjons informasjonsteknologi, kunstig intelligens, bioteknologi, banebrytende utstyrsproduksjon, nasjonalt forsvar og militærsektorer».
Norge Norges geologiske undersøkelse (NGU) har identifisert forekomster av viktige råmaterialer, som naturlig grafitt, nefelinsyenitt og kvarts. Norge produserer også titanmineraler og har potensial for utvinning av sjeldne jordarter, særlig i Fensfeltet i Telemark.
Regjeringen lanserte i 2023 en ny mineralstrategi med mål om å gjøre Norge til en stabil leverandør av mineraler som støtter det grønne skiftet. Strategien vektlegger bærekraftig forvaltning og samarbeid med EU for å utvikle forsyningskjeder for kritiske råmaterialer.
Internasjonale forhold og forsyningssikkerhet Kina og Russland er blant de største aktørene i globale forsyningskjeder for kritiske mineraler, inkludert sjeldne jordarter, kobolt, nikkel og palladium. Kina står for rundt 70 % av verdens utvinning av sjeldne jordarter og opptil 100 % av prosesseringen, mens Russland er en viktig leverandør av nikkel, titan og andre metaller til europeiske markeder. Mellom mars 2022 og juli 2023 importerte EU kritiske råvarer fra Russland til en verdi av 13,7 milliarder euro. Disse råvarene er sentrale for teknologi, grønn omstilling og forsvarsindustri. miniatyr|Kobolt. Den demokratiske republikken Kongo er verdens største produsent av kobolt, et mineral viktig for batteriproduksjon, mens Chile, Argentina og Bolivia, ofte omtalt som «litiumtriangelet», har noen av verdens største litiumreserver. Disse regionene utgjør viktige leverandører av råmaterialer som har stor betydning for global industri.
Geopolitiske spenninger, handelsrestriksjoner og konsentrasjonen av ressursutvinning i få land påvirker forsyningssikkerheten for kritiske mineraler. Tiltak som EUs Critical Raw Materials Act (CRMA) fra 2023 har som mål å øke selvforsyningen gjennom regional utvinning, prosessering og resirkulering, og sikre stabil tilgang til nødvendige råmaterialer. Samtidig fortsetter handel med kritiske råvarer fra Russland og andre leverandører utenfor Europa å spille en viktig rolle i å dekke EUs behov for råmaterialer.
Norge har også potensial for egenproduksjon, blant annet gjennom forekomster av sjeldne jordarter, men er i likhet med EU avhengig av import for mange kritiske materialer.
Globale utfordringer Den økende etterspørselen etter kritiske mineraler og metaller, drevet av energiovergang og digitalisering, skaper globale utfordringer. Verdensbanken har beregnet at produksjonen av mineraler som litium, grafitt og kobolt må tredobles innen 2050 for å oppfylle klimamålene i Parisavtalen. Utvidet gruvedrift kan gi store miljøbelastninger, inkludert økosystemødeleggelse og høyt vannforbruk i tørkerammede områder.
Geopolitiske spenninger forsterkes av at land som Kina og Russland dominerer produksjon og prosessering av sjeldne jordarter. Dette har blant annet ført til eksportrestriksjoner, som Kinas begrensninger på antimon, gallium og germanium i desember 2024. Internasjonale initiativer som Minerals Security Partnership har som mål å fremme bærekraftige og sikre forsyningskjeder for kritiske mineraler. Samtidig har flere analyser fremhevet at fragmenterte nasjonale strategier og begrenset internasjonal koordinering kan innebære utfordringer for gjennomføringen av slike initiativer.
Referanser
Kategori:Mineralogi Kategori:Materialvitenskap Kategori:Bærekraft