Tredjekultursbarn (engelsk: Third culture kid) er et begrep som brukes om personer som vokste opp i andre land enn sitt opprinnelsesland i hele eller deler av oppveksten, vanligvis på grunn av foreldrenes arbeid. Mange er barn av bistandsarbeidere, diplomater («diplomatbarn»), misjonærer, helsepersonell, forsvarsansatte, næringslivsansatte, journalister og akademikere. Tredjekultursbarn beveger seg mellom kulturer før de har hatt mulighet til å fullt ut utvikle sin personlige og kulturelle identitet.
Begrepets opprinnelse Begrepet ble introdusert av antropologen og sosiologen Ruth Hill Useem (1915–2003) i 1950-årene og har etterhvert blitt et eget forskningsområde, særlig i USA. Useem et al. (1963) beskrev erfaringen som tredjekultursbarn som knyttet til særegne normer for mellommenneskelig atferd, arbeidsrelaterte normer, livsstil og kommunikasjon, og beskrev dette som en tredje kultur som er felles for alle tredjekultursbarn.
Begrepet har i senere år kommet under noe kritikk og til dels blitt erstattet med andre og mer inkluderende begreper og beskrivelser som «globale nomader», «globalt mobile unge» og «barn med internasjonale oppvekstforhold».
Boken Third culture kids (2019) I 2019 ble essaysamlingen Third culture kids utgitt på norsk av Gyldendal Norsk Forlag. Boken inneholder bidrag fra en lang rekke norske samfunnsdebattanter og kulturarbeidere, mange av dem med familiebakgrunn fra land utenfor Norge. Blant bidragsyterne er Jonis Josef, Leo Ajkic, Kamzy Gunaratnam, Marta Tveit, Iselin Shumba, Faten Mahdi Al-Hussaini og Zeshan Shakar.
Referanser
Kategori:Barndom Kategori:Ungdom